oss 100 kroner!
Obama og Kerry har sagt at de vil «straffe og isolere Russland». Etter mye intern tautrekking har de også fått en tilsynelatende motvillig Angela Merkel med seg. Den økonomiske krigføringa mot Russland er faretruende nær. For ha ingen illusjoner: Den typen straffetiltak som det her er snakk om er ikke noe annet enn økonomisk krigføring. Og som i all annen krigføring er det ikke bare én part som kan spille det spillet. Og i alle kriger finnes det ofre, og USA er så heldige at de kan føre denne krigen og stort sett la europeerne ta ofrene.
Hva slags straffetiltak?
Kerry har nevnt visumnektelse mot russiske oligarker, frysing av russiske konti i vestlige banker, handelshindringer, stopp i investeringer. Han har også antydet direkte angrep på den russiske rubelen og å utestenge Russland fra G8.
Angela Merkel har lenge forsøkt å hindre en økonomisk krig mellom Vesten og Russland, fordi hun vet at dette vil ramme Tyskland hardt. Men nå er også hun med på laget. Hun truet nylig Russland med «massive skader», økonomisk og politisk.
Og det er ingen tvil om at Vesten kan påføre Russland store økonomiske tap. Men har de vestlige lederne spurt sine velgere om de er klare for de tapene denne økonomiske krigføringa vil påføre dem?
Noen av straffetiltakene er riktignok bare symbolske. Å utestenge Russland fra G8? Det har ingen som helst virkning. Et flertall av landa i G8 har så store økonomiske problemer at de burde ha nok med dem. For Russland spiller samarbeidet i BRIC (Brasil, Russland, India og Kina) en mye større rolle, og der er det ingen som snakker om sanksjoner. India og Kina har gitt Russland forsiktig støtte, og Brasil skal arrangere toppmøtet i BRIC i juli 2014. Det er en stor prestisjesak for Brasil, og det er ingenting som tyder på at møtet blir skrinlagt. Der skal blant annet BRIC-landa etablere sin egen utviklingsbank for å gå utenom de tradisjonelle vestlige kanalene.
Stenge konti i utlandet? Angrep på rubelen?
Du kan ikke snakke i tre uker om at du vil stenge bankkonti i Vesten. Russiske oligarker og selskaper kan lese og alt tyder på at de alt har flyttet store formuer for å unngå straffetiltak.
Det er mulig for Vesten å svekke den russiske valutaen. Det har denne krisa allerede vist. Men hva er det sannsynlige mottrekket? Naturligvis at Russland gjør sitt ytterste for å frigjøre seg fra dollaren. Det kan gjøres ved at Russland dropper dollar som valuta i samhandel med andre land, slik som Kina, India, Sør-Afrika og Brasil, og enten bruker gull, rubel eller kinesiske yuan i stedet.
USAs Federal Reserve («sentralbanken») meldte 14.03.2014 om et rekordstort salg av amerikanske verdipapirer, nemlig 105 milliarder dollar. Antakelig er det russerne som har kvittet seg med dem allerede.
Russland mest sannsynlige svar på et angrep på dollaren, vil samtidig være et langt skritt vekk fra dollaren som internasjonal reservevaluta. Denne prosessen er allerede i gang, men Obama og Kerry kan nå få skikkelig fart på den.
Valutakrig?
6. september 2012 erklærte kinesiske myndigheter at fra nå av er alle våre banksystemer og handelssystemer klare for å gjøre all kinesisk handel med olje i yuan og ikke i dollar.
Dagen etter erklærte russiske myndigheter at fra nå av vil de selge så mye olje Kina måtte trenge og at de ville inngå kontraktene i yuan og ikke i dollar.
Kina ønsker ikke handelskrig med noen, fordi de er verdens største eksportnasjon, men de har sett seg lei på at USA lar resten av verden, og særlig KIna, betale for sine gigantiske underskudd. Stadig flere investorer tror at yuan vil overta som internasjonal reservevaluta.
Kina ønsker at det skal skje gradvis og på lang sikt, men vestlige sanksjoner mot Russland vil sette fart på denne prosessen.
Sanksjoner mot russisk finanskapital?
Russiske oligarker, som har ranet til seg det de har klart fra det russiske folket, er blant de aller største investorene på London-børsen. Derfor var David Cameron svært lite interessert i å sette inn noen tiltak som kunne ramme dem. London-børsen sterke posisjon i det internasjonale finansmarkedet er det eneste som er igjen av Storbritannias glansdager. Vi får se hvor grisete denne økonomiske krigen blir, men skulle den virkelig ramme Russland så hardt som det Kerry og Merkel sier, så skal ikke Cameron se bort fra at også London-børsen får svi. Børsene i Hongkong og Shanghai er mer enn klare for å ta imot russiske oligarkivesteringer.
Tyskland vil bli hardt rammet
Anton Börner, president i Bundesverbandes Großhandel, Außenhandel, det tyske eksporthandelsforbundet, advarte nylig om at tyske eksportører kommer til å bli rammet hardt av en handelskrig. Han representerer 120.000 tyske eksportbedrifter. 6200 av dem handler med Russland eller har investert der. I 2013 var handelsvolumet mellom de to landa på 76 milliarder euro og tyske firmaer har investert 20 for milliarder euro i Russland. En sanksjonsspiral vil ha «uforutsigbare konsekvenser,» sa han.
Hva med bankene?
Russland har en utenlandsgjeld på 732 milliarder dollar, og det meste av dette er selskapenes gjeld. Bare 24 millarder av dette er i amerikanske banker, så USAs risiko er liten. Derimot er europeiske banker ute å kjøre. Franske Societé Générale og BNP Paribas og italienske Unicredit sitter i det til halsen. Både Frankrike og Italia vakler på randen av konkurs allerede, og er det noe de virkelig ikke trenger nå, så er det en bankkollaps.
Russland har allerede truet med at dersom sanksjonene blir for smertelige for landet, så kan Russland komme til å svare med å slutte å betjene gjeld til disse bankene.
EUs viktigste handelspartner
EU er Russlands viktigste handelspartner. EU står for om lag 50% av Russlands eksport og import. Det siste tiåret er samhandelen tredoblet og den utgjorde i 2012 337 milliarder euro. Russland import fra EU vokste på samme tid fra 34 til 123 milliarder euro. Russland er nest etter USA og Kina EUs viktigste handelspartner. Og når det gjelder europeisk eksport, så er Russland gått forbi USA til å bli EUs nest viktigste marked.
Selskaper i EU-landa investerer tungt i Russland. Exxon-Mobil, BP og Statoil er alle dypt inne i russisk olje og gass. Volkswagen, General Motors og Renault investerer i bilindustrien. I Renault har man gledet seg lenge til å ta over russiske AvtoVAZ. Renault-Nissan skal investere 742 milliarder dollar i Russland, og kontrakten er ment å bli sluttført i midten av dette året.
Tallenes tale er klar: USAs planlagte økonomiske krig mot Russland vil ikke bare ramme Russland, den vil ramme EU med full tyngde. Det er greit å spille russisk rulett når du kan rette løpet mot en annens hode.
EU er fortsatt i djup økonomisk krise
Det EU som nå truer med å kaste kontinentet ut i økonomisk krig med Russland er fortsatt djupt nede i den økonomiske krisa som begynte i 2008. Industrien har stagnert og blir bygd ned. 26,2 millioner EU-borgere er arbeidsløse og i enkelte land er halvparten av ungdommen uten jobb.
Av disse EU-landa er det bare Tyskland som så vidt ligger over BNP-bivået fra 2008. Resten har ikke greid å komme tilbake dit, og trenden er nedadgående for flere.
Hva russisk gasseksport har å si for Russland har jeg behandlet her.
Det er farlig for Russland å stenge kranene, fordi landet vil tape sin viktigste valutainntekt og ødelegge sitt rykte som leverandør. Men det er farlig for EU også, fordi det ikke finnes noen kjappe og lett tilgjengelige alternativer. Flytende naturgass fra USA kunne vært en mulighet. Men infrastrukturen må i så fall bygges først.
Farlig utvikling
Det er 100 år siden utbruddet av 1. verdenskrig. De grunnleggende årsakene til krigen var den ujamne økonomiske utviklinga mellom stormaktene og kampen om kolonier, råvarer og markeder. Men sjølve krigsutbruddet kom nærmest ved en tilfeldighet gjennom en serie begivenheter som hver for seg var nokså uviktige. I dag har vi ledere som er omtrent like udugelige som de Europa hadde den gangen. Vesten har drevet økonomisk krig mot Irak og Iran uten særlig suksess. Økonomisk krig mot Russland er i en helt annen divisjon. Og det er ikke gitt noen å si hva den vil føre til.
Europas folk har ikke bedt om dette, men på grunn av inkompetente ledere som bøyer nakken for USAs nykonservative agenda, føres vi inn i en farlig stormaktskonflikt.
The neocons are back!
De to amerikanske politikerne som mest entusiastisk har jobbet for regimeskifte i Ukraina er Victoria Nuland og John McCain. Begge tilhører det som kalles «neocons», nykonservative som går inn for å sikre amerikansk verdensherredømme gjennom intervensjoner og kriger. Nuland er gift med Robert Kagan, en av undertegnerne av Project for the New American Century, og sentral i McCains team i valgkampen mot Obama.
Det var neocons som var arkitektene bak krigen mot Irak og «krigen mot terror». Etter USAs forsmedelige nederlag i Irak har de vært svekket, men de har omgruppert seg, blant annet gjennom Brookings Institution og National Endowment for Democracy.
Den samme gruppa har agitert sterkt for en amerikansk krig mot Syria, og de gjør sitt ytterste for å spolere Obamas forsøk på samarbeid med Putin.
Gjennom sitt vellykte kupp i Ukraina ser de ut til å være inne i varmen igjen. Og i Hillary Clinton har de en kandidat som kan føre denne krigspolitikken videre.
Å drepe to fugler med en stein
Europeisk storkapital skapte EU for å kunne bygge en motvekt mot og en konkurrent til USA. Russland har gjenoppstått som stormakt på ruinene av Sovjetunionen og har hatt en markant vekst på 2000-tallet. Den økonomiske krigen vi nå vakler på kanten av, vil først og fremst ramme Russland og Europa, og dermed svekke to av USAs konkurrenter. Da gjenstår bare konflikten med Kina som har vært de nykonservatives våte drøm hele tida.
