– Flyktningekrisa er imperialismens krise

0
Bombet skole i Syria (Human Rights Watch)

T. J. Petrowski er en kanadisk blogger. Han er medlem av Communist Party of Canada, og sentralkomiteen i Young Communist League of Canada. Han har skrevet en artikkel om flyktningekrisa og krisa i imperialismen som er vel verdt å lese. Artikkelen Refugee Crisis Is a Crisis of Imperialism tar utgangspunkt i det hjerteskjærende bildet av den lille gutten Aylan Kurdi som døde på stranda. Dette har også rystet kanadisk opinion.

In Canada, the leaders of the Liberal and New Democratic parties have used the news of Kurdi’s tragic death, along with the deaths of his five-year-old brother and his mother, to criticize the Harper Government’s response to the Syrian refugee crisis. Trudeau and Mulcair have called on Canada to accept more Syrian refugees, while the Harper Government, with its lust for military action, insists on more illegal bombing raids in Syria and Iraq as the solution to the surge of Syrian refugees.

Men som Petrowski peker på, så ligger årsaken til flyktningekrisa i Vestens evigvarende kriger mot folkene i Midt-Østen, Sentral-Asia og Afrika.

Wherever the U.S. and its imperialist allies have intervened, whether through direct military action or indirect proxy wars, economic sabotage, and coups, in the name of “democracy”, the “War on Terror”, or the “responsibility to protect”, death and despair have been forced upon millions of innocent people, who have been left no other choice than to abandon their native lands to embark on a dangerous future of desperate struggle.

In Afghanistan, Iraq, Libya, Syria, Yemen, Pakistan, Somalia, Mali, Korea, Vietnam, East Timor, Sudan, Ukraine, and elsewhere the livelihoods of millions have been destroyed by the forces of U.S. and Western imperialism.

Han tar for seg eksempelet Libya. Som norske lesere vet, gikk den «rødgrønne» regjeringa og Norge i spissen for å bombe og ødelegge Libya. Vi er dermed medskyldige i den situasjonen landet nå er i.

Prior to the 2011 U.S./NATO intervention, Libya was among the wealthiest and most stable countries in Africa, with the continent’s highest standard of living. Housing was enshrined as a human right, education and healthcare services were free for all citizens, and the country was pushing to establish an African currency linked to gold to help end the endless cycle of debt and impoverishment of the African masses by Western imperialism. Under the cloak of the United Nations, Western imperialism, using the pretext of protecting the people of Libya from Gaddafi’s murderous rule, launched airstrikes on Libya and allied themselves with al-Qaeda in the Islamic Maghreb and other Libyan extremists. NATO airstrikes killed hundreds of civilians and forced Libya back into the Stone Age; Gaddafi was mercilessly tortured and murdered by the rebels. Thousands have been killed as rival tribal and extremist factions, some now allied with ISIS, battling for control of the country.

Og Syria blir et Libya 2.0. Det er den samme imperialistiske strategien, den samme totale forakten for «de andres» liv og livsbetingelser, den samme troen på vår rett til å bombe og drepe der det måtte passe oss som har ført til katastrofen i Syria. Og som har skapt flyktningekatastrofen. Petrowski konkluderer:

U.S. and Western imperialism is the root cause of the “refugee crisis”. Everyday men, women, and children are killed by U.S. drone strikes in Pakistan, U.S. and Western-backed militias in Afghanistan, Syria, and Somalia, European and North American mining and oil conglomerates in Central and Western Africa, or are starved to death in Yemen by the U.S.-backed Arab blockade of the country. Until the genocidal aims of U.S. imperialism, with the support of Canada, Australia, the European Union, and regional allies, are defeated, the “War on Terror” will continue to make life too unbearable for working people in Asia, Africa, and the Middle East to remain in their home countries.

Min kommentar: Hvis du blir rystet over flyktningenes desperate situasjon, slik ethvert anstendig menneske blir, så må du innse at Norge, Canada og andre vestlige land, under ledelse av USA, er skyld i at landene deres blir ødelagt og at flyktningene flykter. Hvis man ikke bekjemper årsaken, vil problemene bare fortsette og nye millioner blir drept eller drevet på flukt. Så hva blir det til? Skal vi snart få en anti-krigsbevegelse på beina? Eller skal vi stilltiende godta at vårt land er med på denne galskapen?

Forrige artikkelFlyktningekrisa: Kaos og handlingslammelse i EU
Neste artikkel– Vi overser effekten av 657 norske bomber over Libya
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).