oss 100 kroner!
Jeg meldte for fem dager siden at Latviere hedret sine nazi-styrker i minnemarsj i Riga. Og jeg burde ha føyd til at Latvia nå har presidentvervet i EU for denne perioden. Så fredsprisvinner EU er knyttet direkte til dette.
Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver at det i hele Baltikum finnes en ny kult knyttet til veteranene i Waffen-SS. EU vender det blinde øyet til denne aktiviteten liksom overfor de høyreekstreme militsene i Ukraina. Efraim Zuroff fra Simon Wiesenthal-senteret advarer mot en farlig blanding av anti-russiske og anti-semittiske fordommer.
Zuroff har besøkt de baltiske statene og sier til Deutsche Wirtschafts Nacrichten:
De latviske SS-medlemmene deltok i Holocaust. Forut for Holocaust hadde flere av disse folkene tilhørt de latviske sikkerhetsstyrkene og myrdet jøder på rekke og rad. Disse mordene begikk de før de gikk inn i Waffen SS. Etter at de gikk inn der kjempet de mot Sovjet. De er antirussiske, antisemittiske og grunnleggende rasistisk innstilt.
Jeg har tatt opp dette tidligere i forbindelse med en artikkel av Dovid Katz fra Vilnius:
Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skriver for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:
Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust på jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.
Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.
Fra det norske Holocaust-senteret hører vi derimot ikke et ord om dette.
