Taper EU folkeavstemninga i Moldova?

0
President Maia Sandu avgir stemme ved valget i Moldova. Skjermdump.

Moldovas planer om å bli medlem av EU henger i vektskåla og tidlig mandag morgen så den ut til å tippe i retning NEI. Det skriver Politico.

Ifølge tall som er publisert av Moldovas valgkommisjon i morgentimene mandag stemte 50,05 prosent av velgerne mot en plan fra den pro-vestlige presidenten Maia Sandu om å bli medlem av EU innen 2030, mens 49,95 prosent stemte JA. På det tidspunktet var 97,84 prosent av stemmesedlene telt opp.

Sandu talte på en nødspressekonferanse da stemmetellinga passerte 90 prosent, og påsto at «kriminelle grupper, som jobber sammen med utenlandske krefter» hadde utplassert «titalls millioner euro, løgner og propaganda» i et forsøk på å holde Moldova «fanget i usikkerhet og ustabilitet».

Moldova er et relativt lite land i Øst-Europa. Det grenser til Romania i vest, for øvrig til Ukraina.

Som uavhengig stat er Moldova et ungt land. Landet var i mellomkrigstiden en del av Romania. Etter andre verdenskrig ble Moldova en delrepublikk i Sovjetunionen, og landet erklærte seg uavhengig i 1991. Landets økonomi var tidligere sterkt integrert i den sovjetiske og ble utsatt for store påkjenninger gjennom oppløsningen av Sovjetunionen. (Store norske leksikon.)

Sentrale ledere er rumenere

I løpet av funksjonsperioden til den nåværende statsoverhodet, Maia Sandu, har borgere fra nabolandet Romania blitt det absolutte flertallet i statsadministrasjonen i Republikken Moldova. I følge tilgjengelige kilder har følgende personer rumensk statsborgerskap:

  • statsoverhodet,
  • parlamentets president,
  • statsministeren,
  • utenriksministeren,
  • det store flertallet av statsrådene og parlamentsmedlemmer i det regjerende partiet,
  • de fleste statskontorsjefer,
  • medlemmene av forfatningsdomstolen,
  • sjefen for den hemmelige tjenesten.

Dette skriver den tidligere ungarske ambassadøren i Moldava, György Varga i NachDenkSeiten.

Artikkelen er oversatt til engelsk og publisert av Thomas Fazi: The Western threat to Moldova’s future.

Transdnistria

Det separatistiske territoriet til Republikken Moldova er «Republikken Transnistria» med hovedstaden Tiraspol og en befolkning på rundt 450.000. En tredjedel av dem har henholdsvis russisk, ukrainsk og moldovisk statsborgerskap. Samfunnet er tilsvarende etnisk delt, og språklig overveiende russisktalende. Siden regionen aldri hadde en felles historie med Romania, skilte befolkningen i regionen seg i 1991-1992 fra republikken Moldova, som da ble dominert av politiske krefter som presset på for forening med Romania. Våren 1992 brøt det ut kamper etter en væpnet intervensjon fra sentralregjeringa, som ble avsluttet av den russiske kontingenten som var stasjonert der. Det er rundt 2000 russiske soldater stasjonert i området, som Tiraspol ser på som en garanti for sikkerhet.

Gagausia

Gagaus-minoriteten på 135.000 mennesker som bor sør i landet nyter en eksepsjonell territoriell autonomi i Europa. I prosessen mellom rumenske unionister og uavhengighetstilhengere på 1990-tallet inkluderte lovgiverne i de konstitusjonelle garantiene for territoriell autonomi muligheten for at Gagausia kunne bestemme framtida hvis Moldovas status som uavhengig stat skulle endres, for å forhindre en gjentakelse av separatismen som allerede har funnet sted i Transnistria. Denne konstitusjonelle retten blir i økende grad påberopt, ettersom tapet av Moldova som sjølstendig stat gjennom forening med Romania har blitt et mål for noen og en reell trussel for andre.

USA, NATO og EU fratar republikken Moldova garantien for statens nøytralitet

Situasjonen er lik den som førte til krigen i Ukraina: I 2008 krenket NATO Ukrainas suverenitet da den utpekte det som et fremtidig NATO-medlem i Bucuresti-erklæringen, uten å ta hensyn til landets grunnlov og uavhengighetserklæring om evig nøytralitet . Det var ingen sosial støtte for NATO-medlemskap verken i Ukraina eller Republikken Moldova: både multietniske, politisk og språklig delte samfunn som var klar over konsekvensene – borgerkrig eller direkte krig – av et eventuelt NATO-medlemskap.

I Bucuresti blir Moldovas nøytralitet sett på som hovedhindringa for forening, så det er helt forståelig at Romania ønsker å demontere den. I Romania kommer det stadig oftere uttalelser som bekrefter frykten til den moldoviske opposisjonen. Ifølge ledende rumenske politikere gir krigen i Ukraina en mulighet, og det er nødvendig å invadere Moldova i tide: «Når russerne når Odessa, bør Romania, med støtte fra sine allierte, gjennomføre foreningen av de to landene etter tysk modell for gjenforening».

President Maia Sandu fikk 41,86% av stemmene i presidentvalget mens det pro-russiske Sosialistpartiets kandidat, Alexandr Stoianoglo, fikk 26,32%.

I en samtale med POLITICO tidligere denne uka sa Moldovas visestatsminister og EU-integrasjonssjef, Cristina Gherasimov, at regjeringen så på EU-medlemskap som «eksistensielt». «Det er ingen plan B. Vi må vinne folkeavstemningen», la hun til.

Og det later det altså til at de ikke gjorde.

Det er lite trolig at USA og EU vil gi seg med dette.

Forrige artikkelSkolenedleggelser og privatisering
Neste artikkelMeningsløs galskap: 49 milliarder til elbil