oss 100 kroner!
USAs utenriksminister John Kerry og hans russiske kollega Sergeij Lavrov erklærte 12. februar 2016 at de etter møter i München var kommet fram til en avtale om «våpenhvile i Syria innen ei uke». Avtalen innebærer også muligheten til å få fram mer humanitær hjelp i Syria.
FN-utseningen Staffan de Mistura sa at alle landa som hadde deltatt i samtalene var enige om at de politiske forhandlingene mellom opposisjonen og regjeringa til Bashar al-Assad måtte bli gjenopptatt snarest mulig.
Det er den syriske armeens framgang på bakken, støttet av det russiske flyvåpenet som har utløst denne vendinga i USAs holdning. Washington er redde for at dersom denne framgangen fortsetter, så vil Assad og Russland vinne krigen og knuse Vestens strategi totalt.
Russland på sin side sier at avtale ikke vil stoppe angrepene mot IS og al-Nusra-fronten. Lavrov understreket at våpenhvile ikke vil bety stopp i kampen mot de gruppene som FN har definert som terrorister.
Og Tyrkia truer med bakkeinvasjon. President Recep Erdoğan har drevet et meget høyt spill i Syria og opplever at han nå taper på alle fronter. Den syriske armeens framganger truer med å bryte Tyrkias forsyningslinjer inn i Syria, og det er dem Erdoğan nå ønsker å redde.
Fra NATOs forsvarsministermøte kommer det signaler om at alliansen ønsker å gå med i krigen, men det ble ikke sagt klart hva det eventuelt vil bety. USAs forsvarsminister Ashton Carter stilte klare krav til alliansens medlemmer om at de må bidra. Og Jens Stoltenberg fulgte opp som et ekko.
De jihadistiske terrorgruppene har lidd massive nederlag de siste månedene. Tapene deres rundt Aleppo gjør at de er i ferd med å tape forsyningsveiene, og meldinger går ut på at Syria og Russland har planlagt å ta den såkalte IS-hovedstaden Raqqa.
For Washington haster det derfor å få slutt på kampene, slik at man ikke taper alt. Russland ønsker også å få slutt på krigen, men fortrinnsvis ved at jihadistene kapitulerer.
Saudi Arabia har i likhet med Tyrkia truet med å gå inn i krigen med bakkestyrker. Men i et intervju med tyske Handelsblatt advarer Russlands statsminister Dmitrij Medvedev mot dette og sa at de ulike landa heller burde styrke forhandlingene enn å gjøre noe som «kan skape en verdenskrig».
Det gjenstår derfor å se hva avtalen faktisk fører til. Før 2011 var Syria et av de mest velfungerende landa i Midt-Østen. Mennesker flyktet til landet for å søke trygghet. Snart fem års intervensjonskrig styrt av Vesten, Tyrkia og oljedikaturene har ført til himmelropende lidelser og enorme ødeleggelser. Det syriske folket håper på fred, men til nå har terroristgruppene og deres støttespillere bare sørget for mer krig.
