De eier maten vår og ødelegger byene våre

0

I sommer var jeg på en liten ferietur på Nordvestlandet. Det var utrolig vakkert som mye av dette landet vårt, men det var noe annet jeg la spesielt merke til. Vi lå på Molde camping i tre døgn og fikk sett litt på Molde by – og handelsnæringa i Molde.

Mellom Røkkeløkka og Thons storsenter

Molde er jo en sjarmerende, liten by med en svært vakker beliggenhet ut mot Moldefjorden. Den bymessige bebyggelsen er tre gater parallelt med fjorden og 7-8 gater på tvers. I vestre ende har Kjell Inge Røkke satt sitt stempel på byen med Seilet hotell og Aker stadion. Dette visste jeg godt fra før. Det jeg ikke var klar over var at det er en annen milliardær som antakelig gjør vel så mye med samfunnsliv og økonomi i Molde som Røkke, og det er Olav Thon. I øst avsluttes i realiteten «rosenes by» med et kjøpesenterhelvete. Molde storsenter og Amfi Roseby kjøpesenter. Begge eies av Olav Thon. Det disse sentrene gjør med Molde er typisk:

  • De blokkerer noen av byens beste tomter for annen og mer human byutvikling.
  • De suger energien ut av handelsnæringene i Molde sentrum.
  • De utgjør et brutalt og estetisk svært skjemmende område i en liten by.
  • De sørger for at mesteparten av varehandelen i Molde blir bilbasert.
  • De dikterer mye av infrastrukturen i Molde.
  • De har skapt et system for bilbasert varehandel.

Sandvika er verre

Det var et sjokk å oppleve denne sida ved Molde. Men det finnes langt verre eksempler. Det groveste av dem alle er Sandvika storsenter.

Sandvika ligger i utgangspunktet vakkert til ved Oslofjoden. Vinteren 1895 bodde den franske maleren Claude Monet i Sandvika og han lot seg inspirere av den vakre naturen til å lage noen fine landskapsbilder, blant annet Løkke bro.

Takket være korrupte lokalpolitikere, aggressive handelkapitalister og diverse sosialdemokratiske og høyreorienterte regjeringer har denne naturperlen blitt et helvete av kjøpesentre og trafikkmaskiner.

Sandvika2
Kjøpesentre og trafikkmaskiner dominerer Sandvika sentrum

Handelskapitalen har på denne måten

  • Ødelagt Sandvika for generasjoner.
  • Umuliggjort rasjonell byutvikling basert på sykkel og fotgjengere.
  • Lagt beslag på de beste tomtene.
  • Privatisert nesten hele sentrum.
  • Lagd en bilbasert kjøpemaskin som har store konsekvenser for hele kommunen og langt ut over kommunegrensene.

Samtidig bygges det drabantbyer uten liv og sjel og der innbyggerne blir avhengige av dette bilbaserte senteret.

Stein Stugu (Rødt): – Sandvika er et råttent høl!

Økologisk forbrytelse

Det hjelper ikke å oppfordre folk til å bruke bilen mindre og sykle og gå mer når infrastrukturen, byene og tettstedene bygges på denne måten. Denne infrastrukturen er en klimaversting. Den har et enormt økologisk fotavtrykk og må betraktes som en økologisk forbrytelse.

Forbildene for dette bilbaserte handelssystemet er naturligvis Walmart (eierne, familien Walton er den rikeste familien i verden) og K-mart i USA. De har tømt store bysentra i USA og gjort dem til matørkner. Skal du ha mat, må du sette deg i bilen og kjøre til et storsenter, en mall. Har du ikke bil? Har du ikke råd til bensin? Verst for deg!

Forbryterne har navn

Maktutredningen har vist at Norge har den mest monopoliserte detaljhandelen blant land det er naturlig å sammenlikne med. Hele 99,9% av detaljhandelen kontrolleres av fire store monopoler. Markedssjefen i Mills fortalte meg en gang at når han skulle ha kundemøte, så holdt det å møte fire mann. Når han fikk en avtale med hver av de fire, så hadde han dekket hele Norge. De fire er Norgesgruppen, Coop, Rema 1000 og Ica.

markedsandeler detaljhandel
Kilde: Nielsen Norge: Dagligvarerapporten 2012

eiere i varehandel

Disse fire monopolene er det som bestemmer hva vi spiser og kjøper forøvrig. Regjeringa har vært opptatt av å sikre det den kaller konkurranse i dagligvarehandelen. Men denne modellen er et klassisk oligopol, hvor tilbyderne er så store at de er i stand til å styre prisen.

Men regjeringa har ikke sett på hva dette har å si for norsk infrastruktur, for den fysiske utforminga av norske byer og tettsteder. Og det er en stor feil, for det er de samme monopolene pluss noen få eiendomsgiganter som legger premissene også der.

Den største av dem alle er Olav Thon

Olav Thongruppen eier eller kontrollerer 67 storsentre over hele landet. Det inkluderer Amfi-sentrene og for eksempel Bergen storsenter, Sandvika storsenter og Ski storsenter. På Ski har Olav Thon sammen med korrupte kommunepolitikere for sikkerhets skyld privatisert hele sentrum i stasjonsbyen og spolert enhver mulighet til å gjøre Ski til et bærekraftig og humant sted. Senteret ligger som er kjempeblekksprut over de beste tomtene nær stasjonen. På denne måten er også livet i kommunen stengt når senteret er stengt, og når senteret er åpent er sikkerheten ivaretatt, ikke av politiet, men av sikkerhetsvaktene på senteret.

Når familene Johannson og Reitan samt Olav Thon har bestemt noe, så er det avgjort. Glem hva som skjer ved valgurnene, glem de folkevalgte. Det er en liten håndfull handelskapitalister og eiendomsselskaper som styrer det hele.

Skal man snakke om å skape et bærekraftig samfunn og redusere avhengigheten av bilen, så kommer man ikke utenom å konfrontere monopolkapitalistene i varehandel og eiendom.

Les også: «Mitt halve rike for en hest!»

nye meninger 23.08.13

Forrige artikkelEksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold
Neste artikkelOverraskelse: systemkritikk i valgkampen!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).