Krig per sms

0

Thor Egil Braadland (SV) svarer i Klassekampen (26.01.2013) på min kritikk av den rødgrønne regjeringa for brudd på Grunnloven i forbindelse med Libya-krigen. Braadlands svar er saklig og godt, og jeg er enig i konklusjonen om at Grunnloven bør endres slik SV foreslår for å sette en tydeligere sperre mot at Norge skal sendes i krig i tide og utide. Men jeg har likevel noen merknader.

Den blomstrende byen Sirte etter NATOs ødeleggelser

Braadland gir meg rett et stykke på vei i at det kan virke som «grunnlovens § 25 første ledd kan ha blitt brutt». Men han mener at Arbeiderpartiet og Høyre har gått i spissen for en gradvis omfortolkning som gir en slags ryggdekning for utvanning av Grunnloven på dette punktet. Dette har han opplagt rett i. Men jeg jeg har noen kommentarer:

– Jeg har tatt opp min kritikk overfor Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget og Riksrevisoren. Og det interessante er at i sine svar er det ingen av dem som henviser til en slik omfortolkning som den Braadland er inne på. Alle sammen viser til en stortingsbehandling som fant sted etter at krigserklæringa var et faktum. Dette viser at de ikke er så sikre på sin fortolkning av Grunnloven som de gir inntrykk av.

– Og dersom man skulle legge UDs utvanning av Grunnloven til grunn, og regjeringa skulle ha tiltatt seg Stortingets mandat til å starte krig, så er det det å bemerke at her finnes det ikke engang noe vedtak fra regjeringa. Det finnes ikke et dokument, ingen protokoll som forankrer dette. Halvorsen innrømmer at denne krigen ble startet slik tenåringer inviterer til fest, via mobil og sms. Og det er ikke engang hjemlet i UDs tvilsomme omfortolkning.

– Og hvis SV synes dette er en tvilsom måte å dra Norge inn i krig på, hvorfor krevde dere ikke stortingsbehandling? Stoltenberg var avhengig av Halvorsens ja for å forplikte Norge til krig. Og det fikk han.

– Bård Vegar Solhjell sa i Stortinget da han støttet krigen mot Libya: «Så må den norske innsatsen kontinuerleg vurderast ut frå om FN-resolusjonens målsetjingar vert oppnådde.» Og da er mitt spørsmål til Braadland: Når vi i dag ser hvor ødeleggende krigen var for Libya, når vi ser hvordan Norge faktisk var alliert med jihadister som igjen har ført våpen fra Libya til Algerie og Mali, hvordan vil da SV oppsummere krigen og sin støtte til den? Angrer dere fortsatt ingenting, slik Halvorsen sier?

Pål Steigan

Forrige artikkelEr de krigsforbrytere?
Neste artikkelSV medansvarlig for krigsforbrytelser
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).