Innenriksdepartementet i Makedonia meldte 9. mai 2015 at det var væpnede kamper mellom makedonsk politi og «en utenlandsk terrorgruppe» i byen Kumanovo i den nordvestlige delen av landet. På morgenen 10. mai sa man at fem politifolk var drept og over 30 såret, skriver International Business Times.
Innenriksdepartementet var innledeningsvis lite villig til å identifisere gruppa, men sa at det var veltrente terrorister som hadde kommet ulovlig inn fra et naboland for å gjennomføre terroraksjoner. Det skal også ha vært sivile ofre, skriver Inserbia.info. Denne nettavisa meldte kort etter at den væpnede gruppa hadde bestått av 70 folk og at 27 av dem hadde overgitt seg, mens resten var blitt drept.
Det gir ingen høye odds å tippe på at dette dreier seg om ei albansk gruppe fra den paramilitære organisasjonen UCK. Kumanovo ligger i en region med stor albansk befolkning, og det er ikke første gang det er væpnet kamp i området. I 2001 var det et omfattende væpnet opprør i denne regionen. Da pågikk kampene rundt byen Tetovo, noe lenger vest, og Kumanovo. Det begynte som bakhold der UCK drepte og lemlestet politifolk, men Makedonia svarte med militære styrker og det kom til regulære kamphandlinger.
Oppdelinga av Jugoslavia og NATOs forbrytelser
I 1992 utga jeg boka Vargtid – eller myten om en fredelig verdensorden. Der skrev jeg:
Da Berlinmuren brast natta til 10. november 1989, var det Jaltaavtalen som ble revet ned, for seinere å bli solgt bitvis med graffiti på av fortausselgerne ved Brandenburger-porten….
Og det er ikke bare Jalta som ligger der i murpussen etter Berlinmuren. I ruinene av det Jugoslavia som ikke lenger finnes, ligger også en betydelig del av resultatene av den forrige imperialistiske krigen i Europa.
Jeg tok opp denne tråden i artikkelen Krig i vår tid i 1999, der jeg skrev:
Aldri før i imperialismens historie har et så stort område vært klart for gjenoppdeling. Dette skaper en ustabilitet så voldsom at kriger ikke er til å unngå. Og særlig når USAs seier i den kalde krigen har erstattet terrorballansen med en terrorubalanse, viser det seg at kriger har kommet på løpende bånd i det som angivelig skulle være en ny æra av fred og sikkerhet. Dessverre er det ingen grunn til å tro at dette slutter med NATO-alliansens angrepskrig mot Jugoslavia.
Krigen i Ukraina i det tidligere Sovjetunionen og krigene i Irak, Syria og Libya i det tidligere Osmanske riket viser at jeg dessverre hadde rett.
På Balkan spilte NATO det etniske kortet og det religiøse kortet for å sette folk opp mot hverandre i broderkriger som parterte det tidligere så velfungerende Jugoslavia og gjøre det om til lydriker under NATO pluss et isolert og utarmet Serbia.
Donald Horowitz, en ledende ekspert på nasjonalisme og etnisk konflikt, sa at: «Anført av Tyskland ble den europeiske og amerikanske anerkjennelsen av de tidligere jugoslaviske republikkene gjennomført uten hensyn til internasjonal rett.»
En konflikt NATO utnyttet til fulle i sine krigsforbryterske kriger var den albanske. Albanerne var i flertall i den serbiske regionen Kosovo, og den storserbiske sjåvinismen til Slobodan Milosevic og Serbias undertrykking av albanerne ga NATO det påskuddet man trengte til å utløse krigen.
Norge deltok i 1999 i sin første angrepskrig siden middelalderen. Vi deltok under ledelse av en angivelig kristelig statsminister og en angivelig kristelig utenriksminister. Påskuddet for å gå til denne krigen var å hindre en menneskelig katastrofe, resultatet var å skape en større, dypere og langvarig katastrofe. Ved å kaste NATOs enorme slagkraft inn på den ene sida i en borgerkrig, forsterket man ytterligere de etniske konfliktene og skapte et nytt folk i landflyktighet. Man skulle angivelig sikre Kosovo som flerkulturell provins og fjerne grunnlaget for etnisk forfølgelse. Men under NATO-paraplyen drev albanske sjåvinister etnisk rensing mot serberne slik serbiske sjåvinister hadde drevet mot albanerne. Slik måtte det bli, og det var det enkelt å se på forhånd.
USA hadde stemplet den paramilitære albanske organisasjonen UCK som en terrororganisasjon, men det forhindret ikke amerikanerne fra å samarbeide nært med organisasjonen og behandle dens ledere som statsmenn.
Løsrivelsen av Kosovo fra Serbia i 2008 som ble godkjent av USA med vasaller, var et utvilsomt brudd på folkeretten. Det finnes avgjort grunn til å kritisere Russlands anneksjon av Krim, men gjør man det, slik jeg gjør, må man også kritisere løsrivelsen av Kosovo. Men USA bruker en logikk ett sted og den motsatte logikken et annet sted, og de tamme apekattene deres hopper etter og later som om de har prinsipper. Og i Kosovo sikret USA seg en av sine framskutte baser mot Russland og Midtøsten, nemlig Camp Bondsteel.
Å lage stater basert på etnisitet i det tidligere Jugoslavia, var gal manns verk, noe dette kartet viser:
Kartet viser også den albanske minoriteten i Makedonia, og det er den konflikten som har blusset opp nå. Det mest sannsynlige er at den væpna gruppa som gjennomførte terroraksjonen i Kumanovo kom fra Kosovo. Krigsforbryteren og den tidligere UCK-lederen Hashim Thaçi er utenriksminister og visestatsminister i den nåværende regjeringa i Kosovo. I 2010 la den sveitsiske senatoren Dick Marty fram en rapport på vegne av Europarådet der han knyttet Thaçi til organisert kriminalitet, deriblant omfattende narkotikatrafikk. Nåværende visepresident i USA, Joe Biden, kalte derimot Thaçi for «Kosovos George Washington».
The Guardian meldte i 2014 at undersøkelser fra EU hadde avdekket sterke forbindelser mellom den nåværende regjeringa i Pristina til henholdsvis CIA og morderbander i Kosovo.
Det ville ikke være en bombe (!) om det skulle vise seg at det var Thaçi og hans folk som står bak terrorangrepet i Makedonia.