oss 150 kroner!
John Mearsheimer hevder at Ukraina-krigen vil bli avgjort på slagmarken og ikke gjennom diplomati, og at utfallet blir en stygg russisk seier, et ødelagt Ukraina og et dypt svekket Europa. NATO-utvidelsen skapte forutsetningene for denne katastrofen, mens vestlige ledere fortsatt nekter å erkjenne konsekvensene av sine strategiske feilgrep.
Hvorfor diplomati ikke kan avslutte krigen
Det grunnleggende hinderet for forhandlinger er at Russlands krav er uforenlige med kravene til Ukraina og landets vestlige støttespillere. Russland krever et nøytralt Ukraina som står utenfor NATO og uten reelle vestlige sikkerhetsgarantier. Ukraina og Europa insisterer nettopp på slike garantier.
Forhandlingene i Abu Dhabi nylig ga lite annet enn utsikten til en begrenset fangeutveksling. Det finnes ikke noe forhandlingsrom for en helhetlig løsning med mindre Ukraina og dets europeiske støttespillere godtar store innrømmelser.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herRussland vil ikke oppnå en avgjørende seier som kan sammenlignes med Sovjetunionens nederlag over Nazi-Tyskland i 1945. I stedet vil landet vinne en stygg seier og etterlate seg en dysfunksjonell ukrainsk reststat. Forhandlinger vil til slutt føre til en våpenhvile eller en frosset konflikt, mer lik avslutningen på Korea-krigen enn en ekte fredsavtale.
Ukraina blir ødelagt
Konsekvensene for Ukraina er katastrofale. Landet står overfor en demografisk katastrofe, med fire ganger så mange dødsfall som fødsler og en fertilitetsrate på omtrent 0,7 barn per kvinne. Millioner har forlatt landet, store områder er tapt, og den gjenværende befolkningen blir stadig eldre.
Russland ødelegger systematisk Ukrainas energiinfrastruktur, transportnett, forsyningssentre og økonomiske grunnlag. Disse angrepene undergraver landets evne til å fungere som samfunn.
Å fortsette krigen under disse omstendighetene er ensbetydende med nasjonalt selvmord. Vestlige ledere insisterer på at Ukraina må seire, men gir ingen overbevisende forklaring på hvordan landets forverrede militære, økonomiske og demografiske stilling kan snus.
Den tilsynelatende vestlige strategien om å bruke Ukraina som en brekkstang for å svekke Russland har også mislyktes. Russlands militære er betydelig sterkere enn i februar 2022, og økonomien har vist uventet motstandskraft.
NATO-utvidelsen var en katastrofal feil
Beslutningen i april 2008 om å ta Ukraina inn i NATO var en katastrofal strategisk feil. Angela Merkel forsto at Russland ville oppfatte dette som en krigserklæring.
I motsetning til det som er det rådende vestlige argumentet, hadde ikke Russland de militære evnene som skulle til for å erobre Ukraina i 2022, enn si dominere Europa. Invasjonsstyrken var for liten, og hæren var først og fremst bygget for forsvar.
Russland søkte forhandlinger før invasjonen og deltok i diplomatiske initiativer etterpå, blant annet Istanbul-samtalene. USA og Storbritannia oppmuntret Ukraina til å forlate forhandlingsprosessen, i den tro at militært press kombinert med knusende økonomiske sanksjoner kunne beseire Russland.
Den strategien mislyktes. Sanksjonene fikk ikke den russiske økonomien til å kollapse, mens Russland mobiliserte sine industrielle og demografiske fortrinn for å endre styrkeforholdet på slagmarken.
Likevel fortsetter europeiske ledere å framstille Russland som en eksistensiell trussel på linje med Nazi-Tyskland. Denne vurderingen lar seg ikke forene med Russlands påviste vanskeligheter med å erobre selv Øst-Ukraina.
Europas strategiske og moralske svikt
Europeiske regjeringer fører en politikk som både er strategisk uklok og moralsk bankerott. Insisteringen på å fortsette krigen fremskynder Ukrainas ødeleggelse uten å gi en troverdig vei mot seier.
Påstandene deres om moralsk overlegenhet er særlig hule med tanke på medskylden i folkemordet i Gaza. Europeiske ledere påberoper seg folkerett og menneskerettigheter, samtidig som de støtter Israel og oppfordrer Ukraina til å fortsette en ødeleggende krig.
Et svekket og splittet Europa
Europa vil stå igjen med to varige konsekvenser: giftige forhold til Russland og en svekkelse av NATO i takt med at USA reduserer sin militære tilstedeværelse.
Amerikansk militærmakt har historisk fungert som en fredsskaper mellom europeiske stater. Uten denne stabiliserende innflytelsen vil Europas stridende nasjonale interesser i økende grad undergrave den politiske samholdet.
I stedet for å fremme europeisk enhet vil amerikansk tilbaketrekning trolig sette løs sentrifugale krefter. Demografisk nedgang og økende avhengighet av innvandring vil forsterke disse vanskelighetene.
Tragedien er at europeiske ledere har investert så mye i konfrontasjonen med Russland at de ikke kan akseptere de innrømmelsene som skal til for å avslutte krigen.
Den bredere lærdommen gjelder like mye for USAs konfrontasjon med Iran: Det er lett å gå til krig, men svært vanskelig å komme seg ut av den. Selv militære seire fører ofte med seg enorme kostnader og varige strategiske konsekvenser.
Dette intervjuet ble publisert på Greater Eurasia.
