En språklig slalåm: når nordmenn og svensker møtes

0
Illustrasjon: Terje Sørensen.

Å oppholde seg til tider og over litt lengre perioder i Sverige som nordmann er som å delta i en aldri så liten språklig slalåm – en uforutsigbar reise mellom det velkjente og det fremmede.

Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.

Norsk og svensk er jo såpass like at vi lett kan forstå hverandre – i hvert fall tror vi det. Men noen ganger kan de små språklige forskjellene by på morsomme situasjoner, misforståelser eller rett og slett gode latterkuler.

I en av mine mer eller mindre kontinuerlige tvister med svenske skattemyndigheter, især det såkalte «Skatteverket», fikk jeg skriftlig melding fra etaten om at «Handlingar innan dess (2011) har gallrats». Det vakte min interesse og jeg lette etter svar og fant at det betyr noe i nærheten av at «Dokumenter før den gangen (2011) var blitt slettet».

Det var søndag med regn og blåst, og padling på en innsjø eller en sykkeltur ute, var utelukket. Det ble mer norsk-svensk-språkgrubling.

Følg med!

### «Koselig» møter «mysigt»

La oss begynne med to ord som i utgangspunktet har samme mening, men som bærer med seg litt forskjellige stemninger: **koselig** og **mysigt**. For nordmenn er noe koselig nesten alltid varmt og avslappende, enten det er en hytte med vedfyring eller en kopp kaffe med en venn. I Sverige er «mys» også knyttet til varme, men «fredagsmys» (fredagskos) kan plutselig bety å slenge seg på sofaen med potetgull og cola. For en nordmann kan det å spise chips i sofakroken være koselig, men vi forbinder ikke nødvendigvis «kos» med en kveld foran TV-en. Forskjellen er subtil, men nok til å få deg til å smile når du forstår at svenskene har gjort hele fredag kveld til en nasjonal kosedag.

### De vanskelige falske venner

Selv om vi nordmenn ofte ler av engelske falske venner som «gift» (som betyr «gave» på engelsk, men gift på norsk), har vi ikke engang oppdaget våre egne skandinaviske språkfeller. For eksempel, mens **rolig** betyr morsom på norsk, betyr det **rolig** på svensk! Nordmenn kan altså tro at svensker er mye morsommere enn de er, bare fordi de sier at de er «rolige»!

Eller ta ordet **»gjøre»**. Nordmenn elsker å bruke det til å uttrykke aktivitet: «Hva gjør du i dag?» Men i Sverige er det **»göra»** som gjelder. Svenskene bruker gjerne ordet **»göra»** som et alminnelig verb, men de ser rart på deg hvis du spør dem om de vil være med på et «gjøremål».

### «Barnslig» uskyld

Et annet eksempel på en språklig snublestein er ordet **barnslig**. I Norge er det ganske negativt ladet – å være barnslig betyr at du oppfører deg som et umodent barn. Men i Sverige kan det være mer uskyldig, nærmest synonymt med å være leken eller ha barnlig glede. Så hvis en svenske sier at du er barnslig, trenger det ikke være en fornærmelse – kanskje det bare betyr at du vet hvordan du skal ha det gøy!

### Små og store matforvirringer

Mat er alltid en kilde til språkforvirring mellom oss nordboere. Nordmenn bestiller gjerne en **bolla** når de vil ha en søt kanelbolle, mens svenskene har **»bulle»** – og ja, det kan noen ganger misforstås som noe merkelig. Eller hva med en **»rundstykke»** i Norge? For en nordmann er dette en liten brødtype, men i Sverige kan det høres ut som om vi vil ha noe rundt og håndfast. Svenskene kaller det simpelthen **»fralla»**.

La oss heller ikke glemme **»lunsj»**. I Norge tar vi vår lunsj ganske tidlig, gjerne rundt klokken 12, og vi har en tendens til å gjøre den enkel. Svenskene, derimot, ser på **»lunch»** som et mer substansielt måltid som kan inneholde alt fra «pannbiff med lök» til «kåldolmar». Kanskje det er derfor det er mer akseptabelt å sove på kontoret etter lunsjen i Sverige?

### Språklig moro til hverdags

Å leve mellom to språk som norsk og svensk gir mange muligheter for å smile over små språklige øyeblikk. En enkel tur til matbutikken kan føre til at du ber om feil type mat eller ender opp med å diskutere hvorfor «fredagsmys» høres så mye bedre ut enn «fredagskos». Og kanskje er det nettopp i disse små språklige misforståelsene at vi finner en form for fellesskap – vi ler av de samme tingene, og vi forstår hverandre litt bedre for hver dag som går.

Språklige forskjeller mellom Norge og Sverige skaper ikke bare forvirring, de skaper også vennskap, latter og innsikt i hvordan to land med så like språk kan oppleve verden på så ulike måter.

Ha/ta det roligt/rolig i dag!


Det hevdes at noen en gang oversatte den svenske setningen «Skogen var mörk og fasansfull» med «Skogen var mørk og full av fasaner».

Red.

Forrige artikkelPensjonistene er de eneste som bevisst og planlagt fikk sine pensjoner underregulert
Neste artikkelNobelprisen som boomerang