oss 100 kroner!
Regionalvalget i Frankrike 6.12.2015 ble først og fremst et stort nederlag for eliten. Sofapartiet var det desidert største partiet siden bare 50% av velgerne møtte fram ved urnene. Dernest må valget betegnes som en mistillit til president François Hollande og hans Parti Socialiste (PS), som bare fikk 23% av stemmene. Og ikke minst ble valget en brakseier for Marine le Pen og hennes Front National (FN), som ble største parti med 28% av stemmene og ble størst i seks av tretten regioner.
Republikkens krise
Frankrike har pleid å ha en ganske sterk indre enhet på tross av alle politiske motsetninger. «Man» har tross alt forent seg om republikken, sekularismen og integrasjonen. Men ved de siste valgene har modellen slått sprekker. Ordførervalget i 2014 var et klart tegn på at sosialistpartiet, som er det ene av de to store elitepartiene i Frankrike, hadde mistet taket på velgerne. Partiet led et knusende nederlag og tapte ordføreren i 150 byer.
Det franske sosialistpartiet er et systemparti så godt som noen. Partiet representerer den ypperste franske eliten. Partiet ikke bare godtar, men støtter aktivt og er delaktig i den franske imperialismen i Afrika. Partiet er en av arkitektene for det elitestyrte EU slik vi ser det i dag. Partiets ledere, slik som François Hollande, har gått på eliteuniversitetet Sciences Po, eller Institut d’études politiques de Paris, slik som deres klassefeller i Sarkozys høyreparti UMP.
Eliten i Frankrike, og ikke minst sosialistpartiet har vært blant de fremste arkitektene for Den europeiske union. Med sin elitisme og sin forakt for folket er EU-systemet et ektefødt barn av fransk étatisme og tysk kapital. Men valget viser at det franske folket har denne eliten langt oppe i halsen. En meningsmåling i 2014 var det bare 42% av franske velgere som var positive til euroen.
Vanligvis ville en mistillit til PS slå ut i en oppslutning om det andre systempartiet som nå kaller seg Republikanerne (RP). Men ikke denne gangen. Partiet fikk bare 27% av stemmene, og partileder Nicolas Sarkozy har mange av de samme problemene som Hollande. De to representerer det arrogante elitestyret som velgerne nå vender seg mot. Derfor kalles dette også republikkens krise.
Valgresultatet
Sosialistpartiet dominerte nesten samtlige regioner før dette valget. Nå ble de feid ut. Le Pens FN ble størst i seks av tretten regioner og RP størst i fire (se kart). Enda verre ser det ut for PS hvis man går ned på kretsene (kartet til høyre). Da ser man hvor lite det er igjen av dominansen til PS. Og ikke bare det, men enda mer katastrofalt, man ser hvordan hele industribeltet i nord, der PS og i sin tid det franske kommunistpartiet hadde sine sterkeste bastioner, nå er tatt over av Front National.
Dette må være et mene tekel for det som måtte være igjen av fransk venstreside. Front National har tatt over store deler av den franske arbeiderklassen (i hvert fall de som gidder å stemme). Og det skjer til tross for at FN i store og viktige økonomiske saker står støtt på kapitaleiernes side mot arbeiderne. FN er imot nasjonale streiker, er tilhenger av storstilt privatisering og vil senke skattene for de rike, bare for å nevne noe.
Foreløpige tall viser at de grønne fikk 4,5%, venstrefronten 7% og ytre venstre 2%. Det kan finnes interessante detaljer her som ikke er synlige ved første oversikt. Men det er vel ganske trygt å konkludere med at fransk venstreside ikke har noe alternativ som har klart å ta opp kampen mot ytre høyre i arbeiderdistriktene.
Hva vinner FN på?
Front National var under stifteren Jean-Marie le Pen et reint rasistisk parti, og de røttene er ikke fjernet, sjøl om datteren Marine le Pen har prøvd å gjøre partiet mer stuereint, blant annet i bitter strid med faren. Nå vant hun og niesen hennes, Marion Maréchal-Le Pen, hver sin region. Partiet vinner naturligvis på økende skepsis i Frankrike mot immigrasjonen, men de vinner kanskje vel så mye på agitasjon mot den upopulære eliten og mot EU.
Den økonomiske krisa er grunnlaget for framgangen til FN. Partiet er imot euroen og mot den overnasjonaliteten som EU representerer. Partiet er også motstander av sanksjonene mot Russland, som rammer fransk industri hardt, og det er imot franske militæreventyr i utlandet, som Libya og Syria. FN markerer seg som en motstander av globalisering og deriblant TTIP.
Kort sagt, FN vinner mye på at det ikke finnes ei virkelig venstreside som på et arbeiderklassegrunnlag kunne ha tatt opp kampen mot kapitalen og eliten nettopp på disse områdene.
Regionalvalget i Frankrike er derfor vel så mye et monument over venstresidas elendighet som over styrken til ytre høyre. Problemet er at store deler av det som kunne ha vært ei venstreside er infisert av elitens elitetenkning og europeiske drømmer.
—
Les også:
Frankrike: – Delvis suspendering av Menneskerettskonvensjonen
EU: Enheten slår sprekker, folk snubler mot utgangen.
