Norges ansvar for katastrofen i Middelhavet

0
Ola Tunander blir intervjuet for Ny Tid

I et innlegg i avisa Ny Tid skriver Ola Tunander under overskriften Norges ansvar for katastrofen i Middelhavet:

Norge har et direkte ansvar for flyktningkatastrofen i Middelhavet. NATOs bombekrig i 2011 ble ledet av USA, Storbritannia og Frankrike, men Danmark og Norge sto innledningsvis for en tredjedel av bombingen. Bombekrigen ødela Libya som statsmakt. Landet består i dag av lokale armeer, mafialiknende strukturer og islamistiske styrker, som alle forsøker å forsørge seg gjennom en massiv menneskehandel, der store mengder flyktninger sendes ut på synkende skip. Denne virksomheten hadde blitt bedrevet i over ti år, men den ble stoppet av Libyas daværende leder Muammar Gaddafi. Dette var en avgjørende årsak til krigen. Via en avtale med Italia i 2008, som i praksis trådte i kraft i 2009, hadde Gaddafi gått med på å stoppe menneskesmuglingen fra byer som Benghazi og Misrata, som ga smuglerne inntekter på titalls – om ikke hundretalls – millioner. Gaddafi tok fra dem denne rikdommen, og mobiliseringen mot ham kom kort tid etter.

Tunander er forskningsprofessor ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO).

Faste lesere av steigan.no vil kjenne igjen argumentasjonen til Tunander, slik som her i min artikkel fra 21. april 2015 under tittelen Norges ansvar for katastrofen i Middelhavet.

Tunander avslutter slik:

Norske massemedier diskuterer hva man skal gjøre med de tusenvis av mennesker som dør i Middelhavet – men vi diskuterer ikke det faktum at vi er direkte medskyldige i at de dør.

Les hele artikkelen her.

Eller som jeg spurte i artikkelen Tallet er ikke 10.000, det er 16 millioner:

Hvofor gjør dere ingenting for å stoppe disse krigene som gjør folk til flyktninger? Hvorfor støtter dere disse krigene som gjør folk til flyktninger? I

 

 

 

Forrige artikkelRusserskrekk og folkeskikk
Neste artikkelUkraina – fra Maidan til økonomisk sammenbrudd
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).