De såkalte G7-landa har satt hverandre stevne i Japan, og framstår som om de skulle være verdens ledere. De uttaler seg om hvordan de vil styrke verdensøkonomien, om at de tar avstand fra Kinas politikk i Sør- og Øst-Kinahavet og ikke minst om demokrati og menneskerettigheter. (Se agendaen her.)
En gang i tida var G7 de sju største økonomiene i verden, men det begynner å bli lenge siden. Dette er en klubb av have-beens som later som oim de fortsatt er unge og spreke.
Vi snakker altså om USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Canada. Dette er ikke verdens sju største økonomier. Ifølge IMF snakker vi om økonomi nr. 2, nr. 4, nr. 5, nr. 9, nr. 12 og nr.15, men det er kanskje ikke et så flashy navn?
Denne gjengen av falne storheter fant det på sin plass å lekse opp for Kina, og true Russland, men både de og ikke minst Kinas ledere vet at G7 minus USA har et mindre bruttonasjonalprodukt tilsammen enn Kina har alene! Det er ingen måte disse landa kan får til noen global vekst på uten å samarbeide med Kina.
BRICS-landa har nå et samlet BNP praktisk talt på linje med G7. Men G7 later som om BRICS ikke eksisterer. Ser man på medlemmene ut over USA, så er samtlige i store problemer. Japan fortsetter å stagnere, Tysklands økonomi sliter, ikke minst på grunn av sanksjonene mot Russland, som USA har påtvunget dem. Storbritannia har en slags vekst, men den kommer bare de rikeste til gode. Frankrike har rekordhøy arbeidsløshet, stagnerende industri og et land i opprør. Italia, stakkars Italia, la oss snakke om noe annet. Og Canada har blitt tungt rammet av fallet i oljeprisen.