oss 150 kroner!
Den stygge sannheten er at en slutt på Ukrainakrigen kan få like ødeleggende økonomiske og politiske konsekvenser for Europa som dens fortsettelse.
Strategic Culture Foundation, 17. januar 2026
Ukraina står allerede overfor et finansieringsunderskudd på 63 milliarder amerikanske dollar i 2026, og jeg ville blitt overrasket om dette tallet ikke øker hvis krigen fortsetter. Ukrainas massive finanspolitiske pengebruk drives av to faktorer
- De enorme kostnadene ved å opprettholde en stående hær på nesten én million mennesker.
- De enorme kostnadene ved å importere våpen fra vest for å føre krigen.
Våpenkjøp er ikke kilder til produktive investeringer, da de bokstavelig talt brennes opp i kampens hete. Det samme gjelder selvsagt for Russland. Begge landene opplevde en redusert økonomisk vekst i 2025, med Ukrainas på 2,1% og 1,5%. Vestlige kommentatorer vil peke på dette som bevis på at Ukrainas økonomi presterer bedre.
Men det motsatte er sant. Russlands økonomi er nominelt – i faktiske pengeverdier – rundt tolv ganger større enn Ukrainas, og litt over ti ganger større når man ser på BNP basert på kjøpekraftsparitet.
Du kan se dette i forsvarsbudsjettene.
Russland brukte rekordhøye 143 milliarder dollar på forsvar i 2025, sammenlignet med rundt 60 milliarder for Ukraina, altså rundt 2,3 ganger mer. Likevel utgjorde russiske forsvarsutgifter bare 6,3% av BNP, mens Ukrainas var 31,7%. Et massivt forsvarsbudsjett er dermed et langt mindre sentralt tema for Russland når det gjelder landets økonomiske situasjon.
Forsvarsutgifter utgjør en langt mindre andel av den totale økonomiske aktiviteten enn de gjør for Ukraina. Russland har også råd til å betale sine forsvarsbehov med egne midler, mens Ukraina er helt avhengig av penger fra vestlige givere for å holde krigen i gang.
Til tross for de enorme kostnadene ved krig, hadde Russland et budsjettunderskudd på bare 1,7% av BNP i 2025. Til sammenligning er det fortsatt godt under EUs finansregel på 3% av BNP, med noen land, som Frankrike og Polen, som har tilsvarende eller mer enn dobbelt så høyt underskudd.
Ukrainas budsjettunderskudd var derimot rundt 20% av BNP. Dette gapet måtte fylles med utenlandsk finansiering, siden landet har gjeld på 107% av BNP og er avskåret fra utenlandsk utlån.
Derfor tar EU et lån på 90 milliarder euro, hvorav to tredjedeler er øremerket forsvar.
Russland derimot har gjeld på rundt 15% av BNP og trenger egentlig ikke å låne mye for å holde krigsinnsatsen flytende. 15% av BNP er også langt lavere enn USA eller noen europeisk nasjon, hvorav mange, som Ukraina, har gjeldsnivåer på over 100% av BNP.
Ukraina forsvarer seg med penger Europa ikke har.
Til tross for sjokket fra sanksjonene trenger ikke Russland å sprenge banken eller øke lånet betydelig.
Dette betyr også at når krigen til slutt er over, vil Russland kunne gjennomføre den økonomiske overgangen tilbake til fred på en mindre smertefull måte. Russland vil ikke være under noe press for å innføre massive kutt i forsvarsbudsjettet for å leve innenfor sine midler, men kan i stedet gjøre det gradvis.
Ukraina står derimot overfor et massivt økonomisk stup når krigen er over.
Ifølge OECD forventes Ukrainas økonomiske vekst å falle ytterligere, til 1,7% i 2027 hvis krigen fortsetter.
Det krever også fortsatte store tilførsler av kapital fra utlandet. I 2025 utgjorde Ukrainas forsvarsutgifter 31,1% av Ukrainas BNP, og to tredjedeler av statens budsjettutgifter. Ingen av disse utgiftene går til å forbedre Ukrainas svake økonomi.
Med all støtten de mottar, utgjorde Ukrainas BNP i 2025 litt under 210 milliarder dollar ifølge IMF.
Husk at Ukraina mottok 52,4 milliarder dollar i ekstern finansiering i 2025, eller omtrent en fjerdedel av BNP ved årets slutt.
Fjerner man utenlandsk finansiering, ser Ukraina plutselig økonomien krympe med over 20%.
Eller, for å si det på en annen måte, fjerner du krigen, ser Ukraina sin økonomi krympe med over 20%.
Russland står rett og slett ikke overfor det samme problemet.
Snarere kan en slutt på krigen hjelpe Russland med å få kontroll på inflasjonen – kanskje landets største økonomiske utfordring – ettersom den økonomiske aktiviteten vender tilbake til sin normale rytme.
Men spørsmålet er likevel: Hvordan har Ukraina vokst så lite når det mottok så mye utenlandsk finansiering?
En stor grunn er at Ukraina hadde et handelsunderskudd på 30 milliarder dollar i samme periode, en rekord ifølge Ukrainas nasjonalbank.
Så 52 milliarder dollar i utenlandske penger kom inn i Ukraina i løpet av året, og 30 milliarder gikk rett ut igjen. Fordi Ukrainas enorme handelsunderskudd drives av to ting.
For det første en enorm økning i våpenimporten fra vestlige leverandører, som har doblet seg siden 2022, ikke minst fordi de ikke lenger tilbys gratis.
For det andre har Ukraina økt sin import av naturressurser, spesielt en massiv økning i gassimporten, fordi innenlandsk produksjon har blitt hardt rammet av krigen. Kull er et annet område, ettersom Russland har slukt viktige kullgruver i Donbass.
Ikke hele dette handelsunderskuddet vil kunne dekkes selv etter krigens slutt, selv om Ukraina skulle klare å redusere det totale omfanget av sitt handelsunderskudd.
Til sammenligning var Russlands overskudd av varehandel allerede på over 100 milliarder dollar i oktober 2025, selv om det samlede handelsbildet er smalere, rundt 36 milliarder dollar på grunn av et betydelig underskudd i tjenestehandel, inkludert fra et stort antall russere som har flyttet utenlands siden krigen startet.
En slutt på krigen kan, om noe, tillate Russlands handelsoverskudd å vokse ytterligere. En fremtidig lettelse i importen av naturressurser til Europa, kan bety at Russland drar nytte av allerede økt handel med Asia og fornyet handel med Europa.
Uansett bidrar de jevne overskuddene Russland henter inn både til å styrke økonomisk vekst og valutareserver, som i 2025 vokste med over 135 milliarder dollar, til hele 734 milliarder.
Og bare for å være tydelig, Russland investerte nesten utelukkende sine reservefond i gull, som nå utgjør over 310 milliarder dollar.
En stor grunn til at Russland lagrer sine reserver i gull, er å holde dem unna vestlige byråkraters lange fingre, som frøs rundt 300 milliarder dollar i reserver ved krigens start.
Dette betyr at Russland har et overskudd på 434 milliarder dollar i valutareserver, som nesten er fullstendig beskyttet mot vestlig ekspropriasjon. Økningen på 10 milliarder dollar i valutareserver i 2025, ble utvilsomt forårsaket av en akkumulering av reserver i andre valutaer enn dollar, euro og sterling, noe som tyder på økt handel med kinesiske yuan og indiske rupier.
En slutt på krigen kan på et tidspunkt føre til at fastlåste russiske eiendeler i USA, Europa og Japan blir låst opp.
Ukrainas reserveposisjon er også relativt sterk, på 57,3 milliarder dollar ved starten av 2026, et rekordtall. Denne økningen skyldes imidlertid utelukkende innstrømning av utenlandsk kapital for å finansiere krigsinnsatsen. En slutt på krigen ville sannsynligvis krympe Ukrainas reserver, ettersom det gjenstridige handelsunderskuddet ikke vil bli oppveid av utenlandske pengestrømmer, slik det har blitt under krigen.
Men det er det plutselige og sjokkerende tapet av utenlandsk finansiering som følger med en slutt på krigen, som vil føre til at Ukrainas økonomi krymper dramatisk.
Men frykt ikke, Europa er fast bestemt på at Ukraina skal opprettholde en hær på 800.000 soldater når krigen er over. Dette virker imidlertid mer å handle om økonomisk overlevelse enn om sikkerhet.
Ukraina ville ikke kunne betale for en så stor hær med egne penger, siden de ikke har noen penger. Så nok en gang vil Europa bli tvunget til å gripe inn for å dekke Ukrainas finansieringsbehov for å betale lønningene til soldater som ikke lenger er i krigsmodus.
Dette vil føre til økende gjeld og skatter i Europa, ifølge en fersk studie fra Kiel Institute. Men det vil også føre til tap av handel for europeiske forsvarsselskaper. For fredstid vil uunngåelig bety et kraftig fall i ammunisjon og militært materiell som daglig brennes i krigens tåke.
To tredjedeler av EUs nylige lån på 90 milliarder euro til Ukraina vil bli brukt på militær støtte, inkludert våpen. Dette har utløst en diskusjon mellom Tyskland og Frankrike om en foreslått «kjøp europeisk»-klausul, hvor Frankrike ønsker å forhindre ukrainske kjøp av amerikansk utstyr. Kanskje med blikket rettet mot fremtiden prøver franskmennene, som vanlig, å sikre at deres selskaper får en anstendig andel av det som kan bli minkende ukrainske våpenbestillinger.
Litt som den franske hæren, er Europa uunngåelig på vei mot økonomisk nederlag når krigen er over.
Forpliktet til å holde et økonomisk mislykket Ukraina på livsforlengende behandling.
Å måtte øke gjelden og skattene for å støtte dårlige utenrikspolitiske beslutninger de har tatt siden 2014.
Forsøk på å styrke sitt forsvarsindustrielle kompleks, men mister handel med en avslutning av krigen.
For de etablerte politiske partiene i Europa bidrar dette til trenden med at de er på vei mot Armageddon på valgdagen, når de begynner å stille til valg fra 2027 og utover.
Inntil da sitter de fast, vel vitende om at å fortsette krigen vil ødelegge dem i valgene, og vite at det å avslutte krigen også vil gjøre det. For å sitere min gamle britiske soldatfar, er de som den mytiske oozlum-fuglen*, som stadig går i sirkler til de forsvinner opp i sine egne bakdeler.
*(Oozlum-fuglen er en legendarisk skapning som finnes i australske og britiske folkeeventyr og legender. Den er kjent for sin absurde oppførsel og brukes ofte som en sammenligning med noen som er overmodig eller arrogant. Oozlum Bird: The Absurd Myth of Circular Flight and Self-Destruction O.a.)
Denne artikkelen er hentet fra
Ukraine is defending itself with money Europe doesn’t have
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Bli med oss på Telegram, Twitter og VK.
Kontakt oss: info@strategic-culture.su
Ian Proud var medlem av Hans Britiske Majestets diplomatiske tjeneste fra 1999 til 2023. Han fungerte som økonomisk rådgiver ved den britiske ambassaden i Moskva fra juli 2014 til februar 2019. Han publiserte nylig sine memoarer, «A Misfit in Moscow: How British diplomacy in Russia failed, 2014-2019», og er en Non-Resident Fellow ved Quincy Institute.
