I august 2009 gjenomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!
Kina innhenter USA – og går forbi
I boka Sammenbruddet så jeg på den voldsomme forandringen av styrkeforholdene mellom stormaktene som har pågått de siste årene og som faktisk bare styrkes av den økonomiske krisa. Dette handler først og fremst om Kinas framvekst som en mulig ny supermakt i konkurranse med USA.
Her er noen klassiske eksempler som viser hvordan Kina rykker fram og forbi.
Verdens største økonomier
Det er flere måter å måle størrelsen på et lands økonomi på. En måte som er blitt svært utbredt er å se på bruttonasjonalprodukt basert på kjøpekraftsparitet, på godt norsk: hva man får for pengene. Målt på denne måten er Kina raskt på vei til å ta igjen USA som verdens største økonomi. I 2012 utgjorde USAs økonomi 19,4% av verdens BNP, mens Kinas utgjorde 14,8%. (Kilde: Wikipedia, 2014) I en rapport fra IMF hevdes det at Kina kan komme til å ta igjen USA allerede i 2016. (Jeg tror det er litt i overkant og holder på mitt tips om at det skjer i 2020.)
Bilproduksjon
Bilen har vært sjølve symbolet på den amerikanske økonomien, og USA har vært verdens bilfabrikk nummer én. Den tida er slutt. Nå er Kina verdens ubestridte ener innen bilproduksjon. Da jeg møtte borgermesteren i Shanghai i 1981 sa han at han drømte om at hver kineser skulle ha sin egen bil. For meg lød det mer som et mareritt enn som en drøm, men skulle Kina oppnå samme biltetthet som USA, ville antall kjøretøyer i verden måtte dobles. Kina produserer nå 22,9% av verdens kjøretøyer mot USAs 12,2%. I 2000 produserte Kina bare en femtedel av det Japan produserte, i 2012 produserte Kina det dobbelte av Japan. Her har maktskiftet skjedd fort. (Kilde Wikipedia, 2014)
Største havner
Som verdens største eksportnasjon trenger Kina å frakte varene til markedene i Vesten, og det foregår i første rekke med skip. Derfor har Kina bygd opp sine havner til å bli noen av verdens største og travleste. Den eneste europeiske havna som kan måle seg med de kinesiske havnene er Rotterdam. Men kineserne er leie av at deres skip må ligge og vente på kaiplass i den nederlandsk havna, så de har kjøpt havnerettighetene i den greske havnebyen Pireus for 35 år. Målet er å bygge ei havn der med større kapasitet enn Rotterdam. Av verdens ti største havner ligger sju stykker i Kina, ingen i USA. Wikipedia, 2014:
Kina satser også på havner andre steder, og det handler først og fremst om handel.
Høyhastighetstog
Et område der Kina satser mer enn noe annet land i verden er utbygging av et nett med høyhastighetstog. Her er ikke USA en gang med i konkurransen. Hvis vi regner med både de høyhastighetsbanene som er i drift og de som er under bygging, så ligger 64% av verdens høyhastighetsbaner i Kina (etter antall kilometer bane). (Wikipedia, 2014)
Jadekaninen har landet
Kina har et måneutforskingsprogram so er oppkalt etter den kinesiske månegudinnen Chang-e. 15.12.2013 landet romfartøyet Chang-e-3 på månen og plasserte ut det lille kjøretøyet Yutu, jadekaninen, etter månegudinnens kjæledegge. Dette var et nytt gjennombrudd for Kina i romforskningen, og indirekte også militærteknologisk.
Wu Weiren, leder av måneprogrammet, sier at Kina nå er teknisk sett klar for også å utforske Mars. Dette skjer samtidig som USA ikke har noe aktivt måneprogram og nå er avhengig av russisk hjelp for å bringe astronauter fram og tilbake til den internasjonale romstasjonen.
Valutakrigen
Den 6. september 2012 erklærte kinesiske myndigheter at fra nå av er alle våre banksystemer og handelssystemer klare for å gjøre all kinesisk handel med olje i renminbi og ikke i dollar.
Dagen etter erklærte russiske myndigheter at fra nå av vil de selge så mye olje Kina måtte trenge og at de ville inngå kontraktene i renminbi og ikke i dollar.
Krisa i Ukraina har fått USA til å true med å ramme den russiske rubelen. Og det er mulig for Vesten å svekke den russiske valutaen. Men hva er det sannsynlige mottrekket? Naturligvis at Russland gjør sitt ytterste for å frigjøre seg fra dollaren. Det kan gjøres ved at Russland dropper dollar som valuta i samhandel med andre land, slik som Kina, India, Sør-Afrika og Brasil, og enten bruker gull, rubel eller kinesiske yuan i stedet.
I mars 2014 undertegnet Angela Merkel og Kinas president Xi Jinping en avtale som gjør Frankfurt til internasjonalt senter for handel med renminbi.
Vestens økonomiske sanksjoner mot Russland vil altså bare sette ytterligere fart på en prosess som allerede er i gang, og slutten på den prosessen er at dollarens dager som internasjonal reservevaluta er slutt.
Kina har ikke bedt om en økonomisk krig med USA, men dersom strategene i Det hvite hus skulle sette i gang en slik krig, tyder alt på at det vil gå som en observatør til krigsspillet i 2009 sa: Kina vinner uten å løfte hendene.