Sanksjoner er økonomisk krigføring

20

Obama og Kerry har sagt at de vil «straffe og isolere Russland». Etter mye intern tautrekking har de også fått en tilsynelatende motvillig Angela Merkel med seg. Den økonomiske krigføringa mot Russland er faretruende nær. For ha ingen illusjoner: Den typen straffetiltak som det her er snakk om er ikke noe annet enn økonomisk krigføring. Og som i all annen krigføring er det ikke bare én part som kan spille det spillet. Og i alle kriger finnes det ofre, og USA er så heldige at de kan føre denne krigen og stort sett la europeerne ta ofrene.

Hva slags straffetiltak?

Kerry har nevnt visumnektelse mot russiske oligarker, frysing av russiske konti i vestlige banker, handelshindringer, stopp i investeringer. Han har også antydet direkte angrep på den russiske rubelen og å utestenge Russland fra G8.

Angela Merkel har lenge forsøkt å hindre en økonomisk krig mellom Vesten og Russland, fordi hun vet at dette vil ramme Tyskland hardt. Men nå er også hun med på laget. Hun truet nylig Russland med «massive skader», økonomisk og politisk.

Og det er ingen tvil om at Vesten kan påføre Russland store økonomiske tap. Men har de vestlige lederne spurt sine velgere om de er klare for de tapene denne økonomiske krigføringa vil påføre dem?

Noen av straffetiltakene er riktignok bare symbolske. Å utestenge Russland fra G8? Det har ingen som helst virkning. Et flertall av landa i G8 har så store økonomiske problemer at de burde ha nok med dem. For Russland spiller samarbeidet i BRIC (Brasil, Russland, India og Kina) en mye større rolle, og der er det ingen som snakker om sanksjoner. India og Kina har gitt Russland forsiktig støtte, og Brasil skal arrangere toppmøtet i BRIC i juli 2014. Det er en stor prestisjesak for Brasil, og det er ingenting som tyder på at møtet blir skrinlagt. Der skal blant annet BRIC-landa etablere sin egen utviklingsbank for å gå utenom de tradisjonelle vestlige kanalene.

Stenge konti i utlandet? Angrep på rubelen?

Du kan ikke snakke i tre uker om at du vil stenge bankkonti i Vesten. Russiske oligarker og selskaper kan lese og alt tyder på at de alt har flyttet store formuer for å unngå straffetiltak.

Det er mulig for Vesten å svekke den russiske valutaen. Det har denne krisa allerede vist. Men hva er det sannsynlige mottrekket? Naturligvis at Russland gjør sitt ytterste for å frigjøre seg fra dollaren. Det kan gjøres ved at Russland dropper dollar som valuta i samhandel med andre land, slik som Kina, India, Sør-Afrika og Brasil, og enten bruker gull, rubel eller kinesiske yuan i stedet.

USAs Federal Reserve («sentralbanken») meldte 14.03.2014 om et rekordstort salg av amerikanske verdipapirer, nemlig 105 milliarder dollar. Antakelig er det russerne som har kvittet seg med dem allerede.

Russland mest sannsynlige svar på et angrep på dollaren, vil samtidig være et langt skritt vekk fra dollaren som internasjonal reservevaluta. Denne prosessen er allerede i gang, men Obama og Kerry kan nå få skikkelig fart på den.

Valutakrig?

6. september 2012 erklærte kinesiske myndigheter at fra nå av er alle våre banksystemer og handelssystemer klare for å gjøre all kinesisk handel med olje i yuan og ikke i dollar.

Dagen etter erklærte russiske myndigheter at fra nå av vil de selge så mye olje Kina måtte trenge og at de ville inngå kontraktene i yuan og ikke i dollar.

Kina ønsker ikke handelskrig med noen, fordi de er verdens største eksportnasjon, men de har sett seg lei på at USA lar resten av verden, og særlig KIna, betale for sine gigantiske underskudd.  Stadig flere investorer tror at yuan vil overta som internasjonal reservevaluta.

Kina ønsker at det skal skje gradvis og på lang sikt, men vestlige sanksjoner mot Russland vil sette fart på denne prosessen.

Sanksjoner mot russisk finanskapital?

Russiske oligarker, som har ranet til seg det de har klart fra det russiske folket, er blant de aller største investorene på London-børsen. Derfor var David Cameron svært lite interessert i å sette inn noen tiltak som kunne ramme dem. London-børsen sterke posisjon i det internasjonale finansmarkedet er det eneste som er igjen av Storbritannias glansdager. Vi får se hvor grisete denne økonomiske krigen blir, men skulle den virkelig ramme Russland så hardt som det Kerry og Merkel sier, så skal ikke Cameron se bort fra at også London-børsen får svi. Børsene i Hongkong og Shanghai er mer enn klare for å ta imot russiske oligarkivesteringer.

Tyskland vil bli hardt rammet

Anton Börner, president i Bundesverbandes Großhandel, Außenhandel, det tyske eksporthandelsforbundet, advarte nylig om at tyske eksportører kommer til å bli rammet hardt av en handelskrig. Han representerer 120.000 tyske eksportbedrifter. 6200 av dem handler med Russland eller har investert der. I 2013 var handelsvolumet mellom de to landa på 76 milliarder euro og tyske firmaer har investert 20 for milliarder euro i Russland. En sanksjonsspiral vil ha «uforutsigbare konsekvenser,» sa han.

Hva med bankene?

Russland har en utenlandsgjeld på 732 milliarder dollar, og det meste av dette er selskapenes gjeld. Bare 24 millarder av dette er i amerikanske banker, så USAs risiko er liten. Derimot er europeiske banker ute å kjøre. Franske Societé Générale og BNP Paribas og italienske Unicredit sitter i det til halsen. Både Frankrike og Italia vakler på randen av konkurs allerede, og er det noe de virkelig ikke trenger nå, så er det en bankkollaps.

Russland har allerede truet med at dersom sanksjonene blir for smertelige for landet, så kan Russland komme til å svare med å slutte å betjene gjeld til disse bankene.

EUs viktigste handelspartner

EU er Russlands viktigste handelspartner. EU står for om lag 50% av Russlands eksport og import. Det siste tiåret er samhandelen tredoblet og den utgjorde i 2012 337 milliarder euro. Russland import fra EU vokste på samme tid  fra 34 til 123 milliarder euro. Russland er nest etter USA og Kina EUs viktigste handelspartner. Og når det gjelder europeisk eksport, så er Russland gått forbi USA til å bli EUs nest viktigste marked.

Selskaper i EU-landa investerer tungt i Russland. Exxon-Mobil, BP og Statoil er alle dypt inne i russisk olje og gass. Volkswagen, General Motors og Renault investerer i bilindustrien. I Renault har man gledet seg lenge til å ta over russiske AvtoVAZ. Renault-Nissan skal investere 742 milliarder dollar i Russland, og kontrakten er ment å bli sluttført i midten av dette året.

Tallenes tale er klar: USAs planlagte økonomiske krig mot Russland vil ikke bare ramme Russland, den vil ramme EU med full tyngde. Det er greit å spille russisk rulett når du kan rette løpet mot en annens hode.

EU er fortsatt i djup økonomisk krise

Det EU som nå truer med å kaste kontinentet ut i økonomisk krig med Russland er fortsatt djupt nede i den økonomiske krisa som begynte i 2008. Industrien har stagnert og blir bygd ned. 26,2 millioner EU-borgere er arbeidsløse og i enkelte land er halvparten av ungdommen uten jobb.

eu gdp 2008 2013

Av disse EU-landa er det bare Tyskland som så vidt ligger over BNP-bivået fra 2008. Resten har ikke greid å komme tilbake dit, og trenden er nedadgående for flere.

Hva russisk gasseksport har å si for Russland har jeg behandlet her.

Det er farlig for Russland å stenge kranene, fordi landet vil tape sin viktigste valutainntekt og ødelegge sitt rykte som leverandør. Men det er farlig for EU også, fordi det ikke finnes noen kjappe og lett tilgjengelige alternativer. Flytende naturgass fra USA kunne vært en mulighet. Men infrastrukturen må i så fall bygges først.

Farlig utvikling

Det er 100 år siden utbruddet av 1. verdenskrig. De grunnleggende årsakene til krigen var den ujamne økonomiske utviklinga mellom stormaktene og kampen om kolonier, råvarer og markeder. Men sjølve krigsutbruddet kom nærmest ved en tilfeldighet gjennom en serie begivenheter som hver for seg var nokså uviktige. I dag har vi ledere som er omtrent like udugelige som de Europa hadde den gangen. Vesten har drevet økonomisk krig mot Irak og Iran uten særlig suksess. Økonomisk krig mot Russland er i en helt annen divisjon. Og det er ikke gitt noen å si hva den vil føre til.

Europas folk har ikke bedt om dette, men på grunn av inkompetente ledere som bøyer nakken for USAs nykonservative agenda, føres vi inn i en farlig stormaktskonflikt.

neocon war

The neocons are back!

De to amerikanske politikerne som mest entusiastisk har jobbet for regimeskifte i Ukraina er Victoria Nuland og John McCain. Begge tilhører det som kalles «neocons», nykonservative som går inn for å sikre amerikansk verdensherredømme gjennom intervensjoner og kriger. Nuland er gift med Robert Kagan, en av undertegnerne av Project for the New American Century, og sentral i McCains team i valgkampen mot Obama.

Det var neocons som var arkitektene bak krigen mot Irak og «krigen mot terror». Etter USAs forsmedelige nederlag i Irak har de vært svekket, men de har omgruppert seg, blant annet gjennom Brookings Institution og National Endowment for Democracy.

Den samme gruppa har agitert sterkt for en amerikansk krig mot Syria, og de gjør sitt ytterste for å spolere Obamas forsøk på samarbeid med Putin.

Gjennom sitt vellykte kupp i Ukraina ser de ut til å være inne i varmen igjen. Og i Hillary Clinton har de en kandidat som kan føre denne krigspolitikken videre.

Å drepe to fugler med en stein

Europeisk storkapital skapte EU for å kunne bygge en motvekt mot og en konkurrent til USA. Russland har gjenoppstått som stormakt på ruinene av Sovjetunionen og har hatt en markant vekst på 2000-tallet. Den økonomiske krigen vi nå vakler på kanten av, vil først og fremst ramme Russland og Europa, og dermed svekke to av USAs konkurrenter. Da gjenstår bare konflikten med Kina som har vært de nykonservatives våte drøm hele tida.

 

 

KampanjeStøtt oss
DEL
Forrige artikkelThe neocons are back!
Neste artikkelIran 2009
Pål Steigan
Jeg er Pål Steigan, sjefredaktør for steigan.no.

20 KOMMENTARER

  1. ”Men sjølve krigsutbruddet kom nærmest ved en tilfeldighet… ” skriver du om 1. verdenskrig, som om kapitalmakten intet har med krig å gjøre. Jeg minnes min økonomi professor i Glasgow som sa, -”Bak enhver krigføring, oppstart og drift, finnes tre elementer; penger, penger og penger. Eller som major Smedley Butler sier, ”War Is a Racket”. Krig er den største butikk av alle; for kapital makten… for Rothschild & Co. Nei, Steigan, ingen krig, intet krigsutbrudd kommer ved en tilfeldighet, og det forbauser meg at du kommer med ei slik melding.

    Din oppfatning om at ”europeisk storkapital skapte EU…” finner jeg også svært forbausende, all den tid det er de samme familier, den samme ”makten bak makten”, som hersker over kapital og politikk på begge sider av Atlanteren. Således ble ikke EU skapt som en konkurent til USA, men som en dyd av nødvendihet for å skaffe ”makten bak makten” den absolutte kontroll over Europa. (Den transatlantiske handelsavtalen som blir signert dette året, gir vel et klart budskap om det, Steigan?) Du taler om inkompetente ledere (i Europa) som bøyer nakken for USAs nykonservative agenda, som om det ikke er de samme krefter som styrer på begge siden av Atlanteren. Forbausende.

    Jeg har selv vært bosatt i Tyskland de siste tjuefem år, og opplevet å se Merkel danset springer og gjorde hallingkast for ECB og Ackermann i DB, da økonomisk bistand til Hellas kom på bordet. Hun ble ti år eldre over natten den gang, men lærte å si det hun ble fortalt hun skulle si den gang. I likhet med amerikanske politikere, Steigan, er også europeiske politikere utvalgte personer, selv om ikke alle er seg det bevisst. I alle fall ikke til hvilken grad, og jeg er overbvist om at du har kjennskap og erfaring om det.

    ”Intet bare skjer.” sa Konfusius, og la oss håpe at det blir med en økonomisk krig, Steigan, selv om det kan bli ille nok. Men det er da ingen grunn til å feie bort tanken om, at det vi nå observerer, er dine ”tilfeldigheter” som vil føre til en tredje verdenskrig? Alt ligger vel til rette for det? Massiv arbeidsledighet i Europa og i USA, samt en mektig fiende i øst… som må bort før eller siden?

    (Det som jeg ikke får til å stemme helt her er imidlertid, at jeg i mange år har antatt at USA. Europa og Russland ville stå sammen i en kommende krig med Kina, som ikke er til å ungå. Slik som det nå synes å utvikle seg, vil EU oppleve ”the devils alternative”, med Europa som «USA»s østfront… men, kanskje det er nettopp det ”makten bak makten” ønsker? )

    • Du har unektelig noen poenger. Men jeg går fram på en litt annen måte enn deg. Jeg har ingen a priori-teori om en slags kapitalens singularitet. Og jeg tror ikke på den heller. Men jeg følger pengene, som jeg har sagt flere ganger, og jeg har fulgt sporene fram til ei ganske lita gruppe med ekstremt mektige kapitalister, slik du sikkert har sett i denne artikkelen, fx: http://steigan.no/2014/03/11/hvem-er-larry-fink-og-hva-er-blackrock/

      Hittil i kapitalsimens historie har vi sett konkurrerende kapitaler og konkurrerende stater, og det later jo til at det fortsatt er sånn. Men jeg skal være enig i at det har skjedd en ekstrem konsentrasjon av kapital og kontroll den siste generasjonen.
      Det finnes et klassegrunnlag i USAs overklasse for en ikke-intervensjonspolitikk, og denne splittelsen gjør at det kommer fram stoff om de virkelige makthaverne som det ellers ville ha vært vanskelig å få tak i.
      Tyskland er en økonomisk konkurrent til USA, og USA har ved flere anledninger tuktet Tyskland til underordning. Det skjer nå også.
      Og ja, naturligvis kom første verdenskrig som en nødvendighet av rivalisering mellom stormaktene og den ujamne utviklinga dem i mellom. Men at den kom akkurat da, og akkurat på den måten var det jeg kaller «nesten en tilfeldighet».
      Det kunne ha blitt storkrig i fjor dersom USA hadde angrepet Syria med egne styrker. Putin og Lavrov forhindret det ved å vise at de ikke ville la Syria i stikken. En Jeltsin i Kreml ville neppe ha gjort det, hvis vi kan være kontrafaktiske.

      • Det gjør jeg også, Steigan, jeg følger pengene. Du sier du «har fulgt sporene fram til «ei ganske lita gruppe med ekstremt mektige kapitalister». Tja, og når du følger pengene tilbake til hvor de kommer fra -hvor de blir kreert ut av intet- finner du jo den samme gruppa «med ekstremt mektige kapitalister.» 😉 Som om du ikke har gjort det.
        😉 Som om du ikke fatter hva som ligger i, «Give me the power to issue money in a country and I care not who make the laws». (M.A.Rothschild) 😉
        Slik jeg leser det, gir du uttrykk for at det ikke er «penger» -de som er gitt retten til å utstede penger av intet- som regjerer vår verden. Det forbauser meg, og får meg til å spørre, -«Hvem mener du det er?»

        Jeg la fram en side med uendelig mye dokumentasjon om hvem som regjerer vår verden, med siden http://thezog.wordpress.com/ som du feier bort med en flåsete, «Protokoller ned i sluket. Kom med dokumentasjon.». Du feier bort «Protokollene» som om det ikke er nettopp det dette famøse dokumentet er!. Protokollene stemmer like forbannet godt med verdens tilstand og utvikling idag, Steigan, som da H.Ford kommenterte dokumentet. ( 🙂 Jeg begynner faktisk å tro at du er en Ashkenazi under falskt flagg!)

        «Hittil i kapitalsimens historie har vi sett konkurrerende kapitaler og konkurrerende stater…» skriver du. Konkurerende kapitaler?! Hvor i all verden har du funnet den floskelen? Konkurrerende firmaer og konkurrerende stater, ja, Steigan, men ikke konkurerende kapitaler. Ta for deg informasjonen på http://thezog.wordpress.com/ , så vil du innse at der ikke finnes konkurrerende kapitaler. 😉 Ikke når du følger kapitalen helt tilbake til BIS i Basel.

        I forbindelse med kapital, la meg så avslutte denne remja med noen små utdrag fra Carroll Quigleys bok,
        -Tragedy and Hope- som muligens (?) kan aksepteres som dokukumentasjon i denne forbindelse?
        «-The powers of financial capitalism had a far reaching plan, nothing less than to create a world system of financial control in private hands able to dominate the political system of each country and the economy of the world as a whole. This system was to be controlled in a feudalistic fashion by the central banks of the world acting in concert, by secret agreements arrived at in frequent meetings and conferences.
        -The apex of the system was to be the Bank For International Settlements in Basel, Switzerland*, a private bank owned and controlled by the world’s central banks which were themselves private corporations.
        -Each central bank … sought to dominate its government by its ability to control treasury loans, to manipulate foreign exchanges, to influence the level of economic activity in the Country, and to influence cooperative politicians by subsequent economic rewards in the business world.»

  2. Hvorfor kan vi ikke kommentere på Blackrock-innlegget?

    Jeg tror Brandulph har rett i at visse mer eller mindre skjulte individer og familier, deriblant Rothschildene, fortsatt trekker i mange av trådene.

    Men roten til problemene menneskeheten står overfor i dag, er at det blir 227 000 flere (netto) mennesker hver dag. Enten vi liker det eller ei. 227 000 flere munner som skal mettes med svinnende naturressurser. Og gjelds- og forbruksfesten må fortsette med stadig tiltagende styrke for å holde liv i banksterne frem til kollapsen er et faktum. Forurensningen er nødt til å fortsette å øke. Minst 200 arter må fortsatt utryddes hver eneste dag. Ellers bryter sivilisasjonen sammen. Og dét kan vi ikke ha noe av, for da må Lloyd Blankfeins bonus reduseres. Og da blir Larry Fink sint.

    Hør på Guy McPherson. Han har trolig forstått hva som egentlig skjer i verden. Russland og USA er bare brikker på banksternes sjakkbrett. Og menneskeheten er utryddet innen år 2030.

    • Hei
      Jeg kan ikke alle særegenhetene i det formatet jeg dette «teamet» jeg bruker for å publisere denne bloggen. Det ser ut til at når jeg bruker formatet lenker, så lar det seg ikke gjøre å kommentere. Mulig det kan gjøres endringer i oppsettet. Jeg vet ikke. Men da får man heller kommentere på en tilsvarende artikkel inntil videre.
      Jeg tror at det står folk av typen Rothschild (og andre) bak BlackRock, State Street m.m., men så langt har jeg ikke kunnet påvise det. Jeg har lagt fram det jeg kan dokumentere. Hvis andre har mer dokumentasjon, så er det fint.

      • Rothschild-familien er/var jo, etter alt å dømme, storaksjonærer (ihvertfall indirekte) i en rekke av verdens sentralbanker, deriblant den delvis privateide amerikanske Federal Reserve. På 1800-tallet kontrollerte de mer enn halvparten av verdens verdier. Og de var sentrale i opprettelsen av Israel. (Dette er ikke konspirasjonsteorier, forresten.)

        Fun fact: Deler av orgiescenen fra Kubricks «Eyes Wide Shut» er filmet i Nathan Rothschilds herskapshus i London.

  3. Noen må det jo være som eier disse megaselskapene. Antakelig ganske få personer som eier en tilstrekkelig stor andel til at de har kontroll. Om du ser på de selskapene som BlackRock, Vanguard, State Street osv. har investert i, så er det påfallende at andelene for hver av dem er beskjedne, typisk bare noen få prosent. Men med utstrakt krysseierskap, datterselskaper m.m. kan det likevel være at det sitter et lite antall eiere (edderkopper) med full kontroll i praksis over de største selskapene i nær sagt alle de viktigste bransjene i amerikansk industri og finans. Å avsløre dette er antakelig en kjempejobb. Men det ville være viktig fordi det kunne gi svar på f.eks.: Hvor kommer formuen fra? Megainntekter fra USAs kriger i Irak og Afghanistan? Noen må jo ha fått alle de trillionene de kosta. Fra narkotika og mafiavirksomhet? Eller er de bare konsekvensen av en temmelig uregulert kapitalisme? En historisk analyse ville kunne gi en del svar. Hvilke internasjonale forgreininger fins? Har Brandulph Christophersen rett i at de også har reell kontroll over europeisk storkapital?

    Og hvilken politisk innflytelse har disse edderkoppene? Selvsagt en direkte ved at de kontrollerer investeringer og kan utøve et kraftig press på statlige og federale myndigheter i kraft av sin størrelse. Dessuten ved at de kan kjøpe opp politikere på ymse vis, noe som skjer i stor grad i USA. Antakelig kan de også øve direkte kontroll på den federale regjeringa. Kontrollen over de fem storbankene er kanskje den viktigste, se f.eks. http://itsoureconomy.us/2014/02/the-mega-banks-most-devious-scam-yet/ .

    For å komme videre i dette hadde det kanskje vært en idé å opprette en engelsk versjon av denne bloggen, der utvalgte innlegg kunne legges ut i engelsk oversettelse. Det kunne skape kontakt med andre i USA og Storbritannia med større muligheter til å grave djupere.

    • Viktige poenger, Erik. Som du vet, er ikke jeg tilhenger av noen konspirasjonsteori. Det betyr ikke at det ikke finnes konspirasjoner. Men de må eventuelt dokumenteres. Jeg mener at mitt arbeid med å grave i disse selskapene for det første har vist at det er de som sitter i kontrollposisjon, og for det andre har sannsynliggjort at de er stråselskaper. Men å dokumentere det siste, og å bryte gjennom den siste muren – hvis det da er den siste – inn til hvem de virkelige eierne er, det er en svær jobb. Og antakelig krever den internasjonal dugnad, slik du sier.

      • Ola, du tillater deg å komme med en helt uvesentlig opplysning som noen kan oppfatte som en insinuasjon, samtidig som du sjøl bruker pseudonym. Ufint, synes jeg.

  4. Steigan: «Jeg har ingen a priori-teori om en slags kapitalens singularitet».

    Det eksisterar likevel ein slags «kapitalens singularitet», ein eigenskap ved kapitalismen som, medvete eller ikkje, oftast blir oversett: Korleis pengar blir skapte og kjem i sirkulasjon.

    Den klassiske forståinga av bankverksemda er at bankane først søkjer etter innskot, og det er desse innskota som igjen blir grunnlag for lån/kreditt.
    På den måten er gjeld ikkje eit systemisk problem, fordi gjeld og fordringar gjensidig kansellerar kvarandre: Ein mann si gjeld er ein annan sitt tilgodehavande.
    Dette er den klassiske forståinga av kredittsystemet innan økonomifaget.
    Og dette synet ligg mellom anna bakom at kredittkrisa i 2008 kom så uventa på Nobelpristakarar i økonomi.

    Den moderne økonomen som mest aktivt har tatt hol på denne feilaktige oppfatninga er Steve Keen.
    Han har i sine arbeid synt at rekkefølga er omvendt: Bankane utstedar først kreditt, som deretter blir til innskot.
    Det blir gjerne sagt at bankane skaper «pengar av luft», men det er også missvisande: Gjeld skal betalast attende, med renter.
    Dette skaper ei eksponentielt veksande pengemengde, skapt frå ei forventing om ei framtidig auke i produksjonen som er i samsvar med veksten i pengemengda.

    Kapitalismen som metode:
    Dersom vi ser bort frå klassetilhøve, utnytting og alle dei andre kjenneteikna til kapitalismen som vi ikkje «likar» ( eller likar, dersom vi er på den sida av bordet.. ) kan vi til og med seie at dette er «kapitalismen som metode»: Kreditt gjer det mogleg for personar med ideear og risikovilje å skape verksemder og aktivitet som ville vere uråd å få til dersom pengane skal sparast frå allereie eksisterande aktivitet.

    Det er denne katten kineserane slapp ut av sekken ( grå eller kvit ) fordi metoden fungerar: Det er den perfekte «kjepp og gulrot-metoden» for å utvikle produktivkreftene.
    Metoden har sin pris, dei såkalla investorane med tiltru og tilgang til kredittsystemet blir raskt uunverlege og har etter kort tid tatt over samfunnsmaskineriet.

    Metoden er også viktig for å kunne opretthalde utnyttinga av lønsmottakarane: Dei blir freista til å setje seg i gjeld for å ta del i festen, tilbakebetaling kan utsetjast i påvente av lønsauke, eventuelt i påvente av stigande prisar på bustadar som gjer nye låneopptak mogelege.

    Metoden fungerar, meir eller mindre, så lenge det fysisk er råd å auke produksjonen i tilrekkeleg høg takt.
    Men metoden har ein hake: Den er grunnleggande sett eit pyramidespel. Før eller seinare vil det vere uråd å skape nok ny produksjon til at pyramiden kan halde fram å vekse.
    Den tida nermar seg raskt, det er ikkje lenger råd å ha ein auke i utvinninga av fysiske ressursar som er i samsvar med den eksponentielle veksten i kreditt.

    Og eit pyramidespel kan ikkje trappast ned, det har berre ein utgang: Kollaps.

    Etter mi oppfatning er det ikkje så oppklårande å legge ei mengde arbeid i å «follow the money», med formål å kunne sjå KVEN av spelarane som sit med kva for kort i dette spelet.
    Det som ER interessant er å dokumentere den aukande konsentrasjonen av kapital som uungåeleg følger av spelet,
    Spelet er i seg sjølv grunnleggande (sjølv)destruktivt og vil bryte saman med tragiske følger.

    Den nyliberalistiske ideologien kan oppsummerast kort i to prinsipp:

    1) All eigendom i denne verda tilhøyrer den som har det høgste bodet.

    Dette er udiskutabelt, og omfattar alt og alle frå ein enkel lønnsmotakar som sel husveret sitt til kjøp og sal av ressursar.
    Tanken er at den som har den beste betalingsevna også er den som er i stand til å nytte ressursen på best måte, og at ressursen difor rettmessig må gå dit.

    2) Alt arbeid i denne verda tilhøyrer den som har det lågaste bodet.

    Tanken er at den som kan arbeide billegast kan gjere det fordi han er mest effektiv.
    Fagforeiningar, statar, politikerar må ikkje gripe inn for å vri på desse to prinsippa, det vil berre hindre systemet i å fungere effektivt.

    På ein avgrensa liten planet som vår er det berre eit tidsspørmål før prinsipp 1) vil føre til ein konsentrasjon av det meste av alle ressursar på svært få hender, slik vi tydeleg ser.
    Og i ein globalisert økonomi vil fleire og fleire hender jakte på færre og færre jobbar i ein automatisert produksjon. Kun usselt betalt «service»-arbeid vil bli tilgjengeleg for dei fleste av oss.
    Dermed vil den konsentrerte eigarskapen til produksjonsmidla møte den minkande kjøpekrafta til resten av oss med full tyngde, og kapitalismens grunnleggande motsetningar er tilbake for fullt.

    Å skape meir kreditt på «normalt vis» er allereie blitt umogeleg, som plaster på ei pasient med hjarteinfarkt pøsar i staden nasjonalbankane ut pengar i håp om at systemet skal henga saman enno ei stund.
    Dette gjer sjølvsagt gjeldberget endå større, tilbakebetaling endå meir umogeleg og kollapsen endå meir uungåeleg.

    I BC og KZ sine kommentarar ligg det implisitt at dersom det eksisterte reell konkurrranse innan kapitalismen ville systemet kunne fungere. ( Det libertarianske synet ). Det er sjølvsagt tøv, kapitalismen graviterar mot konsentrasjon av heilt enkle årsaker.
    Og det stemmer sjølvsagt at Rotschild-familien var pionerar i bankverksemd, og for alt eg veit kan det vere fleire av jødisk herkomst i bankverksemd enn i annan verksemd.
    Men det er sjølvsagt heilt uvesentleg for korleis kreditt fungerar innan kapitalismen.
    Eit totalt blindspor for å forstå kapitalismen som system med andre ord.

    Her er Steve Keen om Marx og kreditt

    Bank of England har omsider forstått kor feil det rådande synet omkring pengar har vore, og kome med eit skriv som rettar opp dette:
    Monetary Realism from the Bank of England

    Steve Keen sin kommentar til dette:

    The BoE’s sharp shock to monetary illusions

    Diskusjon om pengar og kredittsystemet har innan marxismen blitt sett på som ei avsporing, gjerne kalt «money mechanics».

    Men for å forstå kor håplaus stoda er for kapitalismen er det likevel etter mitt syn god grunn til å sette seg inn i korleis pengesystemet fordi:
    Michael Hudson: Debts that can’t be paid, won’t be

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.