Er dette sluttspillet om Syria-krigen?

0
Folk i landsbyen Ebta'a samles for å feire frigjøringa av deres område ved Dara'a. Kilde: Sana.

Av Pål Steigan.

Det har vært klart i over ett år at Syria ville komme til å vinne krigen mot intervensjonsstyrkene. Takket være støtten fra Russland og Iran, den syriske hærens styrke og samholdet i det syriske folket, har Syria vunnet krigen landsby for landsby. Men intervensjonsmaktene og deres jihadistiske leiesoldater har klamret seg til sine posisjoner til det ytterste, noe som har påført folket i Syria en forlengelse av lidelsene.

Frigjøring av området rundt Dara’a

Men nå skjer det mye på mange fronter i Syria. Etter å ha nedkjempet jihadistene rundt Damaskus og Aleppo, har den syriske hæren kunnet konsentrere seg om å frigjøre det indre av landet og begynne å renske ut jihadistbastionene opp mot de okkuperte Golanhøydene.

Kartutsnittet viser det sørvestlige hjørnet av Syria med Jordan i sør og de okkuperte Golanhøydene i vest. De jihadistkontrollerte områdene har krympet vesentlig bare i løpet av juni 2018.

Her har USA og Israel gjort hard motstand og truet med å utvide krigen. Men nå har Washington gitt FSA-styrkene beskjked om at de må klare seg på egen hånd når syriske styrker og det russiske flyvåpenet angriper dem.

Israel, som lenge har støttet jihadistene rundt den sørvestlige syriske byen Dara’a, har nå akseptert at den syriske hæren tar over kontrollen over dette området, forutsatt at det bare er syriske styrker og ikke iranske eller iranskstøttede grupper.

I månedsskiftet juni-juli 2018 har den syriske hæren frigjort titalls av landsbyer i og rundt Dara’a. Krigere fra FSA legger ned våpnene og inngår forsoningsavtaler med den syriske hæren. Russisk militærpoliti har gått inn sammen med de syriske styrkene for å sikre avvæpning og våpenhvile. Disse avtalene har dannet mønster for en rekke tilsvarende avtaler, så det ser ut som om jihadistenklavene i sørvest nå er et korthus som faller sammen uten at deres utenlandske bakmenn vil gjøre noe for å hindre det.

På dette kartet ser man de områdene som er nevnt i teksten. Dara’a i sørvest er allerede mer frigjort enn dette kartet viser. Al-Tanf kan komme til å bli frigjort snart. IS taper ved El Dezzor og SDF kan komme til å oppgi Raqqa. Kilde Stratfor.

Frigjøring av Raqqa og al-Tanf?

Disse framgangene gjør at Syria nå også har bestemt seg for at tida er inne for å frigjøre al-Tanf, denne enklaven på grensa mot Irak, som USA har okkupert i et par år og der også norske spesialstyrker har operert.

En arabisk nyhetstjeneste som er basert i London melder 1. juli 2018 om at det er forhandlinger i gang mellom Damaskus og de USA-støttede og kurdiskdominerte SDF-styrkene om at den syriske hæren skal ta tilbake kontrollen over Raqqa. Som kjent ble denne byen bombet flat av US Air Force for så å bli overlatt til SDF. Hvis forhandlingene mellom SDF og den syriske hæren fører fram, vil det i så fall være en betydelig endring av situasjonen på bakken. Det vil også kunne signalisere innledninga til en prosess der SDF går i forhandlinger med den syriske regjeringa om en avvikling av den USA-kontrollerte enklaven i Nordøst-Syria.

Det kommende møtet mellom Trump og Putin

Donald Trumps sikkerhetsrådgiver, krigshauken John Bolton, var nylig i Moskva og avtalte med president Vladimir Putin at Putin og Donald Trump skal møtes i Helsinki 16. juli 2018. Det er ingen tvil om det situasjonen i Syria vil bli diskutert grundig på dette møtet, sier Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov.

Krigen mot Syria er Barack Obamas og Hillary Clintons krig, og ikke Donald Trumps krig. Trump har åpenbart innsett at USA ikke kan vinne denne krigen uten en mye større og farligere innsats, en innsats han ikke later til å ville gjøre.

Det gjenstår å se hva Trump ”the deal maker” vil bli enig med Putin «the chess player» om. Jihadistene i Syria bør ikke ha høye forhåpninger om at de vil ha noe å hente i Helsinki. For de kurdiske SDF-styrkene er det også nokså opplagt at de raskest mulig bør inngå samtaler med Damaskus om en fredelig løsning av situasjonen i Nordøst-Syria. Det er ganske opplagt at Donald Trump ikke kommer til å rake kastanjene ut av glørne for dem.

Forrige artikkel84 prosent av strømmen Norge forbrukte i 2017, var fossil- eller atomkraft
Neste artikkelFrigjøring kan ikke basere seg på de militære styrkene til en okkupantmakt
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).