oss 150 kroner!
Det ble ingen gjentakelse av katastrofemøtet i Det hvite hus i februar da Donald Trump og JD Vance gjorde Zelensky til latter på direkten for en hel verden. Zelensky sa etter møtet i Det ovale kontoret i går at dette var hans «beste møte» med Trump til nå, og med det sammenlikningsgrunnlaget han har er det sikkert riktig.
Men han og hans europeiske barnepiker fra «koalisjonen av de villige» fikk ingenting.
Det som understrekes etter møtet fra europeisk hold er det det «ble snakket om sikkerhetsgarantier» og de innbiller seg og sine seere at dette er noe i liknende med NATOs artikkel fem og at USA vil være garantist i siste instans. Det er en svært rosenrød tolkning fra deres side. Hvis de tror på dette viser de enda en gang hvor frikoplet de er fra virkeligheten.
Trump sa:
«Europeiske land ønsker å gi beskyttelse, og de føler sterkt for det, og vi vil hjelpe dem med det».
De villige tolker dette som at USA vil garantere sikkerheten, men en rimeligere tolkning er at han legger opp til sikkerhetsgarantier som han har diskutert med Putin. Det lå også inne i utkastet til fredsavtale fra Istanbul i 2022.
Alastair Crooke antyder (video) at fredsavtalen mellom Russland og Ukraina vil følge rammene for Istanbul-avtalen som ble forhandlet frem i mars 2022 mellom Ukraina og Russland. Ukraina, under press fra Vesten, hadde på det tidspunktet avstått fra å signere den.
Istanbul-avtalen inkluderte sikkerhetsgarantier (uthevelse tilføyd):
Avtalen forutsetter:
Mulige garantistater: Storbritannia, Kina, Russland, USA, Frankrike, Tyrkia, Tyskland, Canada, Italia, Polen, Israel. Andre staters frie tiltredelse til traktaten foreslås, spesielt Russland foreslår Hviterussland.
Ukraina slutter seg ikke til noen militærallianser, utplasserer ikke utenlandske militærbaser og styrker, og gjennomfører internasjonale militærøvelser kun med samtykke fra garantistatene. Garantistatene bekrefter på sin side sin intensjon om å fremme Ukrainas medlemskap i EU.
Garantiststatene og Ukraina er enige om at i tilfelle aggresjon, ethvert væpnet angrep på Ukraina eller enhver militær operasjon mot Ukraina, skal hver av garantiststatene, etter hastende og umiddelbare konsultasjoner seg imellom (som skal holdes innen høyst tre dager), i utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar anerkjent i artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, yte (som svar på og på grunnlag av en offisiell anmodning fra Ukraina) bistand til Ukraina, som en permanent nøytral stat under angrep, ved umiddelbart å iverksette slike individuelle eller felles tiltak som måtte være nødvendige, inkludert å stenge luftrommet over Ukraina, skaffe nødvendige våpen, bruke væpnet makt for å gjenopprette og deretter opprettholde Ukrainas sikkerhet som en permanent nøytral stat.
Ikke noe NATO-medlemskap, ikke våpenhvile før fredsavtale og garantert avståelse av territorium
De europeiske utsendingene holdt maskene, men de fikk ingenting av sjefen sin i Det hvite hus. Ut fra alt som ble sagt er det opplagt at det ikke blir noe NATO-medlemskap, at det ikke blir noen våpenhvile før fredsavtalen er klar og at Ukraina opplagt må avstå territorium uansett hvor mye Zelensky benekter det.
TOI World Desk skriver:
Europeiske ledere forsøkte å vise enhet, og roste Trump samtidig som de signaliserte at komplekse forhandlinger lå foran dem. NATO-sjef Mark Rutte tiltalte Trump som «kjære Donald» og kalte ham senere «fantastisk» på Fox News. Den britiske statsministeren Keir Starmer hyllet «reelle fremskritt» og en «ekte følelse av enhet». Men Tysklands forbundskansler Friedrich Merz slo an en advarende tone og sa at «veien er åpen nå», selv om de neste stegene var «mer kompliserte». Ursula von der Leyen insisterte på at samtalene må sikte mot en «rettferdig og varig fred». Trump selv var ikke forpliktende og bemerket: «Hvis vi kan få til våpenhvilen, flott», men han gikk raskt over til enighet med Putins syn om at fred, ikke våpenhvile, bør være prioriteten.
Ringte Putin under møtet
Selv mens europeiske ledere presset på, var Putin en viktig del av Trumps bemerkninger. Den amerikanske presidenten sa gjentatte ganger at den russiske lederen «ønsker at det skal ta slutt» og snakket om å holde ham oppdatert om fremgangen. På et tidspunkt ringte Trump Putin rett etter møtet, og samtalen var 40 minutter lang. Tysklands forbundskansler Merz sammenlignet Russlands krav om at Ukraina skal avstå territorium i Donbas med at USA skal gi fra seg Florida. Trump antydet likevel at Putin var åpen for «sikkerhetsgarantier». Macron forsterket budskapet og insisterte på at «sikkerhetsgarantier» betydde å beskytte hele det europeiske kontinentet.
Trump: Landkonsesjoner mellom meg og Putin
Trump, som under presidentkampanjen hevdet at han kunne avslutte krigen «på en dag», dempet seg, men økte likevel forventningene. «Om en uke eller to uker vet vi om vi kommer til å løse dette, eller om disse forferdelige kampene kommer til å fortsette», sa han. Han insisterte på at problemene ikke var «altfor komplekse», selv om de inkluderer territorium, Ukrainas fremtidige militære kapasitet og varige sikkerhetsgarantier. Utenfor Det hvite hus innrømmet Zelenskyj at det ikke var satt noen dato for et Putin-møte, men at Trump presset på for det «så snart som mulig». Han la til at spørsmål om landkonsesjoner ville bli overlatt til «mellom meg og Putin».
Våpenhviledebatt splitter ledere
En av de skarpeste splittelsene oppsto rundt hvorvidt våpenhvile er en forutsetning for forhandlinger. Trump bagatelliserte nødvendigheten og sa: «Jeg vet ikke om det er nødvendig». Dette stemte overens med Putins syn, men kolliderte med europeiske lederes. Merz var direkte: «Jeg kan ikke forestille meg at det neste møtet ville finne sted uten våpenhvile». Han presset på for mer press på Russland, mens Macron og andre gjentok oppfordringer til deeskalering. Zelenskyj gjentok spesielt ikke sine tidligere krav om våpenhvile, men lot i stedet saken stå åpen.
Merz har i denne sammenhengen ingenting han skulle ha sagt. Det blir ingen våpenhvile før det foreligger en fredsavtale.
Zelensky lover Trump våre penger
Zelenskyj kunngjorde natt til tirsdag at Ukraina har tilbudt å kjøpe amerikanske våpen for 90 milliarder dollar, omtrent 950 milliarder kroner.
Detaljer om våpenkjøpet er foreløpig ikke offisielt bekreftet. Zelensky sier at de blant annet skal kjøpe droner.
Financial Times skrev mandag at Ukraina tilbyr dette som en gjenytelse mot at USA gir sikkerhetsgarantier til Ukraina.
Det enorme våpenkjøpet skal ifølge avisa finansieres av de europeiske landene. (Les: Oljefondet og Norge skal bløs igjen.)
De harde kampene fortsetter på østfronten
Russiske tropper har brutt gjennom den ukrainske hærens forsvarsverk nær bosetningen Borovaya i retning Kupyansk, opplyste en kilde i russiske forsvarskretser til TASS mandag.
BARTH EIDE BRUKER MØTET I WASHINGTON TIL Å MANE FOR ‘EUROPEISK SAMHOLD’
– EU-medlemskap! Barth Eide om nattens møte: – Veldig langt igjen til fred 07:18 – Møtet tatt i betraktning var dette vellykket men det er veldig langt igjen til fred, sier utenriksminister Espen Barth Eide om møtet mellom Zelenskyj og Trump mandag. Flere europeiske ledere ble med Zelenskyj til Det hvite hus. Etter at den ukrainske presidenten møtte Trump ble de europeiske lederne med på møtet. Det mener Barth Eide var viktig. – Det sender et viktig signal om europeisk samhold. Dette er et tidspunkt hvor det er svært viktig at hele Vesten, inkludert Ukraina nå står sammen i sin støtte til Ukraina. Utenriksministeren sier det virker som de har vært relativt konkrete i samtalene. – Etter møtet virker det som risikoen for at det skal bli økt splittelse mellom Europa og USA har gått ned. (NRK)
