oss 150 kroner!
Arbeiderpartiets landsmøte startet torsdag den 3. april med applaus før statsminister Støre hadde sagt ett ord. Det var tydelig at han kom til sine egne. Med solide galluptall i ryggen, Trumps fryktinngytende tollregime og løfter om billigere strøm var han endelig i smørøyet etter de siste par årene i resesjon på meningsmålingene. Krigen i Ukraina er også god å ha i ryggen for å forstyrre nattesøvnen med Russlands «uforutsigbarhet» og trussel mot oss. Derfor var slagordet på landsmøtet: Trygghet i for framtida.
Noe bare en ny regjering med Ap kan garantere. På NATOs toppmøte den 4. april ble det russiske fiendebildet ytterligere bestyrket. Det kreves mer opprustning og høyere forsvarsutgifter kunne utenriksministeren og forsvarsministeren belære oss om. Det for å trygge oss enda mer. Vi kan aldri bli trygge nok. Hele landsmøtet virket euforiske da dette ble uttalt med usvikelig og fast røst. Statsminister Støres landsmøtetale førte til langvarige applauser som seg hør og bør. Men innholdet var uten nyheter og overraskelser. Ikke ett ord ble nevnt om en snarlig politisk og diplomatisk løsning av krigen i Ukraina. Det er bare våpen som gjelder. Ikke ett ord og fordømmelse av Israels forbrytelse på Gaza. Støre slo seg på brystet og slo ut med armene da han skrøt av den norske anerkjennelsen av Palestina som egen statsdannelse i fjor. Men ord har aldri blitt fulgt av handling mot apartheidregimet i Tel Aviv. Det kom aldri på tale å boikotte Israel politisk eller økonomisk eller å kreve at Oljefondet må komme seg ut med sine investeringer i landet. Han fordømte ikke Israels folkemord og sendte ingen krav til Israel om våpenhvile. Han sendte derimot krav til Hamas om å frigjøre gislene men ikke en setning mot USAs in blanco-fullmakt til Israel for å fortsette drapene på sivile og hjelpearbeidere.
Han ga honnør til alle partier på Stortinget som uten debatt gikk inn for Nansenprogrammet for Ukraina og langtidsplanen for forsvaret. Han sa bl.a. «Denne laginnsatsen er viktig. For dette er saker som både handler om forsvaret av landet vårt – og om forsvaret av verdiene våre. Vi er inne i den alvorligste tiden siden andre verdenskrig. Ukrainas kamp, er også vår kamp. Deres verdier, er også våre verdier. Og deres håp – det skal aldri stå alene. Det bærer vi med oss. I hjertene våre.»
Han poserte i ord som:» Hele Norge må nå ta ansvar. Du og jeg må være våkne og varsomme i møte med desinformasjon. Tenke kritisk, stå opp mot løgn. Bidra i nabolaget, i beredskap, i frivilligheten. Og la meg gjenta: Norge truer ingen. NATO truer ingen. Nå gjelder den historiske setningen: Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg men hva du kan gjøre for landet.»
Slik er ekkoet fra krigshaukene i Pentagon. Støre talte som om vi allerede var i krig med Russland. Sannheten er: Ukrainas kamp har aldri vært Norges kamp. Selv den nye administrasjonen i USA innrømmer nå at det har vært en militær strategi siden 1991 for en krig mot Russland. Motivet for å planlegge og å delta i Ukrainakrigen har fra første stund vært å ødelegge landet og nasjonen Russland og å dele opp det opp i enkeltstater. New York Times avslørte den 29.mars, fem dager før Støres tale, USAs kyniske spill i denne ødeleggelsen («Task Force Dragon»). Avisen slår beina under Støres patetiske svada om at krigen i Ukrainas med full støtte fra USA er en kamp for sine «verdier» og derfor en kamp for våre «verdier». https://www.nytimes.com/interactive/2025/03/29/world/europe/us-ukraine-military-war-wiesbaden.html
Er forbudet mot 11 partier og fagbevegelsen i Ukraina i pakt med våre verdier? Er forbud mot andre språk og litteratur enn ukrainsk i overenstemmelse med våre verdier. Er det å angripe en annen trosretning (den russisk ortodokse) enn den ukrainske og å arrestere prester lik vår trosfrihet? Er munnbind på medier som ikke taler regimet etter munnen etter våre krav til presse- og ytringsfrihet? Er det ivaretakelse av menneskerettighetene at rekrutteringsbander kidnapper tenåringer fra gata og sender dem uten skånsel til fronten? Det sendes videoer over hele verden om forbrytelsen.
Statsministeren har en uendelige tro på at NATO ikke truer noen men har kun fredelige og uselviske motiver. Det må ha utviklet seg en sterk evne til selektiv erindringsforskyvelse med årene hos Støre, på grensen til det patologiske. NATOs kriger og militære operasjoner i mange av verdens land, med Norge på slep i noen av dem, har vært tallrike i helt fra 1945 til i dag. Fra Vietnam til Syria. Selv var han utenriksminister som ga grønt lys for drap på sivile og destruksjon av hele staten Libya i 2011 med norske bombefly. Om det var protester mot dette narrativet på landsmøtet vites ikke. I alle fall kom det ikke utenfor salen.
Mange spør seg derfor med rette om på hvilken klode har Støre befunnet seg på i de siste årene? Eller er han så gjennomvasket av amerikansk propaganda at han ikke vet bedre? Hva slags rådgivere omgir han seg med?
Støre vet hva han gjør. Trygghet skapes bare med Arbeiderpartiet. Til det mantraet brukes alle omskrivninger av virkeligheten. For to år siden hadde velgerne sluttet å tro på at Ap var det trygge valget. Med NATO og med EØS, ja helst medlemskap i EU er best i denne mest utrygge tiden for oss etter siden 1945. Krigen i Ukraina og Trump er en gavepakke for Aps valgpropaganda. Ikke rart at de utnytter dette. Vær på vakt. Se deg om etter fiender. Avslør desinformasjon. Ofre deg for landet ditt. Bli kraftpatriot og angiver er den nye malen. Stem Ap! Appellen er ikke mer verdt enn det som må til i et jubelmøte.
Men det var også uavbrutte applauser for løftene til innaskjærs bruk. Skole og sykehus skulle bli bedre. Folk skal i tillegg få bedre råd, billigere mat og energi Men hvordan? Hvor skal velferdspengene komme i fra når våpen og Ukraina står i fremste fokus? Er fattigdommen i store grupper av arbeiderklassen bare tankespinn? Valgløfter er som Sareptas krukke: endeløse.
Dette sukkertøyet som skal gi oss trøst midt i all uhyggen er ikke verdt flere ord. Søtsaker kommer også fra høyresiden i god tid før valget. Det er bare formen og mengden som varierer. Skjønn enighet er det om fortsatt nødvendigheten av krig i Ukraina. At fred er et fy-ord. Vi glipper litt med øynene for krigsforbrytelsene i Midt-Østen når det passer. Vi sier bare noe kraftløst og uforpliktende mot det, men slipper å gjøre noe med det.
