oss 150 kroner!
“Vi kan og skal ikke sitte tilbake og vente på at myndighetene legger fram bevis for de enkelte russiske angrepene” – Mette Fredriksen, Danmarks statsminister 7. oktober 2026.
Tvil skal komme tiltalte til gode og det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt, heter det i et anerkjent rettsprinsipp. Bør ikke det også gjelde Russland?
Danmarks statsminister mener tvert i mot at det ikke er nødvendig med bevis for å anklage/dømme Russland for noe. Dessverre er dette en typisk mentalitet blant lederne i NATO/EU-landene. Mener de det samme om seg sjøl, at de kan anklages og dømmes uten bevis? Denne artikkelserien i fire deler viser noen eksempler på hva russofobisk forhåndsdømming kan føre til på internasjonalt toppnivå i politikken og hvor farlig russofobi derfor er.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herRussofobi kan sees på som en fordom som storsamfunnet ‘oppdrar’ oss til. Og fordommer fører til forhåndsdømming. Denne artikkelserien i fire deler viser noen eksempler på hva russofobisk forhåndsdømming kan føre til på internasjonalt toppnivå i politikken og hvor farlig russofobi derfor er.
“Lee Harvey was a friend of mine
he used to take me fishing all the time.
He used to throw the ball to me when I was just a kid.
They say he shot the president, but I don’t think he did”.
Dette refrenget stammer fra “Lee Harvey was a friend of mine”, skrevet av Bennison/Cotton, et ellers helt ukjent låtskriverpar for meg. De som har spilt den inn er også, meg bekjent, kun obskure artister som Tex Edwards, Homer Henderson og Laura Cantrell. Det siste verset lyder slik:
“I saw it all on TV, Lee Harvey got gunned down.
Murdered by Jack Ruby, the biggest sleaze in town.
He stuck that gun into his rib and said: here’s looking at you kid.
Jack Ruby killed Lee Harvey, my TV proved he did”.
Jeg tror ikke at noen norsk oversettelse vil yte rettferdighet til teksten, så jeg lar det bli med originalen, der jeg-personen i teksten forteller at han ikke får seg til å tro at Lee Harvey Oswald drepte president John F Kennedy. Dette med bakgrunn i at denne ‘jeg’ skal ha vokst opp med Oswald som en eldre lekekamerat, som kastet ball med ham og tok ham med på fisketurer, samt at han ikke ble overbevist av bildebevis som var med på å felle Oswald. Poenget i teksten er til slutt at ingen diskuterer hvem som drepte Lee Harvey Oswald, da ‘alle’ så det, direktesendt på TV. Ja, millioner så Jack Ruby skyte Oswald ved så og si å stikke pistolen inn mellom ribbena hans da han var på vei ut fra en rettsbygning.
Drapet på presidenten ble også filmet, men uten noen synlig gjerningsmann, eller menn, som i alle fall må ha befunnet seg på mye lengre avstand. Flere målinger har vist at en klar majoritet av USAs befolkning mistror den offisielle forklaringen, som går ut på at Oswald drepte Kennedy alene og på eget initiativ (nesten like mange mistror den offisielle forklaringen om 9/11). De tror enten at Oswald var del av en konspirasjon med CIA, Israel og/eller andre og at han deretter ble brukt som syndebukk. Eventuelt at han ikke var involvert i det hele tatt (og allikevel ble brukt som syndebukk). “More than 60 percent believe gunman Lee Harvey Oswald did not act alone – and they’ve been skeptical from the beginning” – NBC News 29. oktober 2017.
I begge tilfellene var det utvilsomt praktisk at Oswald ble drept før han rakk å vitne, to dager etter at Kennedy ble drept. Og det er naturligvis en av grunnene til at så mange ikke kan slå seg til ro med den offisielle forklaringen, som er av den typen som gir næring til konspirasjonsteorier. Konspirasjoner forekommer faktisk hele tiden over alt, på alle nivåer. Så da ville det være underlig hvis det ikke oppsto noen teorier om dem.
Russland er også lett å ty til som syndebukk. Nord Stream-sabotasjen 26. september 2022 var den mest aktuelle saken da jeg skrev den første utgavene av denne artikkelen, publisert av Steigan 20. mars 2023. Denne utgaven er utvidet, med mere tekst og flere bilder.
Uten bevis ble Russland beskyldt også for sprengningen av Nord Stream, til tross for at USA så og si hadde annonsert det på forhånd. Likevel var det i dagene etter sabotasjen ikke så mye som EN journalist, redaktør eller politiker i Norge som anklaget andre enn Russland ved navn. Først etter flere måneder, etter at USA og Tysklands etterretning hadde hintet til at ukrainere gjorde det, turte de å utpeke noen andre, dvs Ukraina. Men fortsatt har de ikke turt å peke på USA. Og langt mindre Norge, som ble implisert av Seymour Hersh.
MH 17
En del av vraket av Malaysian MH17.
17. juli 2014 ble det (etter alt å dømme) skutt ned et malaysisk passasjerfly, MH 17, med 298 mennesker om bord på vei fra NATO-landet Nederland over krigssonen i Øst-Ukraina til Malaysia.
Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart hadde advart mot å fly over dette krigsrammede området av Ukraina. Allikevel fortsatte flere sivile flyselskaper å bruke luftrommet. Det finnes flere teorier om hvordan dette skjedde og hvem som skjøt. Jeg finner det mest sannsynlig at det var noen blant de såkalt prorussiske opprørerne som skjøt ned flyet, vel og merke ved et uhell. Men det er visse spørsmål som vestlige medier og myndigheter ikke har vært opptatt av.
1. Hvem hadde ansvaret for at passasjerfly brukte luftrommet i denne ukrainske krigssonen, til tross for advarsler og til tross for at det allerede hadde blitt skutt ned fly og helikoptre der? Hovedansvaret for at MH17 fløy inn der må ligge på Malaysia Airlines. Men hadde ikke også Ukrainas myndigheter et ansvar for å stenge luftrommet? Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har de flere ganger bedt USA/NATO om å stenge sitt luftrom for russiske fly.
2. Hvem andre enn Ukrainas myndigheter hadde skylda for at de begynte å bruke flyvåpen mot sine landsmenn i øst, som førte til at opprørerne brukte bakkebasert antiluftskyts? Noen uker før tragedien leste jeg en artikkel der det ble påstått at ukrainske bombefly ‘gjemte seg’ bak passasjerfly.
“Forferdelige ting skjer. For eksempel en hendelse som skjedde nylig. Et passasjerfly fløy forbi. Et ukrainsk angrepsfly gjemte seg bak det.
Så senket han høyden litt og slapp bomber over boligsektoren i Semenovka by. Så gjenvant han høyden og traff bak passasjerflyet. Så dro han.
De ønsket å provosere militsen til å skyte ned passasjerflyet. Det ville ha vært en global katastrofe. Sivile ville ha dødd. Så ville de sagt at terrorister her gjorde det. Det er ingen terrorister her. Det er vanlige sivile her som kom til forsvar for byen sin”.
3. Heller ikke vestlige myndigheter tok initiativ til å stenge luftrommet (som de gjorde i Libya tre år tidligere). Hadde tragedien skjedd hvis ikke USA/NATO/EU hadde støttet statskuppet fem måneder tidligere og deretter oppmuntret kuppmakernes krigføring i øst, inkludert bruk av flyvåpen? USA/NATO/EU visste at de risikerte krig da de støttet kuppet og kuppmakerne i ettertid. Det var dermed en varslet utvikling. I det minste burde de ha gått kraftig inn for en løsning på krigen etter tragedien med MH17.
Dette er irriterende spørsmålfor mange. Men skal man følge det såkalte kausalitetsprinsippet, om at årsaken kommer før virkningen, hører de med.
For de stridende på bakken så vel som i lufta i denne krigssonen, handlet det om å drepe eller bli drept. I dette tragiske tilfellet trodde kanskje noen, i kampens hete, at passasjerflyet var et krigsfly.
Journalisten Robert Parry, ‘CIA-avhopperen’ Ray McGovern og Malaysias statsminister Mahathir Mohamad har stilt flere irriterende spørsmål. Sistnevnte sa i 2019 at undersøkelseskommisjonen hadde bestemt seg for å gjøre Russland til syndebukk.
Robert Parry i en artikkel av 16. mars 2016:
“Mysteriet rundt nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 over Øst-Ukraina 17. juli 2014 blir mer og mer kuriøst ettersom den amerikanske regjeringen og nederlandske etterforskere vegrer seg for å gi enkle svar på de enkleste spørsmål, selv når de stilles av ofrenes familier.
Nederlandske etterforskere har indikert at det nederlandske sikkerhetstilsynet ikke ba om radarinformasjon fra USA, selv om utenriksminister John Kerry bare tre dager etter styrten indikerte at den amerikanske regjeringen hadde data som identifiserte stedet for den mistenkte missiloppskytningen som angivelig skutt ned flyet og drepte alle 298 personer om bord……..
Jeg tilbrakte tid med familiemedlemmene tidlig i februar i det nederlandske parlamentet i Haag, da opposisjonsparlamentarikere, ledet av kristendemokraten Pieter Omtzigt, uten hell søkte svar fra regjeringen om mangelen på radardata og andre grunnleggende fakta. ….
I en nederlandsk rapport som ble publisert i oktober i fjor, rapporterte den nederlandske militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten (MIVD) at de eneste luftvernvåpnene i Øst-Ukraina som var i stand til å skyte ned MH-17 i 33 000 fots høyde, tilhørte den ukrainske regjeringen.
MIVD gjorde denne vurderingen i sammenheng med å forklare hvorfor kommersielle fly fortsatte å fly over den østlige ukrainske kampsonen sommeren 2014. MIVD sa at basert på ‘statshemmelig’ informasjon, var det kjent at Ukraina hadde noen eldre, men ‘kraftige luftvernsystemer’ og ‘en rekke av disse systemene var plassert i den østlige delen av landet’.
Etterretningstjenesten la til at opprørerne manglet denne kapasiteten: ‘Før styrten visste MIVD at separatistene, i tillegg til lettflyartilleri, også hadde korttrekkende bærbare luftforsvarssystemer (man-portable air-defence systems; MANPADS) og at de muligens hadde korttrekkende kjøretøybaserte luftforsvarssystemer. Begge typer systemer regnes som bakke-til-luft-missiler (SAM). På grunn av deres begrensede rekkevidde utgjør de ikke en fare for sivil luftfart i marsjhøyde.
Man kunne utlede et lignende funn ved å lese en amerikansk ‘regjeringsvurdering’ publisert av direktøren for nasjonal etterretning 22. juli 2014, fem dager etter styrten, som forsøkte å så mistanke på de etnisk russiske opprørerne og Putin ved å bemerke militært utstyr som Moskva hadde gitt opprørerne. Men mest avslørende var at listen ikke inkluderte Buk-luftvernmissiler. …..
Så den kanskje mest logiske mistanken ville være at det ukrainske militæret, som da var engasjert i en offensiv i øst og fryktet en mulig russisk invasjon, flyttet sine Buk-missilsystemer opp til fronten og et udisiplinert mannskap avfyrte et missil mot et mistenkt russisk fly, som ved et uhell traff MH-17.
Det var i hovedsak det jeg ble fortalt av en kilde som hadde blitt orientert av amerikanske etterretningsanalytikere i juli og august 2014.”
I en kommentar 12. juni 2021 skrev også Ray McGovern at USA ikke hadde framskaffet de bevisene USA sa at de hadde.
“Dessverre passer bevisene USA tidligere hevdet å ha om nedskytingen tilsynelatende godt inn i kategorien ‘ikke-eksisterende etterretning’ – adjektivet som faktisk ble brukt i en tverrpolitisk studie av Senatets etterretningskomité for å beskrive etterretning fra før krigen om masseødeleggelsesvåpen i Irak.
Det er også alvorlige problemer med Ukrainas forsøk på å tilby sin egen ‘etterretning’ som en erstatning for bevisene fra USA sier at de har (Ukraina fikk være med å etterforske sjøl om de var part i saken)”.
MH 17 er nok et eksempel på at hemmelighold og uryddig saksbehandling fører til konspirasjonsteorier, som det ofte blir kalt når det konkluderes på måter som øvrigheta og mediene deres misliker. Men spørsmålene må stilles, og det gjenstår mange svar.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.
Les tidligere artikler på steigan.no der MH17 er tema.
