Kongehus og kremmerhus

Norges største velferdskonsern sponser kronprinsens «verdighetsdag». Til gjengjeld får de snakke om verdighet på norske skoler, skriver Klassekampen 25.10.2014. Velferdskonsernet er Norlandia Group, som har vokst seg til en gigant på grunnlag av barnehageforliket i 2003. Vi ser utviklinga av en fusjon mellom kongehus og kremmerhus – med frivillighets-Norge som cover.

Søkkrike på barnehageforlik

I barnehageforliket fra 2003 ble Ap, SV, FRP og Sp enige om å sikre full barnehagedekning innen tre år. I følge forliket skulle det innføres en makspris, og kommunene skulle være forpliktet til å likebehandle private og offentlige aktører. SV regner dette som en av sine største politiske seire, men det spørs om det ikke også er andre som har grunn til å feire. Barnehageforliket innledet en av de største privatiseringsbølgene innen omsorgssektoren i Norge. Under de rødgrønne var det en stor økning i antall barnehageplasser i Norge: Ved inngangen til 2013 gikk 286 000 barn i barnehage – 63 000 flere enn da de rødgrønne tok over i 2005. Men det har også vært en sterk kommersialisering fra ideelle stiftelser og foreninger til aksjeselskap og konserner. Rause offentlige støtteordninger, foreldrebetaling og smart forretningsdrift har gjort flere av eierne styrtrike, viste VG Netts kartlegging av de største barnehagebaronene 20.10.2010.

Norlandia Care Group er en av disse. I dag driver selskapet privatisert omsorg i hele Norden, Storbritannia og Nederland. Konsernsjef Benn Eidissen har tjent seg søkkrik på privat barnehagedrift, og jakter på mer. I et åpenbart forsøk på å fremme sine egne interesser ga han 30 000 til Tromsø Høyre. – Her er det så åpenbare forbindelser mellom hans millioninntekter og Tromsø kommune, at man lett kan tenke seg at det er «payback time», sa Jens Ingvald Olsen (Rødt) som kommentar til dette. Linn Herning i Manifest skriver:

I 2012 brukte norske kommuner 34 milliarder kroner på barnehage. Det er omtrent like mye som samferdselssektorens del at statsbudsjettet for 2013. Rundt regnet halvparten av barnehagekronene går til private barnehager. Likevel inngår ikke statistikk som viser ulike former for privat eierskap i SSBs offisielle statistikk. For å motbevise det bilde som tegnes av en privat barnehagesektor fylt med idealister, måtte For velferdsstaten spesialbestille statistikk fra SSB som tydelig viser den raske veksten i kommersielle barnehager på bekostning av de ideelt drevne barnehagene.

Mens andelen barnehageplasser der eierne var organisert som aksjeselskap utgjorde 13 prosent av de private barnehagene i 2000, var andelen vokst til 26 prosent i 2005 og til 52 prosent i 2012.

Omsorg for barn i barnehager går dermed fra å være et sosialt gode til å bli en vare som er omsettelig på markedet. Når selskapene har fått store nok markedsandeler vil de være kandidater til oppkjøp fra internasjonale kjeder med de konsekvensene det får både for unger og foreldre.

Milliardbedrift

I 2006 kjøpte investeringsselskapet FSN Capital seg inn i Norlandia, gjennom over 40 prosent av aksjene i Nordic Healthcare Holding AS. FSN har hovedkvarter i skatteparadiset Jersey, så transaksjonen var omstridt. I 2011 solgte imidlertid FNS sine aksjer til Adolfsen-brødrene, slik at Norlandia ble en del av AdolfsenGroup, som har en omsetning på 2,5 milliarder og 6000 ansatte.

Kunsten å stjele hjerter

Edvard Munch sa: «Rikfolk stjeler fra samfunnet. Den rike som gir almisser, stjeler dobbelt. Han stjeler hjerter også.»

Norlandia Group omsatte i 2013 for 1,4 milliarder og er nå blitt så store at de har overskudd til å kjøpe seg goodwill. Den nye flerbrukshallen på Andenes skal hete Norlandiahallen etter at Norlandia Group bladde opp 150.000 kroner i fem år til drift av hallen. Og så er altså Norlandia blitt en av de sentrale sponsorene til Global Dignity Norge, en organisasjon som er stiftet av kronprins Haakon, og som på godt korporativt norsk vis favner Norges Idrettsforbund, Norges Røde Kors og Frivillighet Norge – og som igjen har kooptert Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Operasjon Dagsverk med flere. At samarbeidet med kronprinsen har en markedsverdi for Norlandia, er det ingen tvil om, hvis man ser på nettsidene deres.

haakon norlandia

Haakons moralsk-kapitalistiske nettverk

Haakon stiftet Global Dignity sammen med John Hope Bryant, en ung amerikansk entreprenør og filantrop som er medlem av rikmannsklubben World Economic Forum, og som har vært rådgiver både for George W. Bush og Barack Obama. Han har utgitt bøker som How the Poor Can Save Capitalism og Banking on our Future: a Program for Teaching You and your Kids about Money. Haakon har også utviklet nære forbindelser med verdens rikeste mann, Bill Gates, som driver en av de største veldedige stiftelsene i verden, og som er blitt kritisert for urimelig påvirkning av journalister og politikere. Haakon har deltatt på Bilderberg-konferansen sammen med noen av de rikeste og mektigste folkene i verden. Han sitter i styret for Young Global Leaders, en klubb av milliardærer og kongelige, som i følge Business Week er «verdens mest eksklusive sosiale nettverk».

Den usunne miksen av kongehus, mediefolk, lobbyister og politikere

Som kjent er Haakons svoger, Mette-Marits storebror, Per Høiby, grunnlegger av og partner i First House. (1)Høiby har også vært kongens adjutant, og han har vist seg å være svært dyktig til å kjøpe opp tidligere politikere og mediefolk for å bygge opp landets kanskje viktigste påvirkningsbedrift.

Elisabeth Skarsbø Moen skrev en artikkel i VG under tittelen Seierherrene. Det hun viste til var at uansett hvilket parti som vinner valg i Norge, så er det rådgivningsselskaper som First House som er de virkelige vinnerne.

First House rekrutterer politikere som nylig har gått ut av partipolitikken, slik som Bjarne Håkon Hansen (Ap) og Tor Mikkel Wara (FRP) til å påvirke storting og regjering til å fatte vedtak som tjener deres kunders interesser. De kapitaliserer sine kunnskaper om de indre mekanismene i det politiske systemet og ikke minst sine forbindelser og personkunnskaper og selger denne kompetansen til kapitalsterke kunder. Slik kan for eksempel et privat helseforetak kjøpe Bjarne Håkon Hansen (tidligere helseminister) og hans kompetanse for 5500 kroner timen for å påvirke vedtak om helsepolitikken her til lands. (Det hadde vært interessant å vite om Norlandia er på kundelista til kronsprinsens svoger.)

Elisabeth Skarsbø Moen skriver

«First House er store på helse. Tre av selskapets rådgivere har vært byråkrater i helse- og omsorgsdepartementet, Bjarne Håkon Hanssen har vært helseminister og Ketil Lindseth var statssekretæren hans. Det er store penger i helsesektoren og mange private aktører som ønsker en del av kaka. Det politikerne lover i helsepolitikken i denne valgkampen, kan bli mindre viktig når First House setter inn trøkket etter valget.»

På denne måten blir First House et skyggekabinett som har hemmelig kundeliste og påvirker politikken på en måte som er helt ugjennomtrengelig for velgerne.

Kronprinsen er ikke bare en gallionsfigur for den globaliserte kapitalen, men en aktiv aktør og nettverksbygger i finanskapitalens globale veldedighetsindustri. Nasjonalt og internasjonalt er han en viktig entreprenør i utviklinga av en ny-adel som trekker politiske beslutninger ut av folkevalgte organer og inn i stiftelser og rikmannsklubber.

Jeg er enig med dem som har kritisert NRKs nesegruse og korrupte lansering av prinsesse Märthas englesludder. Men de burde spandert mer tid på å kritisere det broren holder på med.

Les også Kronprins Haakons nettverk.

 

Fotnote:

(1) 30.10.2014 fikk jeg en hyggelig telefon fra Bjørn Richard Johansen i First House. Han sa at alt jeg skriver her om First House er korrekt, bortsett fra at det var han og ikke Per Høiby som tok initiativet til å opprette selskapet. Jeg takker for korreksjonen.

 

  10 kommentarer til “Kongehus og kremmerhus

  1. 25. oktober 2014 klokka 19:13

    Det er en tre-fire år siden jeg mistet tiltroen til den norske parlamentarismen. Nå røyk tiltroen til kongehuset også. I grunnen litt trist. Og Terje Bongard og hans InnGruppe-Demokrati ligger nede for telling. Den norske arkitekturen og tettstedene gir meg angst. Men jeg trodde på Haakon. Det gjør jeg ikke lenger etter denne informative artikkelen. Å være norsk føles mer deprimerende for hver dag som går. Snart er mine døtre de eneste lyspunktene jeg har tilbake i dette landet.

    Ellers er jeg skeptisk til alle former for institusjonalisering. Holder en knapp på det gamle afrikanske ordtaket om at «It takes a village to raise a child».

  2. Ullern
    27. oktober 2014 klokka 20:19

    «Kongehus og kremmerhus»

    Viktig påpekelse at vi har fått en ‘nouveau riche’ gruppe, som sammen med ‘vieille riche’-gjengen rundt Slottet har dannet et nytt, åpent og temmelig smakløst aristokrati – som sikkert er veldig lei for at Norge ikke har formell adel lenger, som i bl.a. UK – samt etterslepene i f.eks. Sverige, der adelstitlene er døråpnere. Men fraværet av formell adel gjør nyformene enda mer grumsete. De vulgær-adelige i Norge, nå inkludert Stortingspolitikere, har egne, reelle privilegier – eskortebiler, ‘sikkerhets’-begrunnet avstand til folket, politi-livvakter, voktere og vektere, frasorteringer og fremhevinger, eget ‘prioritert’ tlf.nettverk – og formell og økonomisk makt.

    Vi ser en fremvoksende tendens til også juridiske privilegier – jf. fjerning (eller reduksjon) av formuesskatt. Egen ‘stasminister’-bolig også er ett eksempel på nye forskjellsprivilegier – når oppsto egentlig behovet for det, og når skjedde den offentlige debatten i forkant om etableringen av egen statsministerbolig? – For ikke å nevne det tidligere og nå gjeninnførte aristokratiske privilegiet å trekke landet ut i angrepskriger, uten stortingsvedtak eller stortingsdebatt, bare ved at en priviligert ‘aristokratisk’ gruppe politikere og omgangsvenner har snakket sammen pr. tlf. – «Noen har snakka sammen og blitt enige» – og så blir det krig.

    Kongemakten i Norge pr. i dag ligger nettopp i den symbolske videreføringen av foreldete maktstrukturer og tilknyttede privilegier. Symbolsk makt har også svært reelle maktvirkninger. Husk det. Derfor ville avskaffelse av kongehuset være en viktig styrking av demokratiet – som ellers i realiteten er forbløffende svakt.

    Munch-sitatet er faktisk enda bedre i formen det har på litografiet «Fra den evige borgerkrig» (1902):
    «Den rige som giver stjæler to Gange: Først har han stjålet Pengene. Så stjæler han Menneskenes Hjerter.»

    – Det sier alt om veldedigheten og dens ‘væsen’. ‘Veldedighet’ er ‘vel dåd’ for å kamuflere og rettferdiggjøre tidligere dårlig dåd. – Glem det ikke.

    • 28. oktober 2014 klokka 06:44

      Veldig gode poenger, og jeg takker for den opprinnelige gjengivelsen av Munch-sitatet!

      Jeg vil trekke fram Charles, prinsen av Wales, som har valgt å gå motsatt veg av Haakon. Han har valgt å bli allmenninghetens gallionsfigur. Når han tok dette valget vet jeg ikke, da jeg kan svært lite om de kongeliges historie. Men i dag er han et eksempel til etterfølgelse. Særlig vil jeg nevne hans glødende og oppriktige innsats for tradisjonell arkitektur og økologisk jordbruk. Han er en sterk forsvarer av det lokale, og at allmenningheten skal kunne operere fritt uten utidig innblanding og overkjøring av stats/markeds-duopolet. Kanskje er han den eneste kongelige som har forstått at statens og markedets rolle er å være allmenninghetens tjenere og beskyttere?

      Men så er han da også en god venn av Nikos Salingaros, som igjen er en god venn av Michel Bauwens: http://www.kulturverk.com/2014/10/15/modeller-for-et-post-kapitalistisk-scenario/

      Enten får Haakon ta en alvorlig samtale med Charles, ellers får vi avskaffe det norske kongehuset. En prins og senere en konge som er kapitalismens og den globaliserte kapitalens gallionsfigur, kan vi ikke ha. Vil han ikke være allmenninghetens gallionsfigur og beskytter, får han ta hatten og gå!

  3. Jarri Gottenberg
    29. oktober 2014 klokka 07:28

    Kronprinsen har tydeligvis den politiske ledelsen her i landet som sine rollemodeller. Han har jo Jonas G. Støre som sin mentor. Det er vel ingen politiske ledere værken sentralt eller lokalt som oppfatter seg selv som folkets representanter. De er alle næringslivets/kapitalens talsmenn og tjenere uansett hvilket parti de måtte representere. Slik fremtår de i enhver sammenheng utenom i valgtider.

  4. 8. november 2014 klokka 16:30

    Her er to fine artikler om HKH Prins Charles.

    – Filosofprinsen – HRH Prince Charles: http://www.kulturverk.com/2012/11/03/filosofprinsen-hrh-prince-charles/

    – HKH Prins Charles – Selvmord å ignorere økologi: http://www.kulturverk.com/2012/11/27/hkh-prins-charles-selvmord-a-ignorere-okologi/

Legg inn en kommentar