I et internt notat prøver Rødt sentralt å omskrive partitoppens omfavnelse av forsvarsforliket og NATOs opprustningsplan.
Av: Redaksjonen i Revolusjon.
Rødt-ledelsens vilkårsløse tilslutning til det såkalte forsvarsforliket har ført til åpent opprør i partirekkene. I et ti-siders internt notat, som Revolusjon har fått tilgang til, prøver partiapparatet å overbevise skeptikerne og hvitvaske partiledelsen.
– Betyr «ikke nødvendigvis» mindre velferd
Notatet uroer seg for «flere upresise eller direkte feilaktige påstander både internt og eksternt» i debatten om forsvarsforliket og Rødts uforbeholdne tilslutning til dette. «Selv om det har blitt informert grundig om prosess og politikk, både til landsstyret, partiorganisasjonen og medlemmene, har dette ikke nådd fram på noen viktige punkter», heter det.
I omtalen av at hva som skjedde våren 2024 skriver dokumentforfatterne at Rødt «var med på å forhandle fram et forsvarsforlik om styrking av egenevnen til det norske forsvaret, for å kunne forsvare oss selv og gi mindre rom til økt stormaktrivalisering i våre nærområder».
Notatet underslår at norsk forsvarsplanlegging er fullstendig samkjørt med NATO
Notatet underslår at norsk forsvarsplanlegging er fullstendig samkjørt med NATO. Regjeringa skriver rett ut i sin proposisjon om forsvarsbudsjettet (Prop. 1.S 2024-2025) at «hensikten med NATOs forsvarsplanleggingsprosess (NDPP) er å harmonisere de nasjonale langtidsplanene med NATO sine behov». Med andre ord er såkalte nasjonale forsvarsbehov irrelevante hvis de ikke samstemmer med NATOs koordinerte behov. Å påstå at opprustningen og flere NATO-øvelser med Sverige og Finland «gir mindre rom til økt stormaktsrivalisering i våre nærområder», er helt i tråd med Stoltenbergs nytale.
Rødt-notatet avviser at de astronomiske summene til opprustning (1635 milliarder over 12 år) vil bety noe som helst for politikken til «velferdspartiet» Rødt. «Dette spiser heller ikke opp det anslåtte økonomiske handlingsrommet i årene som kommer», blir det påstått.
Direkte ynkelig blir det når notatet forsøker å finne ryggdekning i tomme løfter fra regjeringspartiene:
«Regjeringa har sagt at Norges ”modell med å sikre inntekter fra fellesskapet fra naturressursene våre”, gjør at vi kan ”betale mer for den nasjonale tryggheten, uten at det går ut over velferdstjenester for folk”. Det betyr ikke at det ikke må prioriteres. En krone kan bare brukes en gang. Men det betyr en erkjennelse av at Norge er et rikt land, med et skattesystem som lar fellesskapet forvalte deler av rikdommen, og at den planlagte forsvarsstyrkingen ikke med nødvendighet tvinger fram velferdskutt, slik noen vil ha det til». (Vår utheving – Red.)
Ikke med nødvendighet, altså. Men hvordan de årlige tilleggsbevilgningene på minst 50 milliarder kronene til opprustning skal dekkes inn, gir notatet ingen svar på.
Langtidsplanen aldri behandlet av landsstyret
Rødts tilslutning til forliket, som partiledelsen gir inntrykk av at Rødt har spilt en vesentlig rolle i å «forhandle fram», bygger på forståelsen av «at vi ikke kan legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over ressursene våre med makt» og er gjort i tråd med Rødts politikk og konkrete vedtak fattet av partidemokratiet på alle nivåer (landsmøtet og landsstyret, videre fulgt opp av sentralstyret, arbeidsutvalget og stortingsgruppa).
Sannheten er at Langtidsplanen og komiteens innstilling aldri ble lagt frem for behandling i landsstyret, noe Synne H. Bjørbæk, partiets representant i Forsvarskommisjonen av 2021, påpeker i et innlegg i Klassekampen 29. oktober.
Det blir videre anført i notatet at Rødt med sin støtte til forliket ikke «endrer (…) synet på svensk og finsk NATO-medlemskap».
Notatet nevner ikke at det i innstillinga fra en samla utenriks- og forsvarskomité står følgende: «Det er komiteens oppfatning at et samlet Norden [i NATO – vår merknad – Revolusjon] i betydelig sterkere grad evner å avskrekke Russland fra å utøve militært press i våre nærområder enn hva Norge kan alene».
Merk at dette er hele komiteens unisone oppfatning. Den eneste grunnen til at Norden nå er samlet mot Russland, er at også Sverige og Finland er blitt medlemsstater i NATO.
Komiteen viser videre til at «byrdefordeling for Norges og våre alliertes del omhandler å kunne ivareta konkrete militære behov i tråd med det aktuelle trusselbildet. Komiteen understreker at Norges forsvar dermed må styrkes både i tråd med våre nasjonale behov, og for å kunne forsterke allierte land eksempelvis i Norges nærområder.» (Våre uthevinger – red.)
Som forklaring på at Rødt ikke hadde en eneste mindretallsmerknad eller innvending til forsvarsforliket, viser notatet til at komitemedlemmet Bjørnar Moxnes muntlig uttrykte partiets særstandpunkter i Stortingsdebatten, og at dette var vel så bra som mindretallsmerknader i komiteen. (!)
Ingen bindinger for framtida?
Det interne notatet prøver å avkrefte at Langtidsplanen og forliket binder opp partiet for framtida. «Det forpliktende her ligger i så fall i at Rødt og de andre partiene er enige om å styrke det nasjonale forsvaret, og at vi ikke løper fra den politikken vi har gått til valg på og vedtatt tidligere», står det.
Dette er løgn. Komiteinnstillinga sier uttrykkelig: «En langtidsplan over 12 år vil forplikte partene til å sikre at planen følges opp også med finansiering, både i posisjon og opposisjon».
Her handler det heller ikke om noe «nasjonalt forsvar» på annen måte enn at det er norske skattebetalere som gjennom et «nasjonalt statsbudsjett» må betale 110 milliarder (2025) som norsk bidrag til «byrdefordelingen» mellom NATO-allierte.
Med dette «oppklarende» interne notatet oppnår neppe Rødt-ledelsen å overbevise andre enn de som allerede har satt seg på fanget til NATO og USA-imperialismen.
Organisasjonen Stopp NATO har laget en omfattende gjennomgang av forsvarsforliket og hva det innebærer.
Les det her: Forsvar i NATOs ånd
Denne artikkelen ble publisert av tidsskriftet Revolusjon.