oss 150 kroner!
Med en Donald Trump som river ned gamle allianser og sjikanerer forbundsfeller, en Mark Carney som gravlegger «den regelbaserte orden» og en Friedrich Merz som tilsynelatende tar et oppgjør med overregulering og byråkrati i EU kan man nesten få inntrykk av at globalistene i Davos hadde lært noe. Men jo mer man studerer innholdet i monopolkapitalens årsmøte, jo mer ser det ut som kontrollert demolering, «damage control» eller motbrann.
En skal ikke glemme at den som har regien på årets møte i World Economic Forum er toppsjefen i BlackRock, Larry Fink. (Hans opptreden der burde sette en endelig stopper for diskusjonen om hvorvidt BlackRock er en passiv eller aktiv investor. Noe mer aktivistisk enn det Fink holder på med i Davos er det vanskelig å se for seg.)
Og det Fink har lagt opp til på årets milliardærmøte er å legge om kursen for storfinansen. Globalismen, slik den har vært prediket av Klaus Schwab år etter år, har gått på en stjernesmell. Den USA-dominerte verdensordenen finnes ikke lenger. NATO har gått på sitt endelige nederlag i Ukraina og USA frigjør seg fra gamle forpliktelser for å bli klar for gigantenes konfrontasjon med Kina. I Det globale sør vokser BRICS og Shanghaigruppa fram som helt seriøse utfordrere til det Bretton Woods-systemet som ble skapt av USA etter annen verdenskrig.
Da gjelder det for finanskapitalen å justere siktet. De vil naturligvis ikke gå ned med Titanic. De vil være med i neste fase og helst kontrollere den.
Derfor bruker de møtet i Davos til å tenne en motbrann. De raserer det som likevel ikke lot seg opprettholde for å bevare kontrollen over det som virkelig betyr noe for dem.
Et godt argument for en slik tolkning er talen til Canadas statsminister Mark Carney. Han gravla jo den gamle orden og innrømte at den både har vært løgnaktig og falsk og at han og hans like har vært med på den enda de var klar over dette fordi den har tjent deres egne interesser.
Men hvem sier dette? Jo, mannen fra monsterblekkspruten Godlman Sachs, mannen som har vært sentralbanksjef både i Storbritannia og i Canada. Hvis noen personifiserer det systemet han liksom tar et oppgjør med, så er det nettopp Mark Carney.
Det samme kan man si, og kanskje i enda høyere grad, om talen til Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Merz sa blant annet:
EU har blitt «verdensmester i overregulering» («world champion of overregulation»). Det indre markedet ble opprinnelig skapt for å bli verdens mest konkurransedyktige økonomiske område, men i stedet har det utviklet seg til det motsatte på grunn av overdreven regulering.
Byråkrati kveler entreprenørfrihet og innovasjon — Merz sa at overdreven regulering og «misplaced perfection» (feilplassert perfeksjonisme) har hindret entreprenørskap, redusert økonomisk dynamikk og gjort Europa mindre attraktivt for vekst og investeringer.
Han foreslo:
- Drastisk reduksjon av byråkrati i Europa.
- Innføring av en «emergency brake» (nødbrems) for ny lovgivning — en slags stopp-mekanisme for å hindre ytterligere byråkratisk vekst.
- Han mobiliserte EU-ledere til et spesialtoppmøte 12. februar for å behandle dette, der han sier at han vil legge fram konkrete krav for å begrense overregulering.
Men han tok ikke opp noe av den virkelig ødeleggende overreguleringa i EU. Han sa ingenting om «Green Deal», det «grønne skiftet» eller NetZero. Han sa ingenting om hvordan denne politikken har rasert Europas og Tysklands industri. Tvert i mot holder Merz fast på Tysklands «forpliktelse» til å følge denne politikken. Hvis man skulle tatt ham seriøst måtte han ha gått inn for å sparke EU-kommisjonen, rive ned det gigantiske direktivveldet og skrote NetZero.
Derfor må man være enig med AfDs Alice Weidel når hun sier at talen inneholdt «kaum Neues» (knapt noe nytt). Hun kalte Merz’ erkjennelse om at den regelbaserte verdensordenen er over for «reichlich spät» (altfor sent). Hun ser det som en sen innrømmelse uten reelle nye ideer.
Mens Merz fredet EU-kommisjonen tok han seg den friheten at han antydet at tyske arbeidere er late fordi de arbeider 200 timer mindre en sveitserne.
Larry Finks «kursendring»
BlackRock-sjef og interim co-chair for WEF etter Klaus Schwab, Larry Fink, åpnet møtet i Davos med en usedvanlig krass tale der han innrømmet at:
Davos føles irrelevant for mange i ei tid av populisme og djup mistillit til institusjoner.
Kapitalismen siden Berlinmurens fall har skapt enorm rikdom, men ikke delt den rettferdig – det har blitt for konsentrert hos en liten elite, og det er uholdbart. (Sier HAN, sjefen for verdens største investeringsfond som har tjent mer enn noen andre på akkurat dette.)
AI risikerer å gjenta globaliseringens feil: Blåsnipp-arbeidere ble rammet hardt da, nå truer AI hvitsnipp-jobbene (advokater, analytikere osv.), og gevinstene går til dem som eier modeller, data og infrastruktur.
WEF må gjenopprette tillit gjennom mer lytting, bredere deltakelse og mindre ekko-kammer – ellers blir det irrelevant.
Fink er kalt «ordfører i Davos», men nå prøver han å fjerne Alpe-resort imaget ved å flytte deler av diskusjonene til steder som Detroit, Dublin, Jakarta eller Buenos Aires for å vise at de ikke bare sitter i Alpene og dikterer.
Andre deler av møtet forsterket dette: Diskusjoner om AI som potensiell «kapitalismens neste store fiasko» hvis det ikke inkluderer arbeiderklassen, energi-krav fra AI som driver opp strømpriser for folk flest, og en generell følelse av at det gamle systemet ikke leverer for vanlige mennesker lenger.
Fjerner de mest upopulære og stinkende delene for å beholde kontrollen
Iscenesettelsen – med Fink i front som «lytter» og reformator – ser ut som et forsøk på å tenne en kontrollert brann for å brenne bort det mest giftige (overdreven «ESG»grønn» styring, arroganse) og redde det sentrale: Elitens grep om narrativet, teknologien og kapitalflyten.
Dette er teater. Det er iscenesettelse, det er narrativkontroll.
Men leoparden har ikke fjernet flekkene sine.
Det at de rikeste kapitalistene i verden nå framtrer på denne måten viser imidlertid at de innerst inne vet at de er få, at de er redde og at de har milliarder av mennesker mot seg.
