oss 150 kroner!
Det finnes ikke noe mer destruktivt og ødeleggende enn krig. Krig er for de fleste av oss umulig å forstå fordi det rett og slett er utenfor vår fatteevne. Unge mennesker i sin livsmorgen som dør eller blir skadet for livet. De som overlever redselen og smertene på slagmarken, er ofte ødelagt for livet med psykiske skader. Slik følger en kjedereaksjon som ødelegger familier, lokalsamfunn, nasjoner og hele planeten vi bor på og lever av. Det er som en kreftbyll som suger til seg energi og gradvis dreper alt liv.
Vi må derfor kjempe mot krig, men kampen blir vanskelig fordi vi kjemper mot noe vi ikke forstår. Som den kinesiske krigsteoretikeren Sun Tzu skrev: – Kjenn både fienden og deg selv!
Diskusjoner om krig blir ofte en brytekamp om hvem som har «rett» eller hvem som heltemodig kjemper for «våre verdier». Mange av er forblindet av tanken på at «de er slemme» og vi kjemper den gode sak.
Både moral og kjølig analyse
Skal vi kjempe for fred og mot krigens ondskap, må vi både ha et etisk «sverd» som dikteren Nordahl Grieg formulerte: «Troen på livet vårt/menneskets verd», men også å forstå krig som system. Den store systemteoretikeren Stafford Beer (1926–2002) introduserte en huskeregel for å forstå hva et system egentlig er. Han kalte den POSIWID (purpose of a system is what it does). I stedet for å spørre om krigssystemet skyldes ideologi, sikkerhetstrusler eller historiske hendelser (som skuddet i Sarajevo), spør den hva systemet pålitelig frembringer – og betrakter det resultatet som systemets egentlige formål, uansett hva noen sier de har til hensikt. Dette er en nøkkel til å forstå.
| Uttalt formål | Hva systemet faktisk produserer |
| Nasjonal sikkerhet, forsvare verdier, stoppe aggresjon | Vedvarende strøm av militærutgifter, gjenoppbyggingskontrakter og våpensalg |
| Diplomati, avskrekking, fredsarbeid | Berikelse av de store finansoligarkene, som eier våpenindustrien, leverandørkjedene, media og energiverdikjedene. |
| Media som informerer offentligheten | Narrativstyring som skaper aksept for videre konflikt og krig. |
| Politisk lederskap i innbyggernes tjeneste | Karriereframgang og strategisk makt for politiske aktører knyttet til krigssystemet |
I følge POSIWID er gapet mellom venstre og høyre kolonne over ikke systemsvikt. Det er systemet som fungerer som det skal. Hvis konflikter og krig gir muligheter for enorme fortjenester, innflytelse og institusjonell vekst til mektige aktører, vil det å produsere konflikt (eller forhold for konflikt) være det systemet gjør. Fordi det er mest lønnsomt. Her må vi presisere. Det trengs ingen konspirasjon om at krigen bevisst er iscenesatt; at det sitter noen onde menn bak, det trengs bare insentiver som belønner konfliktnære aktører mer enn de fredsnære.
Bak krigssystemet ligger kompleksitet av store og små konflikter. Stammekriger, kriger over gamle konfliktlinjer. Derfor blir det ofte vanskelig å se det store bildet, eller det som har vært et dominerende mønster i flere hundre år. Den vestlige dominerte kolonialismen og imperialismen. Det en berømt engelsk geograf, Sir Halford Mackinder kalte «den Columbiske epoken». Den historiske fasen der de Columbiske maktene i Europa har dominert verden. Fra 1492 og fram til i dag. Det er disse maktene som primært har stått for krigene både mot fattige land, men også seg imellom. Et POSIWID perspektiv på dette systemet gir informasjon[1] som:
- Afrika sør for Sahara eksporterer 75% råvarer, men importerer 70% ferdigvarer.
- Hvert år flyttes ca. 2000 milliarder dollar fra Sør til Nord i form av gjeldsbetaling, profittuttak og kapitalflukt – betydelig mer enn bistanden som går motsatt vei.
- De rike landene står for over 70% av historiske CO₂-utslipp, mens de fattigste landene rammes hardest av klimatiltak i «det grønne skiftet».
En virkning av dette ulike bytteforholdet er at:
De 500 rikeste menneskene eier mer enn de fattigste 3,5 milliarder mennesker. - De 10% rikeste, kontrollerer 76% av all formue. Blant de rikeste av de riker er under 1% superrike som formelig vasser i profitter fra både dette ulike bytteforholdet, men også alle krigene det skaper.
En tidligere Europeisk koloni – USA – tok etter annen verdenskrig, over tronen i dette systemet og hadde sin glanstid etter Sovjetunionens sammenbrudd. City of London beholdt åpenbart betydelig innflytelse selv etter det Britiske Imperiet. Fordi kjernen i imperialismen er finanssystemet, ofte styrt av de gamle familiene. De er de som umettelig må fylle balansen med stjålne verdier. Slik kan de akkumulere mer kapital.
Kampen for fred trenger brennende hjerter, men også en kjølig analyse av krig som god forretning – for noen.
[1] KI basert informasjon
