oss 150 kroner!
Droner mot strømnettet
Ukraina ble utsatt for et av de største enkeltstående droneangrepene siden krigens start. Det ukrainske luftvåpenet oppgir 433 droner, hvorav 64 var jetdrevne.
En mulig forklaring er at lavt skydekke og tåke gjør det vanskeligere for mobile luftverngrupper å oppdage og bekjempe dronene visuelt. Hundrevis av billige droner over landet binder dermed opp luftvernet, og en slik bølge kan følges av missilangrep, kanskje allerede i natt. Zelenskij sier at angrepene rammer kraftforsyningen i fire regioner, og at Russland utnytter Ukrainas mangel på avskjæringsmissiler mot ballistiske missiler. Ifølge ham sto rundt 200 000 husholdninger i Dnepropetrovsk-regionen og over 80 000 i Kiev-regionen uten strøm allerede før natten.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDet betyr at strømnettet blir svekket i begynnelsen av vinteren, når behovet er størst. Ukraina svarer med egne droneangrep. Russlands forsvarsdepartement sier at 235 ukrainske droner ble skutt ned natt til søndag, og ved Kstovo-raffineriet i Nizhnij Novgorod-regionen brøt det ut ifølge russiske regionale myndigheter en stor brann. Raffineriangrepene er en del av bakgrunnen for Moskvas dieselrestriksjoner, som omtales lenger ned.
Svartehavet: En pause Moskva ikke vil ha
Lørdag møtte Zelenskij Erdogan i Istanbul. De ble enige om å arbeide for en ny kornkorridor, og Erdogan ba både Russland og Ukraina om å stanse angrep på sivile skip. USAs utenriksminister Marco Rubio sa samme dag at interessen for en begrenset våpenhvile i Svartehavet vokser.
Kreml sier nei. Peskov har sagt at stykkevise ordninger ikke bringer freden nærmere, og Kreml har oppgitt at målet er å stanse all tilførsel av våpen og drivstoff til Ukraina sjøveien. Ifølge Reuters har begge sider trappet opp angrepene mot skip og havner siden juli. Moskva hevder at Ukraina begynte da det tidlig i sommer angrep russiske skip i Azovhavet.
Moskvas resonnement er at blokaden rammer Ukraina hardere enn Russland. Russland har lagt om kornfrakten til Østersjøen og har ifølge Reuters begynt å bruke Murmansk i Arktis, dyrere og i mindre skala. Russland sier selv at landet ikke lenger er interessert i en ny kornavtale. Å gi fra seg et økonomisk grep om Kiev uten å få noe tilbake er da ikke aktuelt. Moskva knytter heller åpningen av havnene til et bredere oppgjør. Russland har krevd at Ukraina trekker seg ut av resten av Donbas, og kravet om at Ukraina holdes utenfor NATO ligger fast. Press fra Erdogan og USA ser derfor ikke ut til å endre Moskvas linje. Den eneste veien til åpne havner går, etter Moskvas syn, gjennom innrømmelser fra Kiev i de større forhandlingene.
Samtaler uten europeerne
De trilaterale samtalene mellom Ukraina, USA og Russland er ifølge Kreml planlagt i Abu Dhabi i første halvdel av november. Kiev vil ha energi- og Svartehavsvåpenhvile på bordet. Peskov har sagt at Moskva ikke vil stanse kampene i forkant.
Europa er ikke med. Finlands president Stubb og Norges statsminister Støre ringte Putin 27. oktober, men som ledere for hvert sitt land, ikke på vegne av Europa. Peskov kalte samtalen konstruktiv. Moskva peker samtidig på at ledere i Brussel og andre hovedsteder fortsatt snakker om et strategisk nederlag for Russland, og mener at det gjør en bredere europeisk deltakelse umulig. Kreml-rådgiver Usjakov sier at Putin vil svare dersom Zelenskij ringer, og at Zelenskij kan komme til Moskva.
Diesel som pressmiddel
Trump sa 9. oktober at Russland hadde gått med på å levere store mengder diesel til USA og verdensmarkedet. Russiske medier melder at eksportforbudet for direkte produsenter forlenges til 31. januar 2027, med enkelte unntak for eksport. Forbudet har vært begrunnet med å stabilisere hjemmemarkedet etter ukrainske droneangrep på raffinerier. Et eksportforbud kan også gi Moskva et pressmiddel overfor kjøperlandene, og kanskje særlig overfor en amerikansk regjering som er opptatt av drivstoffpriser. Russland sier ikke at det er gjengjeldelse, noe som ville stride mot Moskvas egen kritikk av sanksjoner.
Fronten og regntiden
Regntiden kan bremse større bevegelser i åpent terreng uten å stanse kampene i byene. Langs Dnipro gjør sumpområdene en elveovergang særlig vanskelig. En lokal humanitær våpenhvile rundt Oleshky i Kherson-regionen utløp søndag, og store grep ventes ikke her i de nærmeste dagene. Når frosten gjør bakken fastere, kan handlingsrommet øke igjen. Været kan dermed forklare en midlertidig nedgang i tempoet, men gir ikke grunnlag for å fastslå hvor eller når neste offensiv kommer.
I Donetsk ligger Bilozerske, nord for Dobropillia, under tung beskytning. Byen kan falle raskt hvis presset fortsetter, fordi ukrainske styrker har få byer bak seg å støtte seg på som forsyningsbase eller tilbaketrekning. Russisk side hevder at forsvarslinjene i Zaporizhzhia er brutt og at styrkene står klare mot området nord for Orikhiv.
Europa under press
Mens krigen fortsetter, har europeiske regjeringer krisene hjemme. I Frankrike var lørdag tredje helg på rad med protester mot levekostnader og skoleforhold. Innenriksdepartementet melder 320 000 deltakere, og politiet brukte tåregass i Paris og Lyon. Den første helgen, 17. oktober, endte med plyndring og rundt 1 800 arrestasjoner. I Tyskland demonstrerte «Gen Z regelt» i 34 byer. Den italienske skribenten Thomas Fazi leser protestene som uttrykk for et politisk system som ikke lar seg endre gjennom valg.
Det samme spørsmålet melder seg i Polen, der striden om Forfatningsdomstolen eskalerte fredag. Dommeren Anna Korwin-Piotrowska, som viste til at hun har lengst samlet dommertjeneste, erklærte at tribunalets president, Bogdan Święczkowski, var suspendert, og opprørspoliti sperret av bygningen i Warszawa. President Karol Nawrocki avbrøt en reise til Senegal og tvang seg inn i bygningen. Politiet sier at de ikke gikk inn i bygningen. Statsminister Donald Tusk, som er EU-sentrist og tidligere president i Det europeiske råd, sier at regjeringen gjenoppretter domstolens uavhengighet etter et tiår der PiS fylte den med lojale dommere. EU-kommisjonen har støttet arbeidet med å gjenopprette rettsstaten, men har i den konkrete striden også understreket respekt for grunnloven og at de nyvalgte dommerne må få tiltre.
Hjemmelen for suspensjonen er omstridt. Den kom fra én dommer i tribunalet selv, og politiet ble brukt til å sikre den, noe som gjør saken til en maktprøve mellom regjering og president mer enn en rettslig strid. Polen-saken kan leses som del av et mønster der nasjonale institusjoner og EU-sentrumet griper hardt inn mot politiske motstandere. Et eksempel er Romania, der domstolen annullerte første runde av presidentvalget i desember 2024, bare dager før annen runde. Det er en tolkning, ikke et dokumentert fellestrekk. En mulig forklaring på at striden skjerpes nå, er at regjeringen vil ha rettsvesenet på linje før et eventuelt regjeringsskifte. Bakgrunnen er også forrangsspørsmålet. Forfatningsdomstolen slo i oktober 2021 fast at deler av EU-traktaten ikke er forenlig med den polske grunnloven, og avviste dermed forrang for EU-retten. Kontrollen over domstolen har dermed betydning langt utover Polen.
Samtidig havner regningen for Ukraina hos regjeringer som allerede er under press. EU-kommisjonen anerkjenner et hull i Ukrainas budsjett på 70 milliarder euro i 2027, og Storbritannia har lovet over 10 milliarder pund i støtte. Vinteren kan gjøre presset verre. Høyere energipriser og matpriser vil ramme husholdninger som allerede protesterer, og en gjenopptatt krig i Midtøsten kan presse energiprisene videre. Det kan gi flere protester og svekke europeiske regjeringers handlingsrom i et Ukraina-diplomati de allerede står utenfor.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
