EU viser vei: I Baltikum feires nazi-veteraner som helter

0
Marsj for Latvias Waffen SS i Riga

Jeg meldte for fem dager siden at Latviere hedret sine nazi-styrker i minnemarsj i Riga. Og jeg burde ha føyd til at Latvia nå har presidentvervet i EU for denne perioden. Så fredsprisvinner EU er knyttet direkte til dette.

Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver at det i hele Baltikum finnes en ny kult knyttet til veteranene i Waffen-SS. EU vender det blinde øyet til denne aktiviteten liksom overfor de høyreekstreme militsene i Ukraina. Efraim Zuroff fra Simon Wiesenthal-senteret advarer mot en farlig blanding av anti-russiske og anti-semittiske fordommer.

Zuroff har besøkt de baltiske statene og sier til Deutsche Wirtschafts Nacrichten:

De latviske SS-medlemmene deltok i Holocaust. Forut for Holocaust hadde flere av disse folkene tilhørt de latviske sikkerhetsstyrkene og myrdet jøder på rekke og rad. Disse mordene begikk de før de gikk inn i Waffen SS. Etter at de gikk inn der kjempet de mot Sovjet. De er antirussiske, antisemittiske og grunnleggende rasistisk innstilt.

Jeg har tatt opp dette tidligere i forbindelse med en artikkel av Dovid Katz fra Vilnius:

Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skriver for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:

Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.

Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.

Fra det norske Holocaust-senteret hører vi derimot ikke et ord om dette.

Forrige artikkelUkrainsk giftpille bringer USA og Russland nærmere en krig
Neste artikkelMindre vinteris i Arktis enn noen gang
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).