oss 150 kroner!
Polens president Karol Nawrocki har fratatt Ukrainas president Volodymyr Zelenskij Den hvite ørns orden (Order of the White Eagle), som er Polens høyeste statlige utmerkelse. Zelenskij fikk ordren i 2023 av daværende president Andrzej Duda.
19. juni 2026 kunngjorde Nawrocki at han trekker den tilbake etter konsultasjon med ordenskapitlet. Dette er bare andre gang i historien at ordren blir fratatt noen. Avgjørelsen kom som svar på at Zelenskij 26. mai 2026 signerte et dekret som ga en enhet i Ukrainas spesialstyrker navnet «Helter av UPA» (Ukrainske opprørsarmé, Ukrainian Insurgent Army).
Konflikten handler om historiske minner fra andre verdenskrig, spesielt Volyn-massakrene (Volhynia) i 1943–1945. UPA var en ukrainsk nasjonalistisk partisanhær med sterke nazistiske trekk. I Polen ses de først og fremst som ansvarlige for systematiske massakre på titusener av polske sivile (hovedsakelig kvinner og barn) i Volyn og Øst-Galicia. Polen har offisielt anerkjent dette som folkemord. I Ukraina hylles UPA ofte som «frihetskjempere mot okkupasjon og sovjetvelde». De er en del av den nasjonale heltefortelling, spesielt i vestlige deler av landet. Denne heltefortellinga er bærende for de nazistiske og fascistiske gruppene i Ukraina, slike som Azov, C-14, Pravij sektor. De har vært pådrivere for at også den ukrainske staten skal hylle disse nazikollaboratørene, noe Zelenskij i stadig økende grad gjør.
President Karol Nawrocki, en nasjonalistisk historiker som ble president i 2025, kalte glorifiseringa av UPA for «glorifisering av banditter og mordere» og sa det er uakseptabelt i «den europeiske familien».
The Forward (et jødisk-amerikansk tidsskrift) har flere ganger skrevet om UPA og personer som Roman Shukhevych som medvirket til eller samarbeidet med nazistene under Holocaust. De avviser ukrainske narrativer om at UPA «reddet jøder» som usanne, og peker på dokumentert involvering i pogromer og massakrer.
Roman Shukhevych (leder i OUN og UPA, tidligere offiser i det nazistiske Nachtigall-bataljonen og Schutzmannschaft 201): Forward har publisert skarpe artikler om hvordan ukrainske konsulater og myndigheter feirer ham som «helt» og «frihetskjemper». Artikkelen «A Holocaust perpetrator was feted on U.S. soil» (april 2025) tar for seg en feiring arrangert av Ukrainas konsulat i Chicago. Shukhevychs tropper deltok i pogromer og massakrer på jøder og polakker. De peker på at han tjenestegjorde i nazi-uniform og ledet UPA som massakrerte titusener.
I mai 2026 skrev Forward om hvordan president Zelenskyj ga statlige æresbevisninger ved gjenbegravelse av Melnyk (leder i en OUN-fraksjon som samarbeidet med Nazi-Tyskland). Israel og Yad Vashem kritiserte dette sterkt. Forward setter det inn i en lengre tradisjon med hyllest av Bandera, Shukhevych og lignende figurer.
Forward er ikke alene – lignende kritikk kommer fra Yad Vashem, US Holocaust Memorial Museum, Simon Wiesenthal-senteret og polske/israelske myndigheter. De ser dette som en del av en nasjonalistisk historieskriving i Ukraina (spesielt vestlige deler) som prioriterer anti-sovjetisk/anti-russisk narrativ over full historisk ærlighet om OUN/UPA sine handlinger i 1941–1944 (pogromer, deltakelse i Holocaust og Volyn-massakrene).
Volyn-massakrene (også kalt Volhynia-massakrene eller Volyn-tragedien) var en serie systematiske massakre på polske sivile i Volyn (Volhynia) og Øst-Galicia i det okkuperte Polen (dagens vest-Ukraine) under andre verdenskrig, primært i 1943–1944.
Under krigen kjempet ukrainske nasjonalister i OUN-B (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister, Bandera-fløyen) og dens væpnede gren UPA (Ukrainske opprørsarmé) for et uavhengig Ukraina. De så polakker som hovedhindring og «okupanter».
Målet var etnisk rensing for å skape en etnisk homogen ukrainsk stat i de omstridte områdene. Massakrene startet gradvis vinteren 1942/43 og eskalerte kraftig fra mars/april 1943. Toppunktet kom i juli–august 1943, med «Blodig søndag» 11. juli 1943 da UPA angrep rundt 100 polske landsbyer samtidig. Tusenvis ble drept på én dag. Dødstallene er vanligvis anslått til 100.000.
Hvordan Azov utløste en ny ukrainsk-polsk minnekonflikt om UPA
Marta Havryshko, som er ukrainsk forsker ved Clark University, Strassler Center for Holocaust and Genocide Studies, kommenterer dette på X:
I lys av president Nawrockis nylige beslutning og den siste eskaleringen i konflikten utløst av Zelenskyjs trekk med å tildele en elitesoldatenehet den hederstitelen «Helter av UPA», er det verdt å huske hvordan denne konflikten egentlig begynte.
Den ukrainske siden skyndte seg å avlede ansvaret. Vi ble fortalt at det bare var et initiativ fra soldatene selv. Men den forklaringen faller fra hverandre under selv minimal gransking.
Forslaget ble ikke offisielt fordi en håndfull tjenestemenn ønsket det. Det ble senere godkjent av Ukrainas forsvarsdepartement. Og så – avgjørende – havnet det på skrivebordet til Ukrainas institutt for nasjonal hukommelse.
Siden i fjor sommer har den institusjonen vært ledet av Oleksandr Alfiorov, en tidligere Azov-offiser. Alfiorov er ikke noen tilfeldig byråkrat.
Han er en profesjonell historiker som brukte år på å hjelpe til med å bygge det ideologiske rammeverket for Azov-bevegelsen – et rammeverk bygget rundt forherligelsen av OUN og UPA og den systematiske hvitvaskingen av deres krigsforbrytelser, inkludert grusomheter begått mot polske og jødiske sivile.
Den Azov-ledede tredje angrepsbrigaden, der Alfiorov tjenestegjorde som offiser, presenterte seg eksplisitt som arvingen til UPA-tradisjonen.
Det var Alfiorov som UINP-sjef som ga det endelige grønne lyset til denne beslutningen, fullt klar over hvordan Warszawa ville reagere.
Forslaget flyttet deretter opp i rekken til Zelenskyj, en president som i økende grad ser ut til å være villig til å innfri nesten ethvert symbolsk krav fra det militære etablissementet så lenge det fortsetter å kjempe mot Russland.
Så når vi blir fortalt at ytre høyre ikke utøver noen innflytelse over ukrainsk politikk, bør vi ta en hard titt på hva som skjer med de ukrainsk-polsk-relasjonene akkurat nå.
Dette siste bør også norske Ukraina-entusiaster som Jørn Magdahl, Lars Borgersrud og Jonas Bals ta inn over seg. De har alle bagatellisert nazismens innflytelse i Ukraina. Gjør de det fortsatt?
