Den delvise avsløringa av skatteparadisene gjennom Panama Papers har fått flere politikere til å «rykke ut», som det heter, for å vise hvor gode de er. SVs Heikki Holmås sier til Vårt Land at hans parti «jobbet knallhardt» i den rødgrønne regjeringa.
Det var en liten revolusjon da vi fikk kjempet igjennom vedtaket om at det skulle utarbeides en positiv liste over hvilke land Norfund kunne investere gjennom, sier Holmås.
Men det spørs om denne «revolusjonen» var så «knallhard» at det gjorde noe.
ABC Nyheter skrev i november 2012:
Tre og et halvt år etter at regjeringen ble anbefalt å stoppe det, sender Norge fortsatt milliarder til næringslivsutvikling i u-land via skatteparadiser. Finansdepartementet har vunnet over utviklingsministeren.
Under overskriften SV godtar at staten sender milliarder til skatteparadiser
følger nettavisa opp samme sak og skriver:
Ifølge (Arvinn Eikeland) Gadgil er situasjonen nå at den SV-ledede utviklingsdelen av utenriksdepartementet godkjenner bruken av visse skatteparadiser.
– Vi er nå i gang med å se på om vi må gjøre mer på det området. Vi må se på hvor effektiv retningslinjene vi ga Norfund er, sier Gadgil.
– Det vi har gitt Norfund instruks om, er at de skal være forsiktige. De får ikke bruke andre skatteparadiser enn de som har en informasjonsavtale med oss, eller er medlem av organisasjonen OECD, sier han.
Mauritius er skatteparadiset Norfund bruker for investeringer i Afrika.
Og slik at det ikke skal være særlig mye rom for tvil, skriver ABC Nyheter seinere: Skattesvik-anklagede bruker statlige Norfund til sitt forsvar:
I et internt notat 8. januar, som ABC Nyheter har fått innsyn i, roper Utenriksdepartementets fagavdeling varsko overfor utviklingsministeren:
«Kommentar: Det er uheldig at Norfunds bruk av hemmeligholdsjurisdiksjoner igjen blir brukt til å forsvare personer som er tiltalt for grovt skattesvik».
Og det var vel fasiten på SVs «lille revolusjon» og «knallharde kamp».
Silkemyk henstilling er kanskje en bedre beskrivelse?