oss 150 kroner!
Brjansk-oppbyggingen: Tsjernihiv og Kyiv i sikte.
Ukrainas nye øverstkommanderende Mykhailo Drapatij gjentok denne uken advarslene fra sin forgjenger Sirskij: russiske styrker bygger seg opp i Brjansk-regionen i et omfang som peker mot en kommende massiv grensekryssing inn i Tsjernihiv-regionen i nordøst-Ukraina. Det er den samme aksen russerne brukte da de forsøkte å nå Kyiv i februar og mars 2022 – og forlot etter en avtale som ifølge Putin ble inngått på initiativ av den franske presidenten Macron. Dersom russerne kommer tilbake langs denne aksen, er de ikke lenger 100 kilometer fra Kyiv, men langt nærmere – og i en langt mer kompromissløs stemning enn sist.
Rapporter fra Sumy-regionen bekrefter at russiske styrker allerede krysser grensen i dette området: Landsbyen Refka på den ukrainske siden av grensen mot Kursks region er inntatt, nøyaktig overfor den russiske landsbyen Tetkino. Det er den samme aksen der ukrainerne i fjor forsøkte å sette i gang en ny Kursk-offensiv. Nå er det russerne som krysser – og i en retning som peker mot Tsjernihiv.
Ukrainas hær er strukket ut langs en 1.200 kilometer lang frontlinje. Dersom en ny offensiv åpnes fra Brjansk i nord, vil det ikke finnes reserver å sende dit. Det er dette som vil utløse det som et bredt spekter av vestlige og russiske analytikere beskriver som «den store panikkens øyeblikk» – øyeblikket da alle narrativene om ukrainsk initiativ kollapser i en enkelt nyhetssyklus.
Ukrainas mannskapskrise: 40.000 per måned
Det ukrainske militære og politiske lederskapet har satt rekrutteringsoffiserene et mål om å innkalle 40.000 nye soldater per måned. Over et år tilsvarer det nær 500.000 menn. Det er et urealistisk mål i et land der en stor andel av menn i militær alder allerede er i uniform, har flyktet til utlandet eller er drept og skadet. Det er heller ikke et mål som reflekterer styrke – det er et tall som forteller oss noe om tapstakten langs frontlinjene.
Europas svar på dette er å begynne å blokkere ukrainske menn som forsøker å krysse grensene vestover. Det tyske regjeringen er ifølge meldinger en av pådriverne for å hindre at ukrainske menn i militær alder søker asyl i EU-land. Det er en praksis som bryter med en rekke internasjonale flyktninglovprinsipper, og som for noen år siden ville ha utløst skandale i europeisk offentlighet. I dag skjer det nesten uten kommentar.
Selv om Ukraine skulle klare å rekruttere 40.000 menn per måned – noe ingen anser som realistisk – vil disse være dårlig trente, ufrivillige og demoraliserte soldater. De kan plugge hull i forsvarslinjen en stund. De kan ikke stoppe det russiske militæret som nå rykker frem med 700–800 kvadratkilometer per måned.
Wien-møtet: Vestens stille panikk bekreftet
I juli 2026 møttes en gruppe tidligere høytstående diplomater og sikkerhetstjenestemenn fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland i hemmelighet i Wien med en eller flere tidligere Kremlinansatte for å sondere mulige fredsbetingelser for Ukraina-konflikten. De vestlige deltakerne inkluderte Storbritannias tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Tim Barrow, tidligere tysk statssekretær Markus Ederer og den erfarne franske diplomaten Pierre Vimont, tidligere generalsekretær for EUs utenrikstjeneste. Den russiske motpartens identitet er ikke offentliggjort. Bloomberg melder at det var en tidligere Kreml-offisiell, mens russiske medier antyder at det kan ha vært tidligere Kremlin-stabssjef Aleksandr Volosjin.
Møtet ble organisert av den sveitsisk-baserte konflikthåndteringsgruppen Center for Humanitarian Dialogue. De britiske myndighetene bekreftet å ha vært kjent med initiativet og hilste det velkommen. Frankrike var informert, det tyske utenriksministeriet sa at møtet ikke var gjennomført på vegne av eller i koordinasjon med ministeriet. Kreml kommenterte ikke.
Det er viktig å vite hvem Tim Barrow er. Han tjente som Storbritannias ambassadør til Russland fra 2011 til 2015 og ble av russerne beskrevet som «lavmælt» – et adjektiv som i russisk diplomatisk sjargong betyr at han var en mann de snakket med, ikke bare snakket mot. Barrows tilstedeværelse antyder at dette ikke er et initiativ fra frie akademikere – det er et initiativ fra folk som fortsatt er i kontakt med sine respektive regjeringer.
Det mest talende ved Wien-møtet er ikke hva som ble sagt der – det er at det fant sted overhodet. Offisiell vestlig politikk er at det ikke finnes noe diplomatisk alternativ til å støtte Ukrainas militære motstand. I virkeligheten sender britiske og franske regjeringer sine mest anerkjente tidligere toppdiplomat til hemmelige møter i Wien. Det er ikke diplomatisk åpenhet. Det er stille panikk.
The Spectator: «Ukraina kan tape krigen»
Den britiske ukesavisen The Spectator – Storbritannias ledende konservative tidsskrift – publiserte denne uken en analyse der journalisten Owen Matthews åpent erkjenner at Ukraina nå risikerer å tape krigen. Matthews er ingen Russland-sympatisør, han er en uttalt støttespiller for Ukraina og skarp kritiker av Putin. Likevel er konklusjonen hans entydig: Ukraina har ingen fungerende luftforsvar mot ballistiske missiler, Russlands angrep er av en ødeleggende kraft som ikke kan stanses, og kommende vinter kan bli krig-avgjørende.
Matthews peker særlig på Ukrainas energisystem, som allerede etter fire år med russiske angrep bare produserer en brøkdel av sin opprinnelige kapasitet. Selv de tre gjenværende ukrainske kjernekraftverkene – som nå dekker mesteparten av Ukrainas strømbehov – er ifølge tilgjengelig informasjon i ferd med å møte strukturelle utfordringer som kan tvinge dem til å redusere produksjonen dersom resten av nettet bryter ned. Vinteren 2026–2027 kan bli en humanitær katastrofe.
Det Matthews undervurderer, er sjøblokaden. Ukrainsk utenrikshandel til sjøs er stoppet. Ukrainske tjenestemenn innrømmer nå at maritim handel fra Svartehavshavnene har vært fullstendig stoppet i rundt to uker. Kostnaden for den ukrainske landbruksøkonomien i juli alene anslås av ukrainske offisielle til mellom 1,5 og 3 milliarder dollar. Det er en ukentlig årelating av en økonomi som allerede er avhengig av vestlig krisefinansiering for å holde seg flytende.
Kina stenger droneeksport til USA – Ukrainas forsyningskjede ryster
Kinas handelsministerium kunngjorde 5. august en umiddelbar innstramming av eksportkontrollene for droner, dronekomponenter og relatert teknologi til USA. Eksport av disse produktene vil nå være «underlagt streng gjennomgang fra sak til sak» og vil ikke lenger kunne benytte seg av forenklede lisensieringsmekanismer. Tiltaket ble av Beijing beskrevet som et mottiltak mot amerikanske sanksjoner, inkludert FCC-forbudet mot kinesiske droner og DHS’ tillegg av 43 kinesiske selskaper til Xinjiang-tvangsarbeid-listen.
Foreløpig retter tiltaket seg mot amerikanske, ikke europeiske kjøpere. Men det er det samme lisenssystemet Kina bruker for sjeldne jordarter – der europeiske selskaper gradvis er blitt presset ut gjennom et byråkratisk gjennomgangssystem. Bloomberg bekrefter at Beijing signaliserer at den ønsker å holde forholdet til Washington fra å eskalere ytterligere, men at tiltaket er en reell innskrenkning av handelsstrømmene.
Den direkte implikasjonen for Ukraina-krigen er ikke umiddelbar – men den er strukturelt avgjørende. Ukrainas droner er i all vesentlighet satt sammen av kinesiske komponenter – motorer, batterier, elektronikk og navigasjonssystemer – kjøpt via tredjeland i Malaysia, Bangladesh, Pakistan og Filippinene og satt sammen i europeiske «dronefabrikker» før de sendes videre til Ukraina. Uten kinesisk input kollapser denne forsyningskjeden. Kina kan – og vil trolig – utvide lisenssystemet til å gjelde europeiske kjøpere. Når det skjer, vil Ukrainas droneoffensiv begynne å tørke ut.
Russlands militærreform: Forberedelse til neste fase
Putin kunngjorde denne uken en reorganisering av det russiske militærets logistikk- og dronekommandostruktur. Alle baktjenesteoperasjoner er samlet under ett kommandopunkt ledet av en erfaren feltkommandant. En ny droneenhet er opprettet under en annen veteran fra slagmarken. Det er ikke den typen omstrukturering man gjennomfører dersom man antar at krigen snart er over. Det er organiseringen av et militær som forbereder seg på en ny, dypere og mer krevende fase av offensiven – trolig inn i Tsjernihiv, trolig rettet mot Kyiv.
Det samlede bildet
Russland bygger seg opp i Brjansk. Wien-møtet bekrefter at vestlige regjeringer er dypt bekymret og søker kanaler de offisielt nekter å søke. Kina begynner å stenge droneforsyningskjeden. The Spectator sier høyt det vestlige politiske lederskapet fortsatt ikke tør si: Ukraina kan tape. Ukrainas luftforsvar er borte. Ukrainas havner er stengt. Ukrainas hær trenger 40.000 nye rekrutter per måned den ikke har. Og Russland rykker frem.
Det er ett diplomatisk spørsmål som begynner å trenge seg frem bak alle disse faktaene: Er det noen i Vest som er villig til å si det som sies i Wien – men denne gangen offentlig?
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
