oss 100 kroner!
USA synes som besatt av frykt for å bli forbigått. Dermed blir ethvert samarbeid, der store makter som Russland og Kina står sentralt, automatisk møtt med skarpladd kritikk, nedverdigende vendinger, økonomiske straffetiltak eller andre våpen.
Ingenting varer evig
Dollarsystemet har vært vesentlig for amerikansk dominant og global finansmakt. De fleste av verdens pengereserver har lenge blitt holdt i amerikansk valuta. Både Saddam i Irak og Gaddafi i Libya var uvillige når det gjaldt å underlegge seg det amerikanske finansveldet. Sistnevnte arbeidet for å innføre en felles afrikansk valuta. I hvilken grad var dette bakenforliggende årsaker for volden disse landene er utsatt for? I dag er begge destabiliserte og ødelagte og befinner seg i sørgelig tilstand.
Nye føringer
På BRICS-møtet, som ble arrangert i Sør-Afrika 22-23. august, ble 5 medlemsland til 11. Saudi-Arabia, Egypt, Emiratene, Argentina, Iran og Etiopia er tatt opp i sammenslutningen. Ytterligere 23 land har søkt og 40 har vist interesse.
Denne finansielle samarbeidsorganisasjonen representerer per i dag 46% av planetens befolkning og kontrollerer 37;1% av verdens BNP. Til sammenligning har G7-landene kontroll på cirka 30 %. Etter utvidelsen forvalter BRICS opp imot 80 % av den globale oljeproduksjonen. (Klassekampen 30/8) Neste medlemsopptak forventes i 2024. Da er det snakk om å inkludere Venezuela, Algerie og Kasakhstan. I så fall vil BRICS kunne råde over så mye som 90 % av all olje- og gasshandel. (Pepe Escobar, brasiliansk journalist og geopolitisk analytiker.)
Afrikanske sentralbanker arbeider allerede for en afrikansk union med tanke på felles betalingssystem. De er med andre ord i ferd med å videreføre Gaddafis arbeid. Ved å gi lån i sørafrikansk rand reduseres avhengigheten av dollar. Afrikanske nasjoner mener det vil spare dem for milliarder av amerikanske dollar i valutaomregningskostnader, skriver Financial Times.
Nye taktstokker og nye toner
På BRICS-toppmøtet i Johannesburg sa Kinas statsminister Xi Jinping at utvikling er en umistelig rettighet for alle land, ikke et privilegium for de få.
Intensjonen er mer demokrati og rettferdighet i internasjonale relasjoner. Medlemmene skal være likeverdige på en vei der samhandel og samarbeid prioriteres. Sammen kan de stå sterkere, endre kurs og dessuten motsette seg Vestens sanksjoner. Denne typen økonomisk straff påfører mest av alt sivilbefolkningen store lidelser.
BRICS er i ferd med å skape et alternativ til den USA-dominerte finansorden og erstatte Verdensbanken, IMF, SWIFT o.a. med egne organer, banker og handelssystemer. SCO, Shanghai Cooperation Organization, en eurasiatisk organisasjon med vekt på politikk, økonomi og sikkerhet, er blant dem som støtter opp. En felles BRICS-valuta er fortsatt umoden, men på gang. Foreløpig arbeides det aktivt med å tilrettelegge for nye betalingsveier, økonomisk inkludering og handelstransaksjoner, som ikke overstyres av én overmektig aktør.
Negativ respons
Våre medier tolker initiativet, som vanlig er, med vestlig tankegang: En konkurrent har kun en hensikt: Å knuse motstanderen. Det pekes derfor på at interessene hos «BRICS 11» spriker, og det snakkes nedlatende om ny valuta. Som om en slik kan erstatte dollaren? Og så mange forskjellige land kan da ikke klare og dra ett lass sammen? Vil de vise muskler eller? Og representerer de en reell fare?
Hva sier en norsk ekspert om saken?
Den 23. august ble Torkel Brekke, forsker med religion og politikk som spesialfelt og professor ved Oslo Met og deltidsansatt i Civita-akademiet, intervjuet på P2. Han hevdet at BRICS sitt primære formål er å definere Vesten som fiende. Men intensjonen, det å danne en alternativ verdensorden, vil ikke ha noen positiv effekt for de fleste, påsto han. «Vi kan jo tenke oss selv siden Kina har en ledende posisjon. Det er et brutalt diktatur. Og russerne fører, som alle vet, en type politikk som vi ser i Ukraina.» Mannen avsluttet med at «Kina anses som en stor trussel i verden.» En ekspert burde vite at utsagnet er feil. Ellers er retorikken typisk, svartmaling og harselering. Ikke å forundres over at mannen argumenterte i Aftenposten nylig for at Norge og Vesten må motarbeide BRICS.
Å overse og undervurdere den pågående avdollariseringen er både farlig og dumt. Likeså det å gå til motangrep. Det betyr kamp, ikke fred, og fiendskap framfor samhold. Om «BRICS 11» klarer å forene seg og vektlegge likeverd og rettferdig samarbeid gjenstår å se. Men tenk om de får det til! Det vil i tilfelle være en bragd.
Når skal norsk offentlighet ta inn at vi tilhører mindretallet?
Til tross for Vestens forsøk på å globalisere krigen i Ukraina, har 33 av FNs 195 nasjoner, som representerer litt over en 1/8-del av verdens befolkning, innført sanksjoner mot Russland og sendt militærhjelp. Bare Australia, Canada, Japan og Sør-Korea samt de obligatoriske støttespillerne, EU- og NATO-nasjonene, binder seg trofast, det vil si fast, til et USA, som er ved å miste fotfestet som supermakt. Mer enn noe vil amerikanerne svekke Kina. Forsøket på å splitte samholdet mellom verdens andre makter, har vist seg mislykket. Krigen i Ukraina fremskynder tvert imot svekkelse av Europa, inkludert Norge samt USA selv. Strategien er mislykket.
Flere frigjørende prosjekter på gang
ASEAN, Association of Southeast Asian Nations, er en annen økonomisk og politisk sammenslutning av sørøstasiatiske nasjoner, som ble grunnlagt i 1967 av Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand. I dag har organisasjonen ti medlemmer, blant annet Vietnam, Filippinene og Brunei. Disse sørøstasiatiske økonomiene vil slutte opp om et sammenkoblet QR-kodebetalingssystem som tar sikte på å fremme bruk av lokale valutaer og redusere avhengigheten av amerikanske dollar.
Fra 10. til 13. September ble det årlige møtet i Eastern Economic Forum avviklet i Vladivostok; en plattform som styrker Russlands bånd til til ikke-vestlige land. President Putin åpnet forumet med følgende budskap: «Det fjerne østen er Russlands strategiske prioritet for hele det 21. århundre.» Fjernøsten har et enormt potensial av naturressursnæringer, sa han samt at «Vesten ødelegger med egne hender sine handels- og finanssystem.»
«I øst blomstrer alt, går raskt fremover og utvikler seg raskt. Og dette gjelder ikke bare Kina, India og Indonesia, men også mange andre land», uttalte Russlands forretningsrettighetskommissær Boris Titov.
Gamle syndere sparkes ut
Det globale sør ble ikke frigjort fra koloniveldet, men rekolonalisert. Nå har de afrikanske nasjonene og andre reelle alternativer og øyner muligheten for full løsrivelse.
Er dette innledninga til en ny epoke for Afrika? Jeg frykter for at USA og deres lakeier vil trå til med skitne triks. Kan de for eksempel klare å starte nye stedfortrederkriger? Heldigvis vegrer Ecowas seg for å gå til militært angrep på Niger, slik Frankrike ønsker. Vi vil gjeninnsette statslederen, han som satt i lomma vår, sier de, men andre og edle ord: Man må ha respekt for demokratisk valgte statsoverhoder, (uansett om de er dårlige ledere for folket eller ei.) Kuppmakerne vil ha slutt på utsuginga. Forøvrig er ikke Ecowas en militær, men en økonomisk allianse.
Kan hende situasjonen kunne vært unngått, hadde ikke Frankrike beholdt grepet om sine gamle kolonier? Eksempelvis forsyner franske kraftverk seg med 36,4 % afrikanske gass og 20% uran. Hver 3. kilowattime i strømnettet drives av nigersk uran, mens 70 % av landets egen befolkning mangler strøm og 40 % lever i ekstrem fattigdom. Nå vil Niger øke prisen på uran fra 80 til 200 euro per kilo. Dette er et direkte angrep på fransk profitt. Tenk om det smitter til andre fattige land? Hva vil Vestens makter i tilfelle gjøre?
Vil det bety krise for den franske økonomien?
Hva med oss? Vår høye levestandard har lenge berodd på plyndring og moderne slaveri. Afrikanske land er rike på ressurser det stadig blir mer rift om: oljereserver, gull, mineraler, underjordiske vannforråd m.m. Svake stater med korrupte og føyelige ledere er av interesse for vestlige konsern. Nå kastes forsøksvis gamle maktmisbrukere ut. Både Mali, Burkina Faso og Niger har vært utsatt for militære kupp og fått nytt lederskap som er lei utsuginga. Den siste i rekken er Gabon. Skal tro hvor mye møtet i Johannesburg hadde å si for den hendelsen?
Ellers har USA 29 militære baser i 15 afrikanske land og territorier. I Niger har de eksempelvis investert store summer i en dronebase. Mange har med andre ord mye de nødig vil gi slipp på.
Men nye vinder blåser over verden, både den sørlige og østlige. Av Ecowas-nasjonene står Senegal og Nigeria på søkerlista til BRICS. Uansett hva som skjer, befinner vår verden seg i et brytningspunkt der mye vil rokkes ved. Vi kan ikke forvente at det blir til vår fordel, men håpe det vil gavne andre. Noen ny gullalder derimot bør ingen forvente.
Kari Elisabet Svare
