oss 150 kroner!
Reuters publiserte 4. august 2026 en eksklusiv sak med overskriften «US has used ‘virtually all’ of its long-range precision missiles during Iran war, sources say». Den bygger på tre anonyme kilder kjent med dataene.
Rapporten sier at USA (spesielt hæren) har brukt opp mye av sitt globale lager av svært nøyaktige langtrekkende missiler under den pågående krigen med Iran (som har vart i omtrent fem måneder).
Det gjelder primært de bakkebaserte overflate-til-overflate-våpnene Army Tactical Missile Systems (ATACMS) og Precision Strike Missiles (PrSM). To av kildene sier eksplisitt at USA har brukt «virtually all» (praktisk talt alle, red.) disse.
Rapporten nevner bekymring for militær beredskap i eventuelle framtidige konflikter (f.eks. med Russland eller Kina), og at dette kan tvinge frem mer risikable operasjoner med bemannede fly hvis angrepene mot Iran trappes opp igjen.
Det finnes solid stoff fra amerikanske tenketanker og militærfaglige miljøer som bekrefter dette. Det mest sentrale er en detaljert analyse fra CSIS (Center for Strategic and International Studies), en ledende bipartisan tenketank innen forsvar og sikkerhetspolitikk.
Hovedkilden er «Last Rounds? Status of Key Munitions at the Iran War Ceasefire» av Mark F. Cancian (pensjonert oberst i Marine Corps, seniorrådgiver ved CSIS) og Chris H. Park, publisert 21. april 2026.
Rapporten analyserer status for sju kritiske ammunisjonstyper etter de første ca. 39 dagene av krigen (før en midlertidig våpenhvile). Om de bakke-baserte langtrekkende presisjonsmissilene:
- PrSM (Precision Strike Missile): Anslått førkrigslager rundt 90 enheter (nytt system med leveranser fra 2023). Estimert bruk: 40–70. En hæroffiser skal ha sagt at «hele inventaret» var brukt opp, mens andre hevder noe gjenstår. Lageret var allerede begrenset.
- ATACMS nevnes i sammenheng (det eldre systemet som PrSM erstatter). Denne rapporten og senere Reuters-saker bygger videre på at begge er sterkt tømt.
CSIS konkluderer at USA har nok til å fortsette krigen mot Iran under plausible scenarier (ved å gå over til billigere, kortere-rekkende våpen som JDAM når luftforsvaret er svekket), men at nedgangen skaper en «window of vulnerability» (sårbarhetsvindu, red.) for en eventuell konflikt i Vest-Stillehavet (f.eks. mot Kina). Gjenoppbygging til førkrigs-nivå tar 1–4 år avhengig av type.
Small Wars Journal har publisert en serie artikler (mai 2026) som gjennomgår CSIS-rapporten i detalj, med fokus på tall, konsekvenser og forsyningsproblemer.
Les også:
