oss 100 kroner!Ved vårjevndøgn 21. mars 2009 feiret jeg det persiske nyttåret sammen med venner i Teheran. På TV kunne vi se Obamas hilsen til Iran og det iranske folket. Talen ga inntrykk av at den nye amerikanske presidenten ville føre en annen politikk overfor Iran enn Bush. Tre år etter feirer iranerne Nowruz vel vitende om at Obama og USA truer Iran med krig.
Obamas tale i 2009
In particular, I would like to speak directly to the people and leaders of the Islamic Republic of Iran. Nowruz is just one part of your great and celebrated culture. Over many centuries your art, your music, literature and innovation have made the world a better and more beautiful place.
Here in the United States our own communities have been enhanced by the contributions of Iranian Americans. We know that you are a great civilization, and your accomplishments have earned the respect of the United States and the world.
Obama har jo fått nobelprisen i retorikk av Thorbjørn Jagland, og en dyktig retoriker det er han. I talen i 2009 minte han iranerne om en av deres aller kjæreste diktere, Sa’adi fra Shiraz.
But let us remember the words that were written by the poet Saadi, so many years ago: «The children of Adam are limbs to each other, having been created of one essence.»
Genialt, hvis det ikke hadde vært så hyklersk. For når en ser bort fra vakre ord, fortsetter Obama politikken til Bush.
Boikott og krigstrulser
I 1996 vedtok USA The Iran and Libya Sanctions Act. Det var under Bill Clinton. I 2006, under Baby Bush ble den endret til The Iran Sanctions Act, for da hadde man vedtatt at Gaddafi var en kjekk kar og Vestens venn. I det siste har Obama fulgt opp dette med vedtak om boikott av iranske banker og Irans oljeeksport. Så mye verdt var snakket om at vi alle er barn av Adam.
USA hevder at hensikten med boikotten er å ramme den iranske revolusjonsgarden og den iranske lederskapet. Men disse lever godt med en boikott. De som rammes er folket i Iran som både må tåle vareknapphet og skyhøye priser og dessuten en økt undertrykking. Krigstrusler og boikott gjør det lettere for de konservative kreftene å undertrykke opposisjonen. Man har en ytre fiende å vise til og enhver protest blir definert som «støtte til fienden».
Israel har lenge truet med å angripe Iran i 2012, og USA har i det siste flyttet svære marinestyrker til farvannene rundt Persiabukta. Hangarskipet USS Enterprise vil snart slutte seg til hangarskipene Carl Vinson og John C. Stennis rett utafor stuedøra til Iran.
New York Times melder at den amerikanske militære ledelsen nylig gjennomførte et to ukers krigsspill som tok sikte på å utrede konsekvensene av et eventuelt israelsk angrep på Iran. Konklusjonen ble at et slikt angrep antakelig vil føre til en større regional krig som også vil trekke inn USA.
Ta krigstruslene alvorlig
En amerikansk-israelsk krig mot Iran kan fort føre til helt andre resultater enn krigshisserne tenker seg. Iran er ikke Irak eller Afghanistan. Landet har mer enn tre ganger så mange innbyggere som Irak. Det er tre ganger så stort som Frankrike. Det har en moderne infrastruktur og som observatør i Shanghai Cooperation Organisation (SCO)er Iran løst alliert med Kina og Russland. Iran har sterk innflytelse i Irak og Afghanistan og kan være i stand til å gi USA flere problemer enn Pentagon er forberedt på.
En krig mot Iran vil være en forbrytelse. Det er ikke noe folkerettslig grunnlag for krigstruslene mot Iran. Regimet i Iran er undertrykkende og reaksjonært, men det er ingen trussel mot sine naboer. Et angrep på Iran vil være et angrep på det iranske folket. Det vil føre til masse lidelser og det vil også kunne føre til en mye mer omfattende krig.
Derfor må vi slåss mot krigen. Vi har nylig sett hvordan Stoltenberg brøt Grunnloven for å stille norske styrker som leiesoldater for NATO i Libya. Riktignok sa Jonas Gahr Støre i sin utenrikspolitiske redegjørelse 14. februar 2012 at det «ikke finnes noen militær løsning på konflikten om atomprogrammet». Men han sa også: «Samtidig må det internasjonale samfunnets holdninger være konsekvente når bindende pålegg brytes og tilliten mangler.»
Det internasjonale samfunnet er som kjent USA-kode for ei håndfull vestlige land som ser det som sin rett å bombe og angripe hvem de måtte ønske. Derfor er det ingen grunn til å stole på fredsviljen til de rødgrønne. Får de beskjed fra Det hvite hus om å stille opp, så gjør de det. Ei lydig bikkje følger His master’s voice.
Derfor må vi si nei til krigen nå. En brei norsk folkeopinion klarte å hindre at Norge ble med i krigen mot Irak i 2003. Vi ble tatt på senga av Libya-krigen og forrådt av såkalte venstreorienterte fredsvenner i SV som ga krigen sin velsignelse. 29. mars 2011 sa SVs Bård Vegard Solhjell i Stortinget:
Så meiner vi at det er naturleg at Noreg deltek når FN har gjort det vedtaket, og vi står bak den norske deltakinga.
Vi må ikke bli tatt på senga av en krig mot Iran. Politikerne må presses nå. Jeg vil tro at et stort flertall av folket i Norge er imot en krig mot Iran. Men erfaring viser at dette ikke er noe hinder for at politikerne kan komme til å støtte en slik krig.
En krig mot Iran er ikke en krig for demokrati og menneskeretter eller en krig for å hindre atomopprustning. En krig mot Iran vil være en krig om verdens stadig knappere oljeressurser.
Obama er oppe i en valgkamp han kan komme til å tape. I USA har krigstruslene ikke blitt framsatt av de militære, men av politikere. Og de er uberegnelige. Går USA til krig mot Iran i oktober, vil republikanerne sannsynligvis tape valget i november. De økonomiske, militære og politiske katastrofene som følger av en slik krig vil likevel komme seinere.
Nowruz mobarak! Nei til krig mot Iran!
Les også:
Og hvem ga mandatet til å sende Norge i krig?
I en serie blogger har jeg prøvd å finne ut hvem som egentlig vedtok å sende Norge ut i krig mot Libya. Det har vært vanskelig å få svar fra statsministerens kontor, og dels har jeg fått svar på andre … Fortsett å lese →
Spørsmål jeg ikke får svar på
Jeg har stilt direkte spørsmål til tre forskjellige personer på statsministerens kontor, og til postmottaket på kontoret, men jeg får ikke svar. Hvem fattet vedtaket? Denne pressemeldinga ligger på nettsida til statsministerens kontor (SMK). Den er fra 19. mars 2011 … Fortsett å lese →
Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!
For noen få dager siden reiste jeg spørsmålet om ikke Stoltenberg, Støre og Faremo burde stilles for riksrett. Det har vært en uhyre interessant erfaring, og jeg nærmer meg svaret. Hva skjedde i mars 2011? 19. mars 2011 uttalte Jens … Fortsett å lese →
