oss 100 kroner!
Under det såkalte Maidan-opprøret i Kiev tok demonstranter kontrollen over rådhuset i byen og hengte store portretter av Stepan Bandera over inngangen og inne i bygningen. Etter hvert begynte man å se disse portrettene over alt på Maidan sammen med det rød-svarte flagget som brukes av forskjellige høyreekstreme grupper i Ukraina, som alle regner seg som de rette etterkommerne av Organisasjonen av Ukrainske Nasjonalister (OUN) og den karismatiske lederen Stepan Bandera. Før dette skjedde var Bandera og hans organisasjon knapt kjent for folk utenfor Ukraina. Hvem var han og hva sto han for?
Den polsk-tyske forskeren Grzegorz Rossoliski-Liebe har studert den ukrainske fascismens historie, og spesielt Stepan Bandera og OUN, og ga i 2014 ut boka «The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist. Fascism, Genocide, and Cult».
Boka er en detaljert historisk fortelling om OUN og Ukrainian Insurgent Army (UPA) og deres forhold til nazi-Tyskland, om deres oppfatninger om den ukrainske staten og ukrainsk identitet. Den beskriver også utviklinga av myten omkring Stepan Bandera og OUN etter krigen og i det etter-sovjetiske vestlige Ukraina.
Forfatteren møtte mye motstand under arbeidet med boka, ikke minst da han holdt forelesninger om arbeidet sitt i Ukraina i 2012. Høyreekstreme grupper som Svoboda gjennomførte voldelige demonstrasjoner fordi Rossoliski-Liebe karakteriserte Bandera og OUN som fascister. Tre av fire forelesninger måtte avlyses på grunn av trusler og vold.
Men hans arbeid dokumenterer grundig at OUN og Bandera imiterte de italienske fascistene og de tyske nazistene, samarbeidet med dem og forberedte en «nasjonal revolusjon» av fascistisk type, slik som i Jozef Tisos Slovakia og Ante Pavelić‘ Kroatia. De propaganderte er eksklusiv nasjonalisme som tok sikte på å undertrykke andre etniske grupper, slik som polakker, jøder og russere. Bevegelsen var totalitær, anti-demokratisk og så for seg et diktatorisk regime basert på et ettpartisystem under ledelse av en karismatisk Führer, nemlig Stepan Bandera.
Det var Bandera som radikaliserte OUN og innførte politisk terror på 1930-tallet. Under hans ledelse spesialiserte OUN seg på mordbrann, bankran og politiske likvideringer rettet mot representanter for den polske staten, slik som innenriksminister Bronisław Pieracki. De myrdet også ukrainere som ble oppfattet som forrædere mot saka, deriblant også medlemmer av OUN. Rossoliski-Liebe analyserer rettssakene mot OUN i 1935–36 og viser hvordan Bandera og hans folk brukte dem som en politisk plattform, at de brukte den fascistiske hilsenen «Slava Ukrayini!» (Ære til Ukraina!) og en hilsen med hevet arm som etterliknet en «Heil Hitler»-hilsen. Fascisten Oleh Lyashko som sitter i Verkhovna Rada i dag, og hvis parti utgjør en del av regjeringskoalisjonen bruker «Ære til Ukraina!» sammen med «Heng kommunistene!»
Hva var OUNs og Banderas forhold til folkemord? Rossoliski-Liebe viser at ukrainske nasjonalister som var blitt trent av tyske Wehrmacht så tidlig som i 1941 deltok i invasjonen av Sovjetunionen i bataljonene Nachtigall og Roland. De etablerte en militia som hjalp de tsyke nazistene med å identifisere jøder og polakker, noe som førte til de forferdelige pogromene i juli 1941, slik som i Jedwabne i det nordøstlige Polen, der ikke så mye polakker, men først og fremst jøder, ble massakrert av sine ukrainske naboer.
Yaroslav Stetsko erklærte den ukrainske staten med Bandera som fører og sendte brev til Hitler, Mussolini og Franco der han ba om at denne staten måtte bli anerkjent som en del av «det nye Europa». Kort etter argumenterte han for at Ukraina burde overta «de tyske metodene for å utrydde jødedommen i Ukraina». OUN-lederne planla en «nasjonal revolusjon» som skulle utrydde «muskovitter, jøder, fremmede og polakker». OUN og dens militære fløy UPA hjalp tyskerne med å utrydde jøder og gjennomførte etnisk rensing av polske landsbyer i Volhynia og Galicia, og de hjalp til med å jage og fange de siste jødene som hadde gjemt seg i skogene.
Nazi-Tyskland hadde andre planer for Ukraina enn OUN og Bandera ble tatt til fange av tyskerne satt i en priviligert del av Sachsenhausen. Dette har fått ukrainske nasjonalister til å hevde at han var «motstander av nazismen», men det er det ingen dekning for. Hans politiske budskap og hans politiske handlinger, inkludert massakrene og pogromene, var nazisme av reineste slag. Men hans planer var ikke i tråd med Hitlers, derfor ble han internert, slik som for eksempel Horia Sima, leder av Jerngarden, ble.
Rossoliski-Liebe viser at arbeidet med å hvitvaske Bandera og OUN begynte så tidlig som i 1943, da de ukrainske fascistene så at de allierte kom til å vinne krigen. Spesielt har denne hvitvaskinga skapt en plattform for ukrainske fascisme i USA og Canada, der den ukrainske diasporaen er sterkt preget av Banderas og OUNs tenkning. Bandera gjorde aldri avbikt, han forble fascist til sin død.
I det vestlige Ukraina ble Bandera regnet som nasjonal helt av en del av befolkninga, og etter at han ble myrdet i München, ble han regnet som martyr. Dyrkinga av Bandera er nå en del av den fascistiske kulten i Ukraina. OUN og UPA hylles som nasjonale helter. Man holder fakkelopptog med bilder av Bandera, den svartrøde fanen og hyllester til SS-Galizien. Lenge før Maidan-opprøret er det også blitt opprettet monumenter til ære for disse fascistene og folkemorderne i det vestlige Ukraina. Det var president Viktor Jusjtsjenko som gjorde Stepan Bandera til nasjonal helt i 2010.
Hyllest til fascistene i lovs form
9. april 2015 vedtok Verkhovna Rada, Ukrainas parlament, å forby kommunistiske symboler og propaganda for kommunismen. Alle byer, gater, steder, plasser m.m. som er oppkalt etter kommunister skal skifte navn. Monumenter over kommunister, som ikke allerede er blitt ødelagt av fascistiske bøller, skal ødelegges.
Dette skriver Solidarity with the Antifascist Resistance in Ukraine.
In order to justify this legislation, the ruling parties have resorted to the trick of equating Communism and Nazism. … Of course, the condemnation of Nazism is just a fig leave, as in the same breath, the Rada passed the law “On Legal Status and to commemorate fighters for Ukraine’s independence in the twentieth century.” This law lists dozens of organisations which are recognised as Ukranian freedom fighters, including those which collaborated with the Nazis and carried out massacres of Jews, Poles and others, like the Organisation of Ukrainian Nationalists and the Ukrainian Insurgent Army. Their symbols are widely used by far-right organisations and paramilitary fascists organisations which are now part of the state apparatus.
Så mens man liksom fordømmer nazismen, så hyller man nazistiske og fascistiske personer og grupper som har begått forbrytelser mot menneskeheten. Make no mistake: Når man i Ukraina snakker om å «fordømme nazismen», så mener man den tyske, ikke den ukrainske!
Ikke bare det, men fra nå av er disse fascistiske kreftene beskyttet av loven:
Public denial of the legitimacy of the struggle for the independence of Ukraine in the twentieth century recognized insult to the memory of fighters for independence of Ukraine in the XX century constitutes disparagement of the Ukrainian people and is illegal.
Det er heretter forbudt å kritisere de fascistiske personene og organisasjonene som har spilt en rolle i Ukrainas historie. «Forbudet» mot nazismen er altså en finte. Den virkelige hensikten var å forby kommunismen og hylle fascismen. Straffen for propaganda for kommunismen og produksjon av kommunistiske symboler vil ligge på mellom 5 og 10 års fengsel.
Loven ble foreslått av fascisten Oleh Liashko, og den ble vedtatt kort etter at fascisten Dmitro Jarosj ble oppnevnt til rådgiver for generalstabssjefen.
Den ukrainske fascismen i Canada og USA
At USA støtter fascister og nazister er man etter hvert blitt vant med. Den fascistiske delen av den ukrainske diasporaen i USA er da også sterk, og har vært en sentral brikke i State Departments forberedelser til og styring av kuppet i Kiev i februar 2014. Men at Canada nå sender tropper til Ukraina og er så aktiv i sin støtte til det høyreesktreme regimet i Kiev kommer sikkert som en overraskelse på mange.
Men faktum er at den ukrainske diasporaen i Canada er sterkt infiltrert av OUN-fascister. Den ukrainske diasporaen omfatter 1,2 millioner mennesker i Canada, og fascistene har jobbet hardt, i samarbeid med de canadiske etterretningstjenestene for å sikre seg en sterk posisjon blant dem. Regjeringa til den konservative Stephen Harper samarbeider tett med disse fascistiske gruppene. Harper har gitt skattefritak for Army SOS, som samarbeider med Ukrainian Canadian Congress om å sende våpen til den fascistiske Azov-brigaden.
Mark Mackinnon omtaler dette i The Globe and The Mail som Canadas ikke-erklærte krig. Han nevner at Kyiv Post oppgir Stephen Harper som en av de ti viktigste støttespillerne for Ukraina internasjonalt. Og han forteller om hvordan det helt åpent sendes våpen og militært utstyr fra Canada til fascistiske grupperinger i Ukraina.
Norge og den ukrainske fascismen
Det er dette den norske regjeringa med Erna Solberg og Børge Brende i spissen støtter. Et regime med fascistiske regjeringsmedlemmer, med fascistiske bataljoner i Nasjonalgarden og der fascistiske massemordere er opphøyd til nasjonale helter, som det er forbudt ved lov å kritisere, dette er de politiske kreftene den blå regjeringa skal gi hundrevis av millioner norske skattekroner til. Og det er dette regimet Jens Stoltenberg og NATO ruster til krig mot Russland.
