oss 100 kroner!Begynnelsen til slutten for norsk oljevirksomhet
– Det er en viss treghet i ethvert system, skriver Jan Herdal i oljekrisa.no, men dersom scenariet som nå legges fram av Stavanger Aftenblad viser seg å bli i nærheten av faktisk utvikling, er dette innledningen til sammenbruddet for norsk oljevirksomhet.
En ressurs er noe folk har råd til å betale for.
Høy oljepris knekker økonomi og etterspørsel, og den lavere oljeprisen som følger, knekker oljeproduksjonen. Det er ingen objektive størrelser på dette. Bl.a. manipuleres de gjennom den globale finansakrobatikken. Men vi er i ferd med å nå skjæringspunktet. Det vil si Peak Oil i praksis.
Med dagens oljepris fins det knapt nok et lønnsomt prosjekt på norsk sokkel utenom Johan Sverdrup. Feltet kan kanskje levere inntil en tredel av dagens norske oljeproduksjon, og det bare under noen få toppår.
Lete- og utviklingskostnadene har eksplodert siden 2000. Ifølge oljedirektoratet var de totale kostnadene, eks. letevirksomhet, i 2013 på 250 milliarder kroner. Investeringene i leting og utvinning av olje og gass stiller alle andre satsningsområder i Norge fullstendig i skyggen. Fra de «rødgrønne» tok over i 2005 er investeringene mer enn doblet, og i 2013 ble alle rekorder blåst over ende med en økning på over 20 milliarder fra året før. (Bare økninga fra 2012 til 2013 er fire ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett, eller dobbelt så mye som Kulturdepartementets budsjett.) Det investeres 10 ganger så mye på norsk sokkel som på land. Og likevel er produksjonen mer enn halvert siden toppen i 2000.
Når så oljeprisen faller, faller bunnen ut av investeringene. Prisen blir for lav til å forsvare de enorme kostnadene. Men oljeministeren fortsetter å drømme.
