Hjem Norge

«Det koster dyrt for den norske befolkningen når våre politikere finansierer sine egne nettverk»

0
Støre øser ut milliarder mens sjukehusne forsømmes. KI

I statsapparatet sørger politikerne for lønnsforhøyelser til seg selv og sine byråkrater.

I Helseforetakene ansettes den ene direktøren etter den andre for at de skal være «godt betalte støtdempere» som skal ta imot misnøyen fra befolkning slik at politikernes «vernes».

Henning Økland.

I krigsindustriens belønnes eierne av våpenfabrikker og krigsprofittørene med store subsidier og overføringer fra felleskapets ressur (av skatteinntekter og oljeinntekter). Slik tappes det norske samfunnet for ressurser og kapital.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Avsløringer av hvordan bl.a politikere som Borten-Moe, Solberg og Huitfeldt familiene) har utnyttet sine posisjoner for oppnå profitt på krigsindustriens aksjer får ingen konsekvenser. Huitfeldt ble belønnet med ambassadør stillingen i USA. Inngangspenger til internasjonale kameratklubber som WEF ( Børge Brende), Human Dialogue (Barth Eide, Søreide Eriksen) og andre tilsvarende nettverk beløper seg i milliarder.Alt dette tas fra Statsbudsjettet!

«Pengene som deles rundhåndet ut til politikernes «venner» internasjonalt og innenfor deres «nasjonale vennekretser» tas fra poster i statsbudsjettet som kunne styrket den offentlige helsetjenesten, skolesektoren, forskningen, kulturen og eldreomsorgen.

Budsjettrammer og handlingsregelen på maks 3% for bruk av avkastningen på oljefondet gjør at politikerne ikke helt fritt kan «grafse» til seg og sine venner fra statskassen og oljefondet uten at vi befolkningen vil merke det på tilbudene i helsetjenester, velferdsordninger, skoletilbud, eldreomsorg osv. Det er ikke mulig lenger å skjule hva som foregår.

«Politikernes illojale disponeringer av nordmenns skattepenger og misbruk av inntektene fra våre oljeressurser fremgår klart i postene på Statsbudsjettet».

Politikernes planer om å tappe statsbudsjettet for 165 milliarder for å øke «sponsingen» av det militære industrikomplekset dvs. amerikanske, europeiske våpenfabrikker vil måtte få virkninger på finansiering av sykehusene, eldreomsorgen, psykiatrien, kommunehelsetjenesten, og utdanningssektoren.

Sakte men sikkert bygges velferdstaten ned, nesten umerkelig utsettes vi for en «krypende normalitet»(normalization of deviance) eller det såkalte «boiling frog syndrome».

«Kjøp av militært utstyr for å støtte våpenprodusenter i USA og EU for 70 milliarder kroner i 2027 må tas fra budsjettposter til sykehus, skoler, kultur og velferd».

  1. Neste år har politikerne bestemt at 70 milliarder av vårt statsbudsjett skal brukes til å holde krigen i Ukraina igang ved kjøp av mer våpen. Alle utbetalinger til Ukraina går via det ordinære statsbudsjettet, akkurat som sykehus, veier eller skole det er et enkelt regnestykke, ikke avansert mattematikk. Nansen-programmet er Norges flerårige støtteprogram til Ukraina.Programmet har i dag en total økonomisk ramme på 274,5 milliarder kroner fordelt over perioden 2023–2030.
  2. Donasjoner til World Economic Forum (WEF) på 124 millioner kroner betyr 124 millioner mindre til bemanning av leger i sykehusene, mindre til kommunehelsetjenesten osv. Eva Joly har reagert kraftig på at totalt 124 millioner bistandskroner har gått til den Sveits-baserte stiftelsen World Economic Forum. Likevel smiler Vestre og Stoltenberg frekt på skjermen og sier det dreier seg om «prioriteringer». Joda det har vi skjønt. Den norske befolkningen er nedprioritert!
  3. Over 70 millioner ble utbetalt til WEF etter at tidligere utenriksminister Børge Brende tok over som leder for WEF organisasjonen. Sitat Joly:«Sveits trenger ikke bistand. Det er bemerkelsesverdig å se… Rikmannsklubber trenger ikke bistand». Hun har bedt Økokrim vurdere om tildelingene til WEF innebærer misbruk av offentlig myndighet.
  4. Finansavisens gjennomgang viser at Norge har overført rundt 1 milliard kroner til denne private, sveitsiske fredsstiftelsen Centre for Humanitarian Dialogue (HD-senteret). Organisasjonen driver lukkede konferanser og privat diplomati. Joly og kritikere har trukket frem tette bånd til norske politikere, deriblant tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som har sittet i stiftelsens styre.
  5. Clinton Foundation (Clinton-fondet) – Mellom 580 og 640 millioner kroner

I den bredere debatten om hvordan norske politikere bruker bistandspenger til å bygge seg sine egne private internasjonale nettverk, har de massive overføringene til Clinton Foundation (totalt mellom 580 og 640 millioner kroner i perioden 2007–2015) vært et kjerneeksempel. «Pay-to-play»: Joly og andre kritikere har problematisert at Norge har vært blant stiftelsens største bidragsytere i verden, og at støtten stupte med nesten 90 % umiddelbart etter at Hillary Clinton tapte det amerikanske presidentvalget i 2016.

Eva Joly mener systemet bærer preg av en ukultur der norske skattepenger overføres til uoversiktlige globale stiftelser, noe som i praksis kan fungere som et springbrett for norske politiske lederes internasjonale karrierer…..f.eks Stoltenbergs jobb som NATO’s generslsekretær etter at han som USA’s flinke «puddel» fikk Norge til å sende norske jagerfly på 800 bombetokter til Libya hvor de bombet sivile mål!

«Norske politikere gambler med det norske folkets skattekiste – oljefondet»

Norske politikere driver med risikosporten «å kjøpe amerikanske statsobligasjoner» i en kriserammet amerikansk økonomi som kun holdes i live ved at USA raner andre staters ressurser Irak, Venezuela, Syria, Libya osv.

Norges u-lands bistand til USA er som følger; Ved inngangen til 2026 eide det norske oljefondet amerikansk statsgjeld for 199 milliarder dollar, noe som tilsvarte drøyt 1 900 milliarder kroner. Dvs. i papirpenger som har nullverdi når boblen brister.

«Selv om det har vært en stor økning de siste årene i norsk kjøp av USA statsgjeld, har debatten bare nylig snudd».

Norges Bank sendte et formelt råd til Finansdepartementet om å redusere andelen statsobligasjoner kraftig. Oljefondssjef Nicolai Tangen har kommet med uttalelser om risikoen knyttet til amerikansk statsgjeld, og hans advarsler handler primært om to ting: at USA har en uholdbar gjeldsvekst, og at fondet i verste fall risikerer ekstreme tap ved et fremtidig markedskrasj.

I september 2026 sendte Tangen og sentralbanksjef Ida Wolden Bache et formelt råd til Finansdepartementet om å kutte kraftig i statsobligasjoner. I en tale i august 2026 dro Tangen advarslene enda lenger. Han malte opp et scenario der et fremtidig, gigantisk markedskrasj – drevet av geopolitisk fragmentering, inflasjon og gjeldsbobler – kan føre til så enorme tap at hele verdien av Oljefondet i teorien kan bli radert bort. Selv om han presiserer at dette ikke er det mest sannsynlige scenarioet rundt neste sving, bruker han det for å illustrere hvorfor ekstrem risikospredning (å flytte penger ut av amerikansk statsgjeld) er helt nødvendig.

«Pengene strømmer inn og strømmer like fort ut til illojale politikeres internasjonale nettverk»

Samtidig som den norske staten tjener seg søkkrike på å investere i våpenproduksjon som brukes til Israels folkemord på Gaza og Stoltenberg hevder oljefondet ikke kan trekkes seg ut av denne lukrative «folkemordsstøtten», så sendes like fort pengene ut igjen av Norge til oppkjøp av USA’s gjeld og statsobligasjoner.

De økte oljeprisene effekt på oljefondet merker nordmenn lite til da handlingsregelen begrenser hvor mye av avkastningen av oljefondet som kan sluses inn i statsbudsjettet. Tanken er at vi kun skal bruke «rentene» (avkastningen) som fondet skaper, mens selve «bensintanken» (grunnkapitalen fra olje- og gassalget) skal stå urørt til fremtidige generasjoner. Problemet er at «bensintanken» er omgjort til «monopol-penger» gjennom oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner.

«Handlingsregelen slår fast at staten over tid skal bruke en sum som tilsvarer den forventede realavkastningen av Oljefondet, og denne avkastningen er satt til 3 prosent av fondets samlede verdi».

Før statsbudsjettet lages om høsten, ser politikerne på verdien av Oljefondet. Hvis fondet for eksempel er verdt 20 000 milliarder kroner, betyr handlingsregelen at regjeringen kan hente ut inntil 600 milliarder kroner (3 %) til å finansiere sykehus, veier, politi, skole og finansiering av det militære industrikompleksets våpenproduksjon det påfølgende året.

Dvs. at politikerne kan bruke selve oljefondets kapital til å f.eks kjøpe USA’s gjeld i form av statsobligasjoner, våre politikere kan også bruke selve oljefondets kapital til å investere i krigsindustri. Dette gjør de i stort monn.

I tillegg bruker de også store deler av det ordinære statsbudsjett til våpeninnkjøp. For budsjettåret 2027 er overføringer fra oljefondets avkastning inn i det ordinære statsbudsjettet satt til 608,4 milliarder kroner dvs 2.7 %, det betyr at regjeringen legger seg under handlingsregelens langsiktige tak og rettesnor, som tillater å bruke inntil 3 prosent av fondets verdi hvert år.

Til sine venner «over there» tar «våre» politikere på seg «spander-buksene» og kjøper opp amerikansk statsgjeld i amerikanske statsobligasjoner.

Til sine venner innen krigsindustrien subsidierer de våpenprofittørene med nordmenns skattepenger og våre oljeinntekter.

Til sine venner i WEF, Human Dialogue osv. betaler våre politikere med våre skattepenger sine «inngangspenger» til internasjonale stillinger.

Slik misbruker våre illojale politikere våre skattepenger, oljefondets kapital og vårt oljekorrigerte statsbudjett til å finansiere sine nettverk og venner innenlands og utenlands og derfor blir det mindre til overs til norske borgeres helse og velferd.

OG da er det ikke «budsjettrammer» til å finansiere: Fastleger og kommunehelsetjenester slik Mozzie Marvati ønsker eller ansette toppkvalifiserte spesialister som Hanne Edøy Lossius. Det blir kun smuler igjen å fordele til sykehusenes bemanning, kommunenehelsetjenesten, de eldre og pasientene.

Dvs. den reelle økningen for sykehusbudsjettet er på 3,1 milliarder, ja du leste riktig skarve 3 milliarder.

Det er allerede et etterslep på 1,7 milliarder i sykehusbudsjettene fra i år. Når regjeringen nå foreslår en reell driftsøkning på 3,1 milliarder kroner for det kommende året, mener fagforeningene (som Legeforeningen) at mye av dette i realiteten spises opp med en gang.

Dvs. 3,1 -1,7 = 1,3 milliarder som er den reelle «økningen» til sykehusene….

Siden sykehusene allerede går i «minus» (eller rettere sagt mottar en villet underfinansiering fra politikerne), må sykehusene dekke inn det gamle underskuddet på 1,7 milliarder, samt håndtere en aldrende befolkning, derfor blir det faktiske økonomiske handlingsrommet til nye behandlingstilbud til pasienter svært begrenset og handlingsrommet for lønninger til ansettelser av leger, sykepleiere og andre sykehusansatte .

I tillegg til det årlige driftsavviket sliter sykehusene med et enormt, langsiktig vedlikeholds- og investeringsetterslep på bygg og utstyr, som av eksterne analyser er anslått til over 100 milliarder kroner totalt.

Etter min forståelse finnes det ikke noensomhelst bedre metode for å kjøre den offentlige helsetjenesten i senk på enn det politikerne gjennom år har bedrevet overfor det norske helsesystemet! Sykehusene spares til fant, helsearbeiderne overarbeides og pasientene tilvennes et privatisert klassedelt helsetilbud!

Forrige artikkelFranske soldater opererer i Ukraina som del av et hemmelig oppdrag