Dramaet fortsetter i Spania

0

374 000 arbeidsplasser tapt fra januar til mars. En total arbeidsløshet på over 5,6 millioner. En ungdomsarbeidsløshet på 52 %. Situasjonen i Spania er ekstrem. Samtidig går rentene på statsobligasjoner oppover, det vil si at gjelda blir stadig dyrere. Og ratingbyrået S&B kutter landets rating ned to klasser. Hvor lenge vil det spanske folket finne seg i dette?

Arbeidsløsheten

Ifølge El País var arbeidsløsheten ved utgangen av mars 5.639.500 eller 24,44%.

Arbeidsløsheten eksploderer i Spania (kilde: El País)

Dette er ledighetstall som vi må tilbake til den verste krisa på trettitallet for å finne maken til. I 1933 hadde Tyskland 6 millioner arbeidsløse, altså bare marginalt mer enn Spania av i dag. Men dagens Spania har 40 millioner innbyggere, mens Det tyske riket i 1933 hadde 66 millioner.

Ungdommen rammes hardest

I løpet av kort tid har ungdsomsarbeidsløsheten i Spania passert den greske, og tallet på ungdom uten jobb er nå over 52 %.

Mer enn halvparten av ungdommen uten jobb, det betyr at en generasjon står uten framtid.

Samtidig kommer nyhetene om at Spanias økonomi synker igjen for annen gang på tre år. Systempartiene i Spania har lovet folket at krisa vil bli løst med nedskjæringer. Men innbyggerne ser at i virkeligheten prioriterer regjeringa bankene og lar folket betale prisen.

Under den konservative regjeringa til Mariano Rajoy har Spania allerede kuttet ned på offentlige kostnader, og nå vil også regionene bli presset til å gjøre det samme.

I april 2012 har rentene på Spanias lån vippet opp i 6% igjen, noe som regnes for et krisenivå som er uholdbart, også på nokså kort sikt.

Det spanske folket sier NEI til EUs og regjeringas nedskjæringspolitikk.

Folket sier et tydelig NO til nedskjæringspolitikken.

Les også:

The Pain in Spain

Det var ikke mye å lese om den internasjonale økonomiske krisa i norsk presse før. Nå som 22. juli-rettssaken har begynt er det knapt noen som bryr seg. Men, bare rolig folkens, den internasjonale krisa fortsetter som før, bare noen … Fortsett å lese →

Streikekampen mot EUs diktat i Spania og Portugal

Generalstreikene i Portugal 22. mars og i Spania 29. mars markerer de nye store opprørene mot EUs nedskjæringspolitikk. De streikende protesterer også mot de nye arbeidslovene som nå tvinges fram i hele EU-området, og som vil gjøre det lettere å … Fortsett å lese →

Og les gjerne Sammenbruddet med analysen av hvorfor denne krisa har oppstått.

Til minne om ofrene for den fascistiske bominga av den baskiske byen Gernika (Guernica) 26. april 1937, gjengir jeg Arnulf Øverlands dikt. Mora mi leste det for meg da jeg var liten, og det får meg fortsatt til å grøsse:

Guernica

Arnulf Øverland

Guernica, Eibar, Durango – kjenner du navnene?
Bare navn er igjen av de blomstrende byene!
–Først kom de tyske bombeflyene,
så kom rottene, så kom ravnene!

Og når der mørkner, kommer der skygger luskende
langs etter skogbrynet, ut fra buskene –
ulven! Det er en lukt han har kjent,
slik som det lukter av byene, når de er brent!

Den gang da budet fra Guernica kom,
skjønte du da, hvad det meldte om?
En by i Spania bombardert,
jevnet med jorden, alt rasert-?

Fryktelig! Grusomt! – står det i alle avisene.
Kongekroningen! Fleskeprisene!
Atter et møte i nøitralitetskommisjonen
(å, denne verdige tonen!)

Tyskland hilser med glede Englands initiativ,
som gjør det mulig å skåne nonkombattantenes liv.
Krigen er altfor blodig, den må bli meget humanere
(enda den føres mot republikanere)

Takk, minister Eden!
Hvor godt det er å ha dig i denne tiden!
Det gir slik en trygghet
å vite, at du står på vakt mot allslags stygghet.

****

Guernica – liten by, ti tusen sjele,
Det var det hele.
Kvinnfolk og unger mest; for alle mennene
var jo i krigen – fedrene, sønnene, vennene.

Ofte i stille vær
kunde de høre det fjerne drønn av kanonene.
Engstelig lyttet konene,
om det kom nærmere? – om det så var fiendens hær,
som var kommet så nær?

Unger, kom inn og spis!
Idag har vi fått poteter!
Moren øser opp av den dampende gryten.
Ungene eter.

Da er det over dem! Jesus Maria, de kommer!
Flyverne kommer!
Luften fylles med brøl som av rasende dyr!
Verre: av stål som raser, maskiner som flyr!
Himmelen splintres av lynet!
Jorden revner!
Ennu førenn de skjønner, hvad det betyr,
kjenner de gulvet seile, rutene springe!
Jesus! – Nei, her er ingen tid til å be.
Nå får han hjelpe oss uten det!
Dette må han da se!

Ungene river hun med seg ut på gaten.
Hele kvartalet, nei hele byen brenner!
Røde vulkaner slår ut der gaten ender!
Bak dem styrter et hus og sperrer dem inne!
Røk gjør dem blinde!
Flykte – hvorhen?
Der! De kommer igjen!
Alt er forbi!
Nei, om hjørnet til høire er veien fri!

Endelig er de ute på åpent lende!
Frelst! Og i god behold! Det var rart å kjenne.
Glad får en være – om hjemmet ligger i grus.
Alltid finner en hus.

Flokker av flyktninger kravler på alle veiene.
Nogen farer omkring og roper –
navner
på nogen de savner.
Da er de over dem! Hele sveit kommer feiende!

Styrter sig ned mot de vettskremte menneskehoper,
jager dem ned i grøfter og groper,
meier dem ned med maskingeværene!
Nogen har gjemt sig innunder trærne.
Flyverne finner dem,
heltene overvinner dem!
Motorbrølet kveler skrikene,
hvor de skamskutte barna
ligger dekket av likene!

Nu kan heltene
vende tilbake til teltene.
Leiemorderne kan berette
stolte om dette,
og vi skal huske det temmelig lenge,
at de for daglønn, for en beskjeden penge
skjøt på Guernicas flyktende kvinner og barn
Nu er den tyske ‘ære’ gjenopprettet
efter nederlaget ved Marne!

Røken er drevet utover bukten.
Nu kan en merke den andre lukten.
Langs efter skogbrynet, ut fra buskene
kommer ulven i flokker luskende.
Sulten og snøftende
roter den nede i landeveisgrøftene,
Når den er mett av barneskrottene,
da kommer rottene.

****

Guernica – byen er borte;
men navnet, nu er det kjent!
Over din branntomt reiser sig Francos
usynlige monument!
Landeveisgrøften, barnegraven
skal minne om hans hellighet paven! Kvinnenes knokler, de siste restene,
la dem bli viet til alle prestene!

La generalene
holde talene!
Folkeforbundet
tier av gode grunne.

Også den hjemlige luft
er blitt tykk av fornuft:
Ingen må krenke vennligsinnede stater,
vi har hvalfett og vi har klippfisktraktater!
Vi som er små og usle må være forsiktige,
det er det eneste riktige.

Frie og ufordervede menneske,
passer det dig?
Nei!
Ikke en tøddel
av overenskomst med den blodige bøddel!
Ingen forsoning med rettsforakteren,
intet brorskap med barneslakteren!
Her er det ingen ‘fornuftige’ mellemveier,
her er det død eller seier!

Guernica / Arnulf Øverland.- S. I: Den røde front / Arnulf Øverland. – Oslo : Tiden, 1937

Forrige artikkelRotterace mot avgrunnen
Neste artikkelKlimameldinga – berget som fødte ei mus
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).