oss 150 kroner!
Presidenten sier at det er han sjøl som bestemmer hva «America First» betyr.
Av skribent – 18. juni 2025
Av Connor Freeman, Will Porter og Hunter DeRensis
The Libertarian Institute, 16. juni 2025.
President Donald Trump langer ut mot den populære konservative talkshowverten Tucker Carlson. Bitterheten stammer fra Carlsons sterke motstand mot Det hvite hus’ indirekte militærstøtte til Israels krig mot Den islamske republikken Iran. Trump erklærte at han fant opp «America First»-slagordet og at han bestemmer hva det betyr, mens han argumenterer for en mulig katastrofal aggresjonskrig mot Teheran.
Under sitt møte med Storbritannias statsminister på G7-toppmøtet på mandag, nedverdiget presidenten den innflytelsesrike kommentatoren: «Jeg vet ikke hva [Carlson] sier. La ham gå og hente et TV-nettverk og si det slik at folk lytter». Trump la også ut på Truth Social: «Noen, vær så snill å forklare den sprø Tucker Carlson at ‘IRAN KAN IKKE HA ET ATOMVÅPEN!’»
I et intervju med magasinet The Atlantic i helgen, ble Trump spurt om Carlsons kommentarer mot krigen. Trump svarte: «Vel, tatt i betraktning at jeg er den som utviklet ‘America First’, og tatt i betraktning at begrepet ikke ble brukt før jeg kom, tror jeg at jeg er den som bestemmer [hva det betyr]. For de menneskene som sier de vil ha fred – du kan ikke ha fred hvis Iran har atomvåpen. Så for alle de fantastiske menneskene som ikke vil gjøre noe med at Iran har atomvåpen – det er ikke fred».
Trump har uten tvil allerede gått inn i krigen ved å beordre amerikanske styrker til å skyte ned innkommende missiler og droner midt under Irans motangrep mot Israel. Han har truet med å bli direkte med i krigen, og oppfordret til og med alle innbyggere til å flykte fra den iranske hovedstaden, i et Truth Social-innlegg mandag kveld.
«Iran burde ha signert ‘avtalen’ jeg ba dem signere. For en skam og sløsing med menneskeliv. Enkelt sagt, IRAN KAN IKKE HA ET ATOMVÅPEN. Jeg sa det om og om igjen! Alle bør umiddelbart evakuere Teheran!» skrev han.
«America First» er et politisk slagord som har sett en fenomenal gjenoppblomstring i kjølvannet av Trumps første presidentkampanje. Det har blitt brukt av politikere i begge de store partiene og kan dateres mer enn hundre år tilbake, som et kamprop for nøytralitet under første verdenskrig og som en del av president Woodrow Wilsons kampanje for gjenvalg i 1916. Året etter forrådte Wilson sine tilhengere ved å be om en krigserklæring fra Kongressen, utplassere en amerikansk ekspedisjonsstyrke til Europa og innføre verneplikt.
Denne snuoperasjonen på hans viktigste valgkampløfte etterlot en betydelig psykologisk innvirkning på amerikanere, spesielt etter krigen da millioner følte at de ikke hadde oppnådd de høye målene Wilson hadde belyst i sine fjorten punkter. I stedet for en verden «gjort trygg for demokrati», ble store deler av Europa skjemmet av politisk vold, fra nær borgerkrig i Tyskland til den sovjetiske invasjonen av Polen. Og USA satt igjen med en enorm sekk med krigsgjeld og hundre tusen kister fulle av infanterisoldater.
En generasjon senere, under andre verdenskrig, førte Wilsons svik til rimelig skepsis da en annen demokratisk president, Franklin Delano Roosevelt, som stilte til valg for en enestående tredje periode, lovet at «guttene deres ikke kommer til å bli sendt inn i en utenlandsk krig». På dette tidspunktet hadde FDR allerede signert den første verneplikten i fredstid i USAs historie og drev lobbyvirksomhet for opphevelse av nøytralitetslovene fra 1930-tallet.
Denne anti-Roosevelt-nålen, produsert under 1940-kampanjen, gjenspeiler en populær følelse av at han prøvde å kaste blår i amerikanernes øyne, akkurat som hans forgjenger gjorde. Dessverre, da republikanerne nominerte den tidligere demokraten og engasjerte internasjonalisten Wendell Willkie som sin kandidat, manglet de ikke-intervensjonistiske velgerne en kandidat, og de ble fratatt et reelt alternativ ved valgurnene. Franklin Delano Roosevelt ble gjenvalgt, og elleve måneder senere skulle USA gå inn i krigen (en konsekvens av FDRs manøvrer for å sabotere forholdet til Japan).
Det er en klar mulighet for at Donald Trump kan følge i fotsporene til Wilson og Roosevelt, og gå inn i en storkrig han eksplisitt har lovet å unngå. Til tross for hans fortsatte insistering på noe annet, bekreftet hans egne etterretningstjenester i år, at det ikke er noe bevis for at Teheran – en underskriver av Ikke-spredningsavtalen – bygger et atomvåpen, og det har heller ikke vært antydning om at det har blitt tatt en politisk beslutning om å oppheve ayatollah Ali Khameneis fatwa mot å lage masseødeleggelsesvåpen.
På fredag, etter Israels overraskende bombeangrep mot Irans sivile atomenergianlegg, boligområder og militære områder, publiserte Carlson et nyhetsbrev som fordømte USAs involvering i statsminister Benjamin Netanyahus krig. Det begynner med å sitere fra Trumps første innsettelsestale: «Fra denne dagen av vil det bare være Amerika først. Amerika først».
Nyhetsbrevet lyder deretter: «Nå som [Netanyahu] og hans krigshungrige regjering har utført sitt etterlengtede angrep, står [Trump] overfor en beslutning som kan endre hans politiske arv: Å støtte eller ikke støtte?».
Carlson insisterer:
«USA bør ikke på noe nivå delta i en krig med Iran. Ingen finansiering, ingen amerikanske våpen, ingen tropper på bakken. Uansett hva vår «spesielle allierte» sier, har en kamp med iranerne ingenting å tilby USA. Det er ikke i vår nasjonale interesse».
Nyhetsbrevet fortsetter med Carlson som advarer om at konsekvensene av å støtte Israel vil inkludere fremtidig tilbakeslagsterrorisme mot «Vesten» og «tusenvis av umiddelbare amerikanske dødsfall, alt i en utenlandsk agendas navn». Han konkluderte med at et foretrukket alternativ ville være å «droppe Israel» og «la dem utkjempe sine egne kriger». Carlson understreket at på grunn av den massive amerikanske militære og økonomiske bistanden til Tel Aviv, er Trump allerede «medskyldig i krigshandlingen».
Med amerikanske militære ressurser som samles i Midtøsten for å gi Trump «alternativer», dersom han skulle bestemme seg for å bli med i Israels aggressive krig, gjenstår det å se om presidenten vil forråde sin «America First»-base på vegne av en fremmed stat, eller motsette seg de enorme kreftene som er stilt opp mot ham og ta parti med det amerikanske folket.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Trump Attacks Tucker Carlson Over Opposition to Iran War, Says He Decides What ‘America First’ Means
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Om forfatterne:
Connor Freeman er assisterende redaktør og skribent ved Libertarian Institute, og dekker først og fremst utenrikspolitikk. Han er medvert i programmet Conflict of Interest.
Will Porter er assisterende nyhetsredaktør og bokredaktør ved Libertarian Institute og stabsskribent ved Antiwar.com. Forfatterskapet hans har dukket opp på Consortium News, ZeroHedge og RT.com.
Hunter DeRensis er redaktør ved Libertarian Institute og kommunikasjonsdirektør for veteranorganisasjonen Bring Our Troops Home. Hans forfatterskap har blitt omtalt på The American Conservative, Responsible Statecraft, Real Clear Politics, Real Clear Defense, Antiwar.com og Ludwig von Mises Institute.
