Shada-saken – i det kanelbollene mugner og kaffen for lengst er blitt kald

VG viste – gjennom en artikkelserie publisert den 30. mai 2026 med tittelen «Jenta som aldri fikk fred» – at de var opptatt av å angripe budbringerne, heller enn å se på omstendighetene rundt den 16 år gamle jenta Shadas angivelige selvmord.

Som dere vet, inviterte jeg politiet, patolog og en bildeekspert hjem til meg – slik at vi sammen, mens vi nyter ferske kanelboller og en kopp kaffe, kunne studere forholdene på åstedet, de fysiske omstendighetene og ligaturet. Slik kunne vi ha fått klarhet i på hvilken måte de mener jeg tar feil. Jeg er villig til gå tilbake på de slutningene jeg har gjort. Selvfølgelig. For meg er sannheten alene det som betyr noe.

Hva vi vet er at politiet de første dagene, etter hennes død på en institusjon utenfor Stavanger, meldte ifra til Shadas far og den palestinske ambassadøren om at hun var blitt drept. Som jeg nevnte i en tidligere artikkel, var både de saudi-arabiske, tunesiske og palestinske ambassadørene tilstede, sammen Aina og Jan-Aage under teselskapet, da den palestinske ambassadøren fortalte dem dette.

Ingen av ekspertene kom. Bildeeksperten har imidlertid sendt over en redegjørelse for sine undersøkelser på e-mail. Jeg kommer tilbake til denne etter hvert.

Underlig historie – dette…

Jeg har, i påvente av politi, patolog og en bildeekspert, gjort noen grundige undersøkelser – mye mer tidkrevende enn tidligere. Vanskelige å gjennomføre, og vil jeg påstå – håpløst å imøtegå. Pål er, ved å slippe meg til, en av de ytterst få som har vilje, og mot nok – til å utfordre det rådende narrativet. Slik han jo ellers alltid gjør. For det er jeg ham evig takknemlig. Hva skulle vi ha gjort uten ham?

VGs bidrag så langt har vært å dra Shadas navn ned i søla. For å beskytte hvem? Ikke vet jeg. Selv er jeg opptatt av å gjenreise jentas ære. Det øvrige overlater jeg til andre.

For dem som ikke kjenner til dette fra før: Shada var i barnevernets varetekt i tiden etter den 25.11 2014. Noe hun ikke ønsket. Lege Rodgeir Vinsrygg forteller meg at hun rømte hele 15-20 ganger. Hun var i tiden frem til sin død innom 5 forskjellige fosterhjem, før hun endte på Stendia AS’s institusjon i Stavanger. Hennes sinnstilstand – utviklet seg i løpet av disse årene – i alarmerende retning. Hun fikk, på grunn av stadig avbrutte opphold, aldri anledning til å etablere varige relasjoner. Venninner hun kunne være sammen med og dele sine følelser med. Hun måtte videre. Alltid videre. Hele 30 ansatte hadde til slutt i oppgave å se til henne. Så mange at hun ikke fikk utviklet en relasjon til noen av dem. De kom og gikk – og alt dette til barnets beste? Med tegn på selvskading, og det som fremgår av hennes iPhone, er selvmord noe hun vurderte. Likevel sendte hun den dagen hun ble funnet død, liggende på gulvet inne i sitt rom, en melding til barnevernet med spørsmål om når hun kunne få treffe sine foreldre. Om et par uker skulle hun jo møte i retten for å få avgjort om hun fortsatt skulle være i barnevernets varetekt.

I stedet for å vente på besøk fra ekspertene – viser jeg med denne artikkelen mine siste funn. Avslørende ting denne gangen, i tillegg til det jeg har vært inne på tidligere. Og det…mens kanelbollene mugner og kaffen for lengst er blitt kald.

Grok/AI har vært til stor hjelp, både med informasjon, og ved å virke som djevelsens advokat. Vær derfor tålmodig … og bli kjent med det som VG og den norske offentlighet holder unna – og som de ikke vil at vi skal vite noe om.

Og jeg – en konspiratoriker? Dere får dømme selv. Selv viser jeg kun til det jeg ser med mine øyne, for å vurdere hva som er mulig, og hva som ikke er det. Nakne og ugjendrivelige fakta.

La oss så se på hva jeg har kommet frem til

Undersøkelsene er gjort ved hjelp av tegneprogrammet AutoCAD, og baserer seg på geometri, konstruksjon, matematiske beregninger og en god del mekanikk (del av fysikken som handler om bevegelse og kreftenes virke).

Det narrativet som myndigheten og VG formidler går ut på at hun begikk selvmord ved å henge seg med sin iPhone ledning i en gardinstang. Shada var på dette tidspunktet 173 cm høy og veide 65 kg. Avstand fra gulvet til oppunder halsen hennes var ca 1,5 m.

Gardinstangen som hun skal ha hengt seg i tåler, i følge informasjonen som foreligger, maks 5-10 kg, ved jevn belastning over hele stangens lengde, og ikke som punktbelastning. Dette reduserer tåleransen merkbart.

Nordvikveien 43, Salgsprospekt: https://www.finn.no/219539352

Jeg fikk i forrige uke tilsendt link til en annonse i finn.no som omhandlet salg av eiendommen i Nordvikveien 43. Huset som Shada bodde i. De to bildene av hennes rom er av mye bedre kvalitet enn politiets egne bilder. Jeg så derfor med en gang at høyden opp til toppen av vinduet, hvor gardinstangen befant seg, ikke er mer enn 2,0 m. Ikke 2,10 m som jeg tidligere antok. Til det hadde jeg kun et nattbord med en høyde på 0,55 m å referere til. Brystningshøyden er nå som tidligere antatt å være 0,7 m. Med andre ord – en gardinstang som befinner seg 0,10 m lavere, fører til at Shada kan tre hodet gjennom løkken uten å stå på tærne. Vi snakker derfor ikke lenger om et fritt fall – med den belastningen dette representerer – i form av kinetisk energi (bevegelsesenergi) med peak-belastning som påfører gardinstangen et rykk tilsvarende 250 – 255 kg. Vi kan se bort fra dette nå.

Det som derimot har vært og fortsatt er det mest interessante – er ligaturet/furen rundt halsen – og hvordan et ligatur påført av en åpen løkke med knuten nederst ser ut. Når vi setter dette i forbindelse med det som fremgår av politiets bilder svekkes det offisielle narrativet, og mister sin troverdighet. Derav fremkommer de avgjørende indisiene. Hensikten med denne artikkelen er derfor å gå mye dypere i dette. Med nådeløs presisjon. Og avsløre løgnen som trekker hennes navn ned i søla. Nedrig som det er.

Posisjon for knuten nederst på den åpne løkken er beregnet i forhold til høydene etter at gardinstangen ga etter med 0,08 m. På åstedsbildene befinner denne seg like over, eller på høyde med øvre kant av midtsprossen. Vi har derfor at brystning + halve vindushøyden opp til midten av sprosse + halvparten av denne gir  0,70 m + 0,65 m + 0,03 m = 1,38 m. Det betyr at knuten før gardinstangen ga etter, befant seg 1,38 m + 0,08 m = 1,46 m over gulvet.

Hvis vi nå tenker oss at Shada gjorde et forsøk på å begå selvmord slik myndighetene og VG vil ha det til – må hun, i det hun trer sitt hode gjennom løkken, utvide denne slik at knuten heves med minst 0,04 m + 0,02 m til klaring, dvs fra 1,46 m til ca 1,52 m over gulvet. Hennes hals befinne seg nå, som jeg nevnte tidligere – 1,50 m over gulvet.

I denne situasjonen har Shada valget mellom enten å lene seg forover – noe hun ikke hadde anledning til så lenge vindushøyden ble beregnet til 2,10 m. Ved å lene seg forover, med ikke mer enn 8°, oppstår det et trykk mot både Vena jugularis (halsvenene) og Arteria carotis (halspulsåren). På førstnevnte er det tilstrekkelig med 2 kg/cm2, på sistnevnte 3,5-5 kg/cm2, for å stoppe blodtilførselen. Noe som fører til tap av bevissthet etter ca. 5–15 sekunder. Det er ikke uvanlig at Anoksiske anfall (kramper) oppstår etter ca. 10–20 sekunder. Noen ganger til og med vannlating / avføring etter ca. 15–30 sekunder.

Trykket på Trakea (luftrøret) må være større, ca 15-25 kg/cm2, og krever derfor et større trykk enn halspulsåren.

Med et trykk mot Trakea på 15 kg/cm2, medfører tap av bevissthet etter 1-3 minutter. Pusten opphører. De siste muskelbevegelser og irreversibel hjerneskade oppstår etter ca. 3-5 minutter med påfølgende død.

I det Shada bøyer knærne – vil gardinstangen, slik forholdet på åstedet tilsier – gi etter med 0.08 m. På dette tidspunktet befinne knuten i løkken seg 1,42 m over gulvet.

Så lenge hun er bevisst og står med bøyde knær, kan hun fortsatt bruke bena til å bære en del av kroppsvekten. Antakelig noe sånt som 40-70 %. Men når hun derimot mister bevisstheten, slapper musklene i bena av. Dette fører til at en større del av kroppsvekten – ca 80-90 % – overføres til gardinstangen. Belastningen på stangen øker betydelig – fra delvis belastning til noe nær hennes kroppsvekt på 65 kg. Gardinstangen påføres samtidig et nytt og kraftig rykk, og vil høyst sannsynlig rives ned. Alt dette i følge Grok/AI.

En åpen løkke oppunder haken og videre bak kjevebenet vil gi et mindre trykk mot karotisarteriene og trakea enn en lukket løkke rundt halsen. Dog er det nok til å forårsake død ved kvelning. Men kan ta noe mer tid.

Det autonome nervesystemet kan under slike omstendigheter – uten hennes medvirkning med vilje – utløse en overlevelsesrefleks. Og ved det avbryte forsøket. Det skal en veldig sterk beslutning til for at hun i sin sinnstilstand overprøver en autonom refleks på den måten. Særlig for Shada, som jo hadde fremtidsutsikter knyttet til den kommende rettshøringen. Muligheten for å slippe unna var til stede. Forøvrig er selvmord ved hengning sjeldent blant unge jenter.

Ligaturet

Et slikt forsøk vil – hvis gardinstangen er sterk nok – påføre henne ligatur fra like under hake og videre rett oppover bak kjevebenet. Snarere enn bakover i nakken, slik obduksjonsrapporten og åstedsbildene påstår. Dette gjør ligaturet, vist på åstedsbildene, lite sannsynlig.

Bildeeksperten Professor Dr. Duc Tien Dang Nguyen, ved Institutt for informasjons- og medievitenskap / Universitetet i Bergen, har gjort en grundig analyse av to av bildene. Uvisst hvilke. Selv har jeg adgang til fire. Det er imidlertid et arbeid som jeg har den aller største respekt for, svært nyttig som det er også for oss, og som jeg gjengir deler av.

Dette er hva han blant annet skriver:

«I følge bildefilene jeg mottok fra VG, er bildene tatt den 12.08 i 2019 kl 20:08:59, med en iPhone XR, ved å anvende det bakre kamera (4,25 mm, f/1,8). Bildene jeg undersøkte har en oppløsning på 1920 × 1440 piksler, med filstørrelser på henholdsvis 915 947 byte og 1 141 937 byte. Dette indikerer at filene jeg mottok ikke er de originale bildene i full oppløsning slik de blir fremstilt i et iPhone XR-kamera.

Fra en rettslig sammenheng er dette en viktig begrensning. Endring av størrelse, re-encoding eller annen behandling av et bilde kan fjerne eller endre rettslig informasjon som kan ha vært til stede i originalfilen. Mine konklusjoner må derfor forstås som gjeldende kun for filene jeg faktisk mottok fra VG.no og undersøkte.»

Han legger avslutningsvis til …

«Jeg vil imidlertid understreke et viktig poeng når det gjelder følgende spørsmål: Kan du beskrive grundig for oss hvorfor du – faglig sett – mener at disse bildene fra åstedet med 100 % sikkerhet ikke er manipulert? Jeg vil ikke med 100 % sikkerhet kunne konkludere med at bildene ikke er manipulert. Det er ikke konklusjonen fra min undersøkelse, og det er heller ikke konklusjonen jeg formidlet til VG.no i februar 2026.

VG sier noe helt annet: «Han finner ikke tegn på at bildet er manipulert eller redigert. Basert på min analyse finner jeg ikke noe galt med bildet».

Interessant. Så langt Duc Tien Dang Nguyen.

Obduksjonsrapporten beskriver et ligaturet med bredde på 5-6 mm, og hvor bunnen er blek med lett rødlige kanter. Det finnes i følge rapporten ingen mønster eller avtrykk i ligaturet, et ligatur som befinner seg «…rett i overkant av strupehodet, og som taper seg (blir svakere/mindre synlig) oppover mot et opphengspunkt i nakken.» Rapporten forutsetter altså en lukket løkke med knute øverst, som strammer seg til. Kan vi av det slutte at patologen ikke ble informert av politiet om hva slags løkke det er tale om? Jeg bare spør. Avtrykk av en knute nederst i den åpne løkka blir ikke nevnt – og utelukkes med ordene «ingen mønster eller avtrykk». Så her har de et forklaringsproblem.

Dette er hva jeg etter nøye å ha studert ligaturet på de fire bildene selv kan se:

Vi må kunne forvente at rødfargen er synlig – og tydelig – på åstedsbildene. Disse bildene ble nemlig tatt kun 0,5–1,5 timer etter at døden inntraff. At dette ikke fremgår av åstedsbildene, skaper et misforhold mellom det som er synlig på de tidlige bildene, og det som er beskrevet i obduksjonsrapporten dagen etter.

(Grok/AI om fargen: Kort tid etter døden (mens det fortsatt er vital reaksjon) kan merket være rødlig eller ha blårøde/hemorragiske (blødende) partier, spesielt hvis det har vært kongestion (blodopphopning) eller blødning i underhuden. Etter hvert som tiden går, og særlig etter at huden begynner å tørke, blir merket gulfarget, brunt eller pergamentaktig (det klassiske «tørkede» ligaturet). Dette skjer allerede i løpet av de første timene, avhengig av temperatur, luftfuktighet og om kroppen har ligget urørt.)

Den lett rødlige kanten som obduksjonsrapporten beskriver, fremgår ikke av disse bildene. I følge VG, har rettsmedisiner lege Torleiv Rognum derimot uttalt at … «både fargen og formen er helt typisk, og passer med ledningen som er brukt». Jeg tviler ikke et øyeblikk på at han etter 8.000 obduksjoner vet hva han snakker om. Men har han sett obduksjonsrapporten? Visste han at bildene ble tatt på åstedet, kort tid etter at døden inntraff? Det sier litt om kvaliteten på VGs undersøkelser, mangelfulle som der er, at patologene ender opp med å motsi hverandre.

Åstedsbildene viser en blanding av naturlige hudtone, med gulbrune og tørkede partier. Men også en grønnlig tone. Spesielt synlig bakover i nakken, som – ved det jeg antar er et overlay – gir den samme fargen til hårstråene under. Denne del av ligaturet følger ikke halskjedets kurvatur bakover i nakken. Dette er viktig, og noe jeg kommer tilbake til.

På bildet tatt fra høyre side av hennes hals ligger halskjedet rett under eller i kanten av ligaturet som antas å være 10-12 mm bredt. Ligaturet er her dobbelt så bredt ved midtlinjen, som ligaturet vist på bildet tatt forfra. I følge obduksjonsrapporten er dette 5-6 mm bredt. På de øvrige bildene, spesielt det som er tatt forfra ligger halskjedet i det samme punktet betydelig lavere.

Ligaturet varierer både i bredde, dybde, form og farge. I tillegg mener jeg å se både brudd og manglende sammenheng i kurvatur. De enkelte av elementene, i det som synes å være en montasje, matcher ikke helt hverandre. Viser her til min artikkelserie om dette tidligere.

Shada-saken: Voldtekt, drap, løgn, og fortielse? Ødeleggelse av en palestinskfamilie – Del 5

Avtrykk etter knuten nederst i den åpne løkken er ikke å se på noen av åstedsbildene. Det ser derfor ut som om ligaturet vist på bildene er forårsaket av en lukket løkke med knuten bak i nakken.

Ser vi veldig nøye etter, vil en føflekk på halsen ligge like over ligaturet vist på bildet tatt forfra. En mye mindre flekk like under ligger nede i bunnen av ligaturet, som ser ut til å være flatere enn på de to bildene tatt fra hennes venstre side. Ligaturet ligger noe lavere på disse bildene slik at flekkene ikke blir berørt av det. Avstanden til de to flekkene er noe større her. Nå kan man jo argumentere med at kameravinkel er ulik, og at bildet tatt forfra peker nedover, mens de to øvrige bildene er tatt fra siden. Vel, jeg mener fortsatt at vi ved å ta dette i betraktning står overfor en problemstilling, som det er nødvendig å se nærmere på. Å vise frem orginalbildene er jo utelukket.

Av hensyn til de pårørende har jeg nemlig bestemt meg for å ikke anvende noen av bildene tatt på åstedet. De geometriske analysene jeg har gjort, er gjort ved bruk av orginalbildene, og hvor forholdet mellom hals og ansiktet er av avgjørende betydning. Og det blant annet for å bestemme hvor mye hennes ansikt er dreid over til hennes høyre side. Ikke mer enn ca 5°, etter hva jeg kan se. Med det ble det mulig å tegne inn midtlinjen i halsen, og nokså nøyaktig hvor denne berører hudoverflaten under haken. Helt avgjørende for den geometriske analysen jeg nå kommer til.

Geometriske undersøkelser

Og så da – til det som jeg anser som helt avgjørende funn, og den viktigste årsaken til at jeg skriver denne artikkelen. Funnene gjør det svært vanskelig å hevde at hun tok livet av seg ved å henge seg i en iPhone ledning. Det har vært tidkrevende – og til dels vanskelig. Med de få og diffuse referansepunkter det her er tale om, finnes det en usikkerhet med et mulig avvik på ± 10 mm. Ikke noe særlig mer. Og derfor egnet til å påvise avvik som er langt større.

Ved bruk av projeksjonstegning og en del geometri – har jeg tegnet en del snitt, som i grove trekk viser halsens kurvatur og omkrets – og deretter sammenholdt ligaturet på politiets egne bilder med dette.

Denne tegningen viser en rekke interessante forhold. Det viktigste av dem – og som mer noe annet indikerer en mulig iscenesettelse – er at ligaturet verken på Shadas høyre eller venstre side tangerer omkretsen av Shadas hals. Det er som om ligaturet i stedet forsvinner inn i huden. Men ikke bare det. Ligaturet ligger nærmere føflekkene her enn på bildet tatt fra hennes venstre side. Den minste av de to blir her helt eller delvis dekket over av ligaturet. I tillegg ser vi at ligaturet, i det det passerer midtlinjen og fortsetter videre utover på hennes høyre side (til venstre på bildet), har en stigende kurvatur. I motsetning til det som fremgår av bildet tatt fra hennes venstre side. Her har den fortsatt, riktignok ørlite, en fallende kurvatur.

Denne tegningen viser hvordan delen av ligaturet, som ligger utenfor tangeringspunktet til høyre i tegningen, fører videre uten å berøre halsen. Dette til tross for at nakkehårene er gitt samme farge som ligaturet. Avstanden fra føflekkene til ligaturet er her større. Den minste av de to blir ikke lenger berørt av ligaturet. Ligaturet i det det passerer midtlinjen og fortsetter videre utover på hennes høyre side (til venstre på bildet) har – som sagt – ikke en stigende kurvatur i forhold til halskjedet (som på bildet sett forfra) men er, som nevnt, noe fallende.

Denne tegningen viser noe av det samme. Jeg har her forsøkt å vise hvordan et ligatur kunne ha sett ut. Et ligatur ikke ulikt det som er vist på bildet under. Ved å iscenesette et ligatur er det avgjørende å være seg omkretsen om halsen bevisst. Hvis ikke vil man begå de feilene jeg har påpekt. Det tok en del tid før jeg selv ble meg dette bevisst, men med all tid anvendt og min dedikasjon – har jeg kommet frem til det som jeg nå viser. Og det må jeg jo innrømme… at jeg som det spirituelle mennesket jeg er, bad Shada om hjelp til å finne ut av det. Og det mens jeg satt alene i domkirken i Visby i sommer en gang. I tiden etterpå ble jeg disse tingene bevisst. Som plutselige innskytelser…en etter en.

Indisiene

Vi ser at det i forbindelse med ligaturet er forhold, som både hver for seg og samlet sett peker i retning av en iscenesettelse? Spørsmålet må kunne være berettiget. En mengde indisier, uten at jeg påstår at det er endelig bevist. Men likevel – tilstrekkelig til å kreve en etterforskning.

Det må være tillatt å stille det ubehagelige spørsmålet, for tegnene er mange…jeg summerer opp:

Den rødlige/blårøde fargen mangler i ligaturet. Forskjellig fra slik patologen beskriver det. Dessuten forutsetter patologen bruk av lukket snarere enn åpen løkke. En løkke slik den fremgår av politiets bilder på åstedet. Ligaturet viser variasjon både i bredde, dybde, form og farge. På bildet tatt fra Shadas høyre side er ligaturet ved midtlinjen ca 11-12 mm bredt. På bildet tatt forfra er det ca 5-6 mm bredt. Bare halvparten altså. Ligaturet viser for øvrig brudd og manglende sammenheng i kurvatur, i tillegg til en knute som ikke er å se.

På bildet tatt forfra passerer ligaturet midtlinjen utover mot Shadas høyre side med stigende kurvatur. På bildet tatt fra hennes venstre side har ligaturet i det samme området – om enn ørlite – en fallende kurvatur. Halskjedet har ulik avstand til ligaturet ved midtlinjen på to av bildene. Føflekkene er nærmere ligaturet på bildet tatt forfra, enn på bildene tatt fra hennes venstre side. Og så – det som gjør dette umulig å forklare: ligaturet tangerer ikke omkretsen om halsen. En del av ligaturet passerer det som kan være et tangeringspunkt sett fra Shadas venstre side, og fortsetter derfra uten å berøre halsen overhodet. I løse lufta. Grønnlig som det er i det det gir farge til nakkeårene under. Wow, come on – give me a break…

Og igjen – hvorfor ble det ikke tatt noe ordentlig bilde av ligaturet fra hennes høyre side? Var det helt andre ting politiet var oppmerksom på?

Det viktigste er og blir det faktum at verken Shadas foreldre eller de to kvinnene som stelte henne før begravelsen så noe ligatur på Shadas hals.

Vi ser at det er en rekke forhold som peker i retning av det som kan være en iscenesettelse, med manipulasjon av bildene. Indisiene er mange, veldig mange, uten at jeg ved det påstår at det er endelig bevist. I rettslig forstand. Men likevel tilstrekkelig til å kreve en etterforskning. Min oppgave er ikke å besvare, men å stille de nødvendige spørsmålene – som etter hvert er blitt mange. Veldig mange.

Appendiks – en del ting som ikke gjør saken noe bedre

Shadas iPhone, som lege Rodgeir Vinsrygg etter mye om og men fikk utlevert, har frem til nå vært låst og gjort utilgjengelig. Politiet må helt åpenbart ha kopiert innholdet. VG fikk nemlig adgang til info som han, som prosessfullmektig på vegne av hennes foreldre ikke noen gang fikk. VG ble gitt innsyn i politiets etterforskning, og det er derfra VG hentet sine sitater om selvmordstanker, video, sms/113-melding, mobilnotat og dagbok. De sier selv at de har hatt adgang til «deler av» dagbok og iPhone, og at politiet har gjengitt utdrag av dette i saksdokumentene. VG forteller at de gjennom politiets etterforskning har hatt tilgang til flere dagboknotater, og bruker det blant annet til å avvise påstanden om at hun skrev om sex med fremmede menn. Jeg har tidligere nevnt at hennes mor heller ikke fant noe i hennes dagbok om dette.

Men likevel. Det er noe her som ikke stemmer. Blant de klærne som ble sendt hjem til foreldrene fra barnevernsinstitusjonen, var det store mengder sexy klesartikler: BH-er, truser og negligéer – mange par høyhælte sko og cocktailkjoler. Alt dette i tillegg til kveldskjoler voksne kvinner bruker for å føle seg sexy, i håp om å gjøre inntrykk på menn. For ikke å snakke om all sminken. Masser av sminke. Hvem var det Shada kledde seg opp for, venneløs som hun etter sigende var? Det må være tillatt å spørre.

Dette må ha virket destabiliserende på ei ung jente på 16 år med noe av sin muslimske identitet fortsatt i behold. Slikt forgår ikke så lett. På en video som politiet sier de fant på hennes mobiltelefon, snakket Shada om angst og at hun hadde lyst til å ta livet sitt. VG refererer til en melding hun skal ha sendt til 113 som sier at: «Eg vil ta livet mitt». Kan 113 bekrefte det, og hva ble i så fall gjort fra deres side? VG sier også at hun den 12. august 2019 kl. 15.06 (dagen hun døde), i et notat skrev at hun ville ta livet sitt / sove og aldri våkne igjen.

Dette er taushetsbelagte opplysninger som VG har fått adgang til, og offentliggjort. Shadas mest intime og sårbare tanker – gjort tilgjengelig for oss alle. Hvem andre kan tillate seg noe sånt uten at det får konsekvenser for dem? Ja, si det. Hvis det ikke er for at de som selv skal hindre slike ting, lar det skjer? Alt synes å være tillatt, bare det tjener det riktige formålet.

Men så da. Og nå kommer det. I hvilken grad kan vi stole på det som iPhonen inneholder: Lege Rodgeir Vinsrygg forteller meg : «Telefonen til Shada er selvfølgelig en viktig bevisgjenstand. Den lå tidligere på sikker oppbevaring i Statsarkivet i Bergen. I mai 2023 tok politiet seg inn og fikk tilgang til denne uten at foreldrene visste noe. Idag kan man bare spørre: Hadde de behov for å slette bevis i saken? Skjedde det noe annet med denne telefonen?»

Det er flere spørsmål som dukker opp i den forbindelse. Hvordan fikk politiet kjennskap til at Vinsrygg som prosessfullmektig fikk iPhonen, som et sikkerhetstiltak, oppbevart i Statsarkivet? Hvem låste opp døra og ga en politibetjent i følge med to kvinner adgang til Statsarkivet på Kristi himmelfartsdag? Torsdag den 18.mai 2023. En helligdag. Var det for å vekke minst mulig oppmerksomhet? Hadde en av de tre de nødvendige ferdigheter – som ellers er vanskelig å oppdrive – for å låse opp iPhonen? En fagperson, sikkerhetsklarert, og med kjennskap på et meget høyt nivå? Hva var formålet med besøket? Var det for å slette informasjon? Eller var det for å legge til noe? Vinsrygg ble, merkelig nok, informert om det inntrufne av en av de ansvarlige dagen etterpå. Så spørsmålene er mange. Og jeg sier det enda en gang. Jeg er den som stiller dem. Ikke den som gir svar.

Jørgen C. Thorkildsen

Skribent, psykoterapeut og tidligere Sivil Arkitekt MNAL

Les med om Shada.