Hjem Internasjonalt

Ukraina – NATOs/USAs fjerde angrep på Kertsjbrua får veibrua til å kollapse

0
Kertsj-brua etter angrepet. Skjermdump fra video.

Natt til i dag kollapset den sørlige delen av Kertsjbrua, som forbinder Russland med Krim.

Metallkonstruksjonen til den firefelts veibrua har kollapset. Den blokkerer nå passasjen mellom Svartehavet og Azovhavet.

Av Moon of Alabama.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Den langt mer solide jernbanebrua ser ut til å være uskadd. Togtrafikken er allerede gjenopptatt.

Ukraina hevder å stå bak angrepet:

Russland brukte rundt fire milliarder dollar på å bygge brua. Moskva har gjennom de siste fem årene systematisk styrket forsvaret rundt konstruksjonen, noe som har gjort den til et av verdens best beskyttede infrastrukturanlegg.

…

Operasjonen for å bryte gjennom dette forsvaret pågikk over flere uker, ifølge Ukrainas innenlandske sikkerhetstjeneste SBU. Ukrainske styrker jaktet på radarstasjoner og luftvernbatterier over hele Krim og slo hull i beskyttelsen over stredet, ifølge ukrainske tjenestemenn.

Under angrepet, som begynte mandag, traff en bølge av droner en sentral bue. Stålribbene ble bøyd, og bærekonstruksjonen begynte å helle under vekten av veibanen som hang under den, opplyste tjenestemenn.

Før russiske ingeniører rakk å stabilisere konstruksjonen, satte Ukraina inn en ny bølge med droner sammen med sine egenproduserte Flamingo-kryssermissiler, som har stridshoder kraftige nok til å kutte gjennom stålbjelker.

Da missilene traff det allerede svekkede brospennet, ga buen fullstendig etter, og veibanen styrtet ned i vannet.

Jeg tror ikke at noen «egenproduserte Flamingo-kryssermissiler» var involvert i angrepet. Det er faktisk svært tvilsomt om det i det hele tatt finnes noen Flamingo-missiler.

Det nederlandske selskapet Destinus har hevdet at deres RUTA-missiler spilte en avgjørende rolle i angrepet:

Det europeiske forsvarsteknologiselskapet Destinus, som også har virksomhet i Ukraina, opplyser at selskapets RUTA-kryssermissiler traff Krimbrua både 16. og 17. november.

Ifølge selskapet skadet det første angrepet bruas øvre bærende konstruksjon, mens sju RUTA-missiler traff brua under det andre angrepet og bidro til at ett av brospennene kollapset.

Destinus bekreftet også at selskapets LORD/Da Vinci-systemer ble brukt til å undertrykke russisk luftvern under operasjonen.

Destinus har hovedkontor i Nederland og ukrainske røtter. Ukrainas tidligere finansminister Oleksandr Danyliuk er medgrunnlegger og president i selskapet. RUTA-kryssermissilene har vært i tjeneste i det ukrainske militæret siden 2024.

I motsetning til det ukrainske Flamingo-missilet er RUTA-kryssermissilene reelle:

Block 2-missilet er utviklet for presisjonsangrep mot befestede mål og mål av høy verdi. … Det har en oppgitt rekkevidde på over 700 kilometer og en nyttelast på 250 kilo. Det kan trenge gjennom fiendtlig forsvar i lav høyde ved å følge terrenget, og benytter en elektrooptisk/infrarød søker for styring i sluttfasen.

Komponenter til Block 2 var under testing i mai 2026 med støtte fra Ukrainas Brave1-program, etter at en flytest var gjennomført i april 2026. I juni 2026 kunngjorde Nederland en bestilling på 700 Block 2-missiler som skulle leveres til Ukraina.

Det hevdes at et stort britisk rekognoserings- og elektronisk krigføringsfly av typen Rivet Joint RC-135W sirklet over Svartehavet da angrepet fant sted. Flyet skal ha hatt som oppgave å undertrykke russiske elektroniske forsvarssystemer samtidig som det ga missilene måldata og veiledning.

Dette var ikke et ukrainsk angrep, men en NATO-operasjon under amerikansk kommando rettet mot russisk infrastruktur.

Tidspunktet var valgt med tanke på det kommende toppmøtet mellom Trump, Putin og Xi, på samme måte som de nylig innførte restriksjonene på utleie av amerikanskproduserte KI-brikker til kinesiske selskaper.

Som New York Times bemerker:

Angrepet fant sted to dager før Russlands president Vladimir V. Putin etter planen skulle møte president Trump og Kinas leder Xi Jinping under et toppmøte i Shenzhen i Kina.

Skadene på brua er et slag mot Putin. Han ledet personlig åpningen i 2018, da han satte seg bak rattet i en knalloransje lastebil og kjørte først i en kolonne med anleggskjøretøyer over brua.

Brua har vært angrepet tidligere.

I oktober 2022 ble brua skadet av en lastebil fylt med eksplosiver.

Et angrep med sjødroner i juli 2023 førte til at brua ble stengt i fire måneder.

Et nytt angrep i juni 2025 var mislykket.

Russland vil rydde skipsleden under brua i løpet av noen uker. Det vil sannsynligvis ta ett år å montere et nytt brospenn.

Forsyningstransporten til Krim vil knapt bli påvirket. Togtrafikken vil fortsette. Russiske styrker kontrollerer landforbindelsen mellom Krim og Russland, og fergetrafikken til Krim er også gjenopptatt.

Jeg tror ikke angrepet på brua vil føre til noen endring i Russlands strategi.

Hendelsen vil imidlertid styrke de kreftene i Russland som krever direkte gjengjeldelsesangrep mot NATO-landenes interesser.

Den russiske militære overkommandoen vil sannsynligvis holde slike angrep i reserve til mer alvorlige hendelser.

Det betyr ikke at den vil forholde seg passiv. Men den vil unngå å gå i fiendens felle.

Publisert av b på Moon of Alabama, 17. november 2026.

Forrige artikkelRødt sitt tannløse alternative statsbudsjett
Neste artikkelUSAs militære bruker 270.000 fat olje hver dag
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.