oss 150 kroner!
Tre timer i St. Petersburg
Onsdag møtte Steve Witkoff Putin i Konstantinpalasset i St. Petersburg, med Jared Kushner koblet inn på video. Møtet varte i rundt tre timer og kom dagen etter at Witkoff hadde møtt Zelenskij, Støre og Stubb i Oslo.
Putins utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov sa etterpå at Putin i prinsippet er klar til å gjenoppta trepartssamtalene mellom Russland, USA og Ukraina etter 10. november. Usjakov beskrev temaet som å bygge et sikkerhetssystem for Russland og Ukraina etter at konflikten er over. Det er ikke kunngjort noen våpenhvile før samtalene. De nye ideene fra Ukraina og EU, som Witkoff la fram, inneholdt ifølge Usjakov lite som var nyttig for å løse krisen. Det viser at Moskva ikke mener forslagene gir tilstrekkelig grunnlag for et gjennombrudd.
Witkoff selv snakker om «et visst momentum», og en amerikansk tjenestemann sier at begge sider har godtatt trepartsmøtet. Moskva gjorde samtidig noe lite for Trump: Stephen Hubbard, en 74 år gammel amerikaner dømt for å ha vært leiesoldat i Ukraina, ble løslatt. Putin viste dessuten interesse for økonomisk samarbeid med USA og for et møte med Kina om Ukraina. Hvem som tok initiativet til det toppmøtet, er uklart. Wall Street Journal skrev at Putin foreslo det, men en annen vurdering er at tanken kom fra Trump, siden Moskva neppe ville foreslått et slikt møte uten først å ha avklart det med Beijing, og Kina har egne saker å ta opp med USA.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herLinjen fra Moskva var tydelig dagen før. Lavrov sa at Russland vil høre hva Witkoff og Kushner har å tilby, men at det ikke blir noen politiske innrømmelser. Han la til at avtaler med USA lett kan omgjøres av neste president, og at «en annen president kommer, hvem vet hvordan han oppfører seg». Handel og økonomi er en annen sak. Der er Russland åpent for avtaler, men uten politisk pris.
Planen fra Oslo
Det Witkoff hadde med seg, er trolig den planen Financial Times har beskrevet: Europeiske hovedsteder vurderer å tilby Putin to veier. Enten fryser krigen langs dagens frontlinje mot en garanti om at Ukraina aldri blir NATO-medlem, eller så får Russland resten av Donbas mot at Ukraina kan bli medlem. Ifølge rapporter var USA dessuten villig til å tilby Kiev sikkerhetsgarantier etter modell av NATOs artikkel 5, og Donbas var et tema i Norge. At Europa overhodet snakker om innrømmelser, er nytt, siden Brussel til nylig avviste enhver samtale med Russland.
Logikken i planen er å ta to av Russlands krav, tilbaketrekking fra Donbas og et varig NATO-forbud, og dele dem slik at Moskva kan velge ett. Russlands øvrige krav er utelatt: grenser for Ukrainas hær, rettigheter for russiskspråklige og kirken, og forbud mot utenlandske tropper. Moskva har hele tiden sagt at begge hovedkravene må innfris. Mye tyder på at planen var dømt til å mislykkes. Det er mindre sannsynlig at den ble laget for å bli avvist, og mer sannsynlig at Europa fortsatt ikke er klar for å gi det som kreves. Likevel er det et nytt element at den amerikanske oppsummeringen også nevner en bredere europeisk sikkerhetsarkitektur. Ingen amerikansk president er trolig i stand til å forhandle om en slik omlegging, men at det blir snakket om, tyder på at Moskvas krav om ny sikkerhetsarkitektur er hørt.
Resultatet er mer prat og lite bevegelse. Zelenskij har avvist både tilbaketrekking fra Donbas og avkall på NATO-medlemskap, og Moskva avviser at noen av dem kan skilles fra den andre. Ytterligere samtaler vil trolig ta for seg svært spesielle saker, og krigen fortsetter imens.
Bomber mot broene
Mens diplomatene snakker, fortsetter Russland luftkrigen. Natt til 19. oktober traff russiske glidebomber Dnipro og ødela private hus. Opplysninger som sirkulerer, tyder på at bomber også ble brukt mot en bro i byen og mot Kievs Nordbro, men uten å treffe selve konstruksjonene. Det er ikke bekreftet, og hvis det stemmer, kan det ha vært en test. I Zaporozje ble en bro truffet av bomber og er nå satt ut av drift. Skjer det samme nå, kan dette være forløperne til et slag som stenger Nordbroen i Kiev og en av broene i Dnipro i uker eller måneder.
Forskjellen fra droneangrepene tidligere i oktober er stor. En ukrainsk luftfartsekspert sa da at slike droner mot en bro var «som myggstikk». Glidebomber bærer mange ganger mer sprengstoff. En Su-34 må dessuten komme et stykke inn mot Kiev for å slippe dem, i rekkevidde av Patriot-batterier, og det er trolig nettopp det russerne vil teste. Siden CNN meldte at Ukraina har brukt opp Patriot-missilene, ser det ut til at luftvernet rundt Kiev er kraftig svekket. Et angrep med flere Su-34 mot Nordbroen er en mulig neste utvikling. Det ville vekke mer alarm enn noe tidligere, siden et av de viktigste punktene i Ukrainas logistikk ville bli satt ut av spill.
Fronten: Zaporozje strammes inn
Onsdag meldte det russiske forsvarsdepartementet at gruppen Øst har tatt Tsjervonyj Jar og gruppen Dnipro Julivka i Zaporozje-regionen. Dagen før var Omelnyk meldt tatt. Russiske medier regner nå fire steder på tre dager for gruppen Øst, som utvider fronten nordøst for Orekhov og søker å lukke ringen rundt byen. Tsjervonyj Jar er i seg selv neppe avgjørende. Julivka er tatt av gruppen Dnipro, som rykker mot regionhovedstaden fra sør, og det kan støtte Gerasimovs melding fra forrige fredag om at russiske styrker står nær Zaporozje, blant annet ved Malokaterynivka. ISW anslår avstanden til selve byen til 11–12 kilometer. Så langt er dette kun opplysninger fra det russiske forsvarsdepartementet.
Striden om hvor mye Russland har tatt, handler om målemetode. Putin sier 6 500 kvadratkilometer og 310 bosetninger i år. ISW kommer til rundt 100 kvadratkilometer og 69 bosetninger, og en netto tilbakegang på 122 kvadratkilometer siden 1. september. Forskjellen skyldes at ISW trekker fra det de mener ukrainerne har tatt tilbake i motoffensiver. Kritikere peker på at det er et underlig mål, siden Konstantinovka, Dobropolje og Kharkov-sekken ifølge dem ikke lar seg presse inn i 100 kvadratkilometer, og at kvadratkilometer uansett sier mindre enn hvilke byer som faller. Metoden kan dessuten tenkes å gi Kiev et insentiv til å starte motangrep som er kostbare, men som gir ISW grunnlag for å trekke fra russiske gevinster. Operasjon Vivaldi ved Liman, som ifølge russiske vurderinger gikk i en blindvei, og de to offensivene i Zaporozje-regionen kan passe i det mønsteret. Det er en hypotese og ikke noe Kiev har sagt.
Bak fronten ligger et spørsmål om kommandoen. Biletskij, som ledet Vivaldi, har fått stor politisk vekt av å styre kampene i det vestlige Donbas. Hvis Zelenskij en dag skal beordre tilbaketrekking fra Donbas, kan det bli Biletskij og ikke presidenten som i praksis avgjør om ordren følges.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
