Skapte begrepet «islamofobi», sier nå «vi tok feil i nesten alt»

0

Den daværende lederen av Storbritannias Equalities and Human Rights Commission (EHRC), Trevor Phillips, publiserte i 1997 en rapport som fikk avgjørende betydning for å knesette begrepet islamofobi i internasjonal politikk. Phillips, som har vært parlamentsmedlem for Labour, var den gangen leder av tenketanken Runnymede Trust. Denne tenketanken bestilte en rapport som fikk navnet Islamophobia: a challenge for us all.

Begrepet «islamofobi» er gått inn i dagligtalen, men det har hele tida blitt kritisert for å være upresist, for å ville blokkere for politisk kritikk eller religionskritikk osv. Denne diskusjonen skal jeg foreløpig la ligge.

Det interessante er at Trevor Phillips nå mener at rapporten fra 1997 «tok feil i nesten alt». I en artikkel i The Times 10. april 2016 skriver han:

Liberal opinion in Britain has, for more than two decades, maintained that most Muslims are just like everyone else… Britain desperately wants to think of its Muslims as versions of the Great British Bake Off winner Nadiya Hussain, or the cheeky-chappie athlete Mo Farah. But thanks to the most detailed and comprehensive survey of British Muslim opinion yet conducted, we now know that just isn’t how it is.

Artikkelen kommer samtidig med at Channel 4 publiserer en ny meningsmåling om holdningene blant muslimer i Storbritannia. Undersøkelsen, som er gjennomført av ICM sier:

  • One in five Muslims in Britain never enter a non-Muslim house;
  • 39 percent of Muslims, male and female, say a woman should always obey her husband;
  • 31 percent of British Muslims support the right of a man to have more than one wife;
  • 52 percent of Muslims do not believe that homosexuality should be legal;
  • 23 percent of Muslims support the introduction of Sharia law rather than the laws laid down by parliament.

På bakgrunn av sine nye data, sier Phillips nå at de viser at det åpner seg «en avgrunn» mellom muslimer og ikke-muslimer i Storbritannia på grunnleggende spørsmål som ekteskap, forholdet mellom kvinner og menn, utdannelse, ytringsfrihet og retten til å bruke vold for å forsvare religionen.

Andre undersøkelser viser at denne kløften er nesten like stor mellom eldre og yngre muslimer som mellom muslimer og ikke-muslimer.

Phillips skriver:

Twenty years ago… I published the report titled Islamophobia: A Challenge for Us All, we thought that the real risk of the arrival of new communities was discrimination against Muslims. Our 1996 survey of recent incidents showed that there was plenty of it around. But we got almost everything else wrong.

Og hva var det så de tok feil av? Phillips sier om det:

We estimated that the Muslim population of the UK would be approaching 2 [million] by 2020. We underestimated by nearly a million. We predicted that the most lethal threat to Muslims would come from racial attacks and social exclusion. We completely failed to foresee the urban conflicts of 2001 that ravaged our northern cities. And of course we didn’t dream of 9/11 and the atrocities in Madrid, Paris, Istanbul, Brussels and London.

For a long time, I too thought that Europe’s Muslims would become like previous waves of migrants, gradually abandoning their ancestral ways, wearing their religious and cultural baggage lightly, and gradually blending into Britain’s diverse identity landscape. I should have known better.

Forhåndsomtalen av programmet og artikkelen til Phillips har allerede ført til en del motreaksjoner fra muslimer og andre i Storbritannia.

Phillips mener at den største motstanden mot å erkjenne det han nå mener er sannheten ikke kommer fra muslimene sjøl, men fra hans egen klasse av middelklasseintellektuelle og mediene:

Oddly, the biggest obstacles we now face in addressing the growth of this nation-within-a-nation are not created by British Muslims themselves. Many of our (distinctly un-diverse) elite political and media classes simply refuse to acknowledge the truth. Any undesirable behaviours are attributed to poverty and alienation. Backing for violent extremism must be the fault of the Americans. Oppression of women is a cultural trait that will fade with time, nothing to do with the true face of Islam.

Uten at jeg skal beskylde Thorbjørn Jagland for å være intellektuell, så kunne vel dette nærmest stå som en kommentar til de siste artiklene til Europarådets president.

Den høyreekstreme britiske islamisten Anjem Choudary har forsåvidt foregrepet Phillps. I 2013 sa han:

«Innevitably, I’m convinced, I’m 100% certain that the sharia will be implemented in America and in Britain one day,» …

«If we have enough authority and power, we are obliged as Muslims to take the power away from the people who have it, and implement sharia law.»

Og det er særlig fra Storbritannia de kommer, alle disse hatprofetene som preker høyreekstrem islamisme på «fredskonferansene» til IslamNet.

Nå gjenstår det å se om det går an å få en fornuftig debatt på grunnlag av artikkelen til Trevor Phillips og de siste meningsmålingene i Storbritannia. Men ikke hold pusten!

 

Forrige artikkelFolket på Island er lei av eliten
Neste artikkelEU-politikken har ødelagt Ukraina og skadet Europa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).