Nord-Italia er på knærne etter gjentatt katastrofenedbør

0

I fem omganger har den italienske blomsterrivieraen blitt hjemsøkt av voldsomme «vannbomber» fra himmelen. Elva Po går over sine bredder. Milano, Genova, Parma, Alessandria og andre byer er hardt rammet. Katastrofale forhold i provinsene Liguria, Piemonte og Lombardia. Folk er blitt drept og skadet og enorme verdier er gått tapt. I Nord-Italia beskrives situasjonen som vanvittig. I Alessandria har elva Bormida steget 9 meter. Det har aldri skjedd før.

maltempo nord-italia

Se bildeserie.

Katastroferegn for tredje året på rad

25. oktober 2011 ble de vakre småbyene i Cinqueterre, som står på UNESCOs liste, rammet av et regnvær som i løpet av få timer slapp ned 580 mm nedbør, eller rundt regnet en fjerdedel av årsnedbøren i Bergen!

4. november 2011 ble Genova rammet av en tilsvarende regnbombe på 500 mm nedbør i løpet av noen få timer. Seks mennesker ble drept. I alt ble Italia rammet fem ganger av katastroferegn i 2011. Både regnmengdene og voldsomheten i uværet er helt utenom hva som kan kalles normalt.

440 millimeter nedbør på Sardinia – 16 drepte

18. november 2013 falt det 440 millimeter nedbør på Sardinia, det er like mye som seks måneders vanlig nedbør. Det var syklonen Cleopatra som feide over øya og la død og ødeleggelse etter seg.

Broer, veier og hus ble ødelagt. Myndighetene erklærte unntakstilstand.

Kald sommer – varm høst

Italia hadde en kald og regnvåt sommer. Vindrueavlingene blir redusert og for olivendyrkerne er det mange steder snakk om et produksjonstap på 75%, hvis olivenhøstinga da ikke uteblir helt. Mange oljemøller blir ikke en gang åpnet for sesongen, fordi avlingene er så små. Men sommeren var kald har oktober hatt sommervarme. Og så kommer vannbombene. I november 2014 er det registrert inntil 320 mm nedbør på fire timer, det vil si nesten halvparten av Oslos årsnedbør.

Global oppvarming

Klimatolog Giampiero Maracchi sier til La Repubblica 1. februar 2014:

Det er ingen tvil om at den økte nedbørintensiteten er et resultat av klimaendringene. Verdenshavene blir stadig varmere og dette gjør at det bygges opp mer energi i disse vannmassene og at det blir mer vanndamp i atmosfæren. Disse to grunnleggende elementene er det som bygger opp vannbombene.

Han nevnte også et tredje element som har med global oppvarming å gjøre og som forsterker nedbøren i Middelhavsområdet, og det er endringene i jetstrømmene. Nå har de lagt seg slik at de dirigerer mer fuktig atlanterhavsluft og flere lavtrykk inn over Middelhavet.

Jetstrømmene er hurtige, smale strømmer av luft i atmosfæren. De ligger i en høyde av 7–17 kilometer over jordoverflaten og de har hastigheter mellom 70 og 150 km/t. Under normale værforhold blokkerer jetstrømmene den kalde lufta fra Arktis, slik at den ikke kan strømme sørover.

Men de seinere årene har vi sett at jetstrømmene oppfører seg unormalt. De brytes opp på en annen måte enn vi er vant til og i Europa har de ligget mye lenger sør enn normalt. Det har for eksempel gjort at Sør-Europa har fått et nærmest atlantisk værlag med ekstreme nedbørmengder, mens høytrykket har ligget konstant over Grønland og Russland. Det siste ga i 2013 sommertemperaturer i Finnmark som enkelte ganger var høyere enn i Roma.

Forrige artikkelFörtryck och mångkulturalism eller Söndra och härska
Neste artikkelOljen som bekymring
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).