
Det er lett å overse noe langt viktigere enn at tidligere utenriksminister Børge Brende spiste sushimiddag hos seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Stortinget gransker nå forbindelsene mellom norske maktpersoner og Epstein, og Børge Brende har mye å svare for. Særlig dersom de viktigste spørsmål blir stilt.
I ståheien rundt faktumet at Brende spiste sushi hos seksualforbryteren Epstein har vi oversett noe dypere: Partnerskapet med FN som Brende undertegnet på vegne av WEF, World Economic Forum samme dag, 13. juni 2019.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her«Trenger en ny global arkitektur»
Timer før middagen hos Epstein, der Brende var eneste gjest, hadde Brende signert for en sammensmelting av politikk, næringsliv og maktinstitusjoner. Et «strategisk partnerskap.» I korrespondansen med Jeffrey Epstein argumenterte Brende for at verden trengte «en ny global arkitektur». WEF hadde en unik posisjon ved at den kombinerte det offentlige og det private, skrev han.
Partnerskapet gjaldt ikke bare kanapeer og privatfly mellom New York og Davos. Den skulle «utdype det institusjonelle samarbeidet» mellom WEF og FN og etablere en mer «strategisk og koordinert tilnærming» innen helse, klima, finansiering, utdanning og digital styring. Den private sveitsiske stiftelse WEF er finansiert av noen av verdens største selskaper.
Partnerskapet et eksempel på «multistakeholder governance». Når ikke bare stater, men også selskaper, stiftelser, NGO-er og andre private aktører får innflytelse.
LES OGSÅ Gamle nyttårsønsker, venstre og høyre
I avtalen heter det at samarbeidet om helse skulle rettes mot nye globale helsetrusler som krever sterkere «multistakeholder partnership and action». Ni måneder senere erklærte WHO covid-19 som pandemi.
Brendes svingdør mellom UD og WEF
En svingdør: Før han ble utenriksminister hadde Brende allerede arbeidet i WEF. Fra 2011 til 2013 var han Managing Director og medlem av organisasjonens Managing Board. I 2017 gikk han direkte fra posten som norsk utenriksminister til presidentjobben i WEF.
Finansavisen dokumenterer at totalt 124 millioner kroner gikk fra bistandsbudsjettet til WEF. Rundt 70 millioner ble gitt etter at Brende ble WEF-president. Siden 2015 har Norge kanalisert bistandsmidler til WEF gjennom Tropical Forest Alliance. Rundt 70 millioner ble utbetalt etter at Brende ble WEF-president. I fjor hadde norsk bistand til WEF økt fra 7 til 20,9 millioner kroner.
WEF representerer verken velgere eller medlemsstater, men fikk likevel innflytelse i FN, som nettopp bygger sin legitimitet på medlemsstatene. WEF beskriver det overraskende konkret:
«The leadership across the United Nations will engage in and utilize the different platforms provided by the World Economic Forum»
Altså: ledelsen, på tvers av FN-systemet, skulle engasjere seg i og benytte WEFs plattformer.
Hvem får sitte ved bordet, hvem velger beslutningstakerne, hvem finansierer dem, og hvem kan stille dem til ansvar?
Lukkede rom og usynlig makt
Transnational Institute spurte hvem som hadde gitt FN mandat til å signere et strategisk partnerskap uten at medlemsstatene hadde godkjent det gjennom en mellomstatlig prosess. Men hvor ble den norske debatten av?
Selv om ikke partnerskapet mellom FN og WEF er juridisk bindende, skjer påvirkning og avgjørelser nå i komplekse, teknokratiske systemer i lukkede rom. Koronatid var ett eksempel på forvirringen rundt hvem som bestemte hva: WHO? Helseministeren? Helsedirektoratet? FHI? Stortinget?
Hvem får sitte ved bordet, hvem velger beslutningstakerne, hvem finansierer dem, og hvem kan stille dem til ansvar?
Stortinget bør bruke Brendes eksempel til å stille kritiske spørsmål forbi penger og sushi. Brendes karriere illustrerer en svingdør og flytende makt. Han arbeidet altså i WEF før han ble utenriksminister. I regjeringstiden begynte Norge å finansiere et WEF-forankret offentlig-privat samarbeid. Deretter gikk han direkte tilbake til WEF, denne gangen som president. To år senere signerte han strategisk partnerskap med FN.
Rolleforståelse, tettere skott, klarere grenser og mer åpenhet må til.
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.
Julia Schreiner Benito er blant talerne på Mot Dag-konferansen 17. oktober. Møt henne der. Kjøp billett her.

oss 150 kroner!


