oss 100 kroner!
Ingen av avisene tok inn dette innlegget.
Hedmarks-avisene fikk nedenforstående innlegg (Hamar Arbeiderblad, Østlendingen, Glåmdalen og Ringsaker Blad):
Pensjonistene er den eneste samfunnsgruppen – som bevisst og planlagt – fikk sine pensjoner underregulert, med 0,62%. Det ble bestemt av Stortinget. Stortinget bestemte også at de med lave pensjoner, som lever på inntekter under EUs fattigdomsgrense, ikke skulle få et løft gjennom et kronetillegg.
Det heter seg at «Ytringsfriheten skal beskytte de svake, ikke de sterke». Det er et signal om at ytringsfrihetens primære hensikt er å gi en stemme til de som ellers ikke ville bli hørt.
Det er trist å registrere at store deler av mediene i Norge har lagt seg på en linje hvor det utøves alderisme, og utøver en redaksjonell linje som beskytter «systemet».
Er det politikere eller systemet som skal styre utviklingen?
Nylig gjennomførte Pensjonistforbundet Hedmark sin årlige høstkonferanse på Elverum. Dit var politikere invitert fra ulike partiet til en debatt om eldres levekår, deriblant to stortingspolitikere. Dermed ble inntektsutvikling på pensjoner et tema.
Møteleder stilte et spørsmål til de partiene som har programfestet at «forskjellene skal bli mindre i samfunnet», og hvordan de øvrige partiene kunne forsvare at forskjellene øker så mye som de gjør, gjennom bruk av prosentvise trygdeoppgjør (fremfor bruk av kronetillegg).
Svaret fra begge stortingspolitikerne var «at de følger bare systemet», og henviste til at ved tariffoppgjørene er det vanlig å benytte prosenttillegg. De viste til at ved tariffoppgjørene gir man prosenttillegg. På Stortinget gir de hverandre prosenttillegg – det er riktig, men arbeiderklassen i ikke-akademiske yrker har ei ramme på inntil 5,2% som de kan håpe på å få.
Det svaret som stortingsrepresentantene gav – fremstår som både udemokratisk og skremmende, og et forsøk på ansvarsfraskrivelse sett i forhold til at folkestyre skal finne sted (Grunnlovens § 49).
En av årsakene til at folk benytter stemmeretten, er nettopp at folkestyret skal virke gjennom folkevalgte, og som skal styre utviklingen – og ikke bare «passivt følge systemet» som gir høytlønnede god uttelling.
I flere tariffområder benyttes det kronetillegg/ eller kombinasjonen av kronetillegg og lokale forhandlinger. Alle følger dermed ikke «systemet» slik det hevdes. Det er også feil å tro at «alle» i prinsippet fikk 5,2% lønnsøkning i år. Det er «lønnsrammen» som ble satt til 5,2% ikke resultatet.
Det er kort og godt ikke mulig å hevde at man jobber for å minske forskjellene i samfunnet – så lenge det benyttes prosentvise økninger ved trygdeoppgjørene. Det regnestykker går rett og slett ikke i hop.
SSB Presenterte nylig en rapport – «Utviklingen i inntektsutvikling i perioden 2016-2022» – som viser en urovekkende utvikling, i det rapporten konkluderer med at forskjellene øker mer enn hva offisiell statistikk har vist tidligere.
Pensjonistene er den eneste samfunnsgruppen som av Stortinget fikk underregulert trygdeytelsene i 2024.
Fra å ha gått fra et system med «gjennomsnitt av lønnsvekst – med fradrag av 0,75%» (2011-2020), over til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst – ble trygdeøkningen fastsatt 4,58% i 2024. Det vil si tap av kjøpekraft på 0,62% målt mot 5,2%. (Uføre fikk en økning på 5,15%).
Dette systemet, med bruk av gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, har Stortinget vedtatt at skal vare i 10 år fremover. Rødt og Fremskrittspartiet stemte imot.
Noen tall for å vise ulikhetene:
EUs fattigdomsgrense (EU60) – for Norge – (60 % av medianinntekten), utgjør 297.350 kr. pr. år.
Veiledende sats for sosialhjelp, økte med 3600 kr, fra 90.600 i 2023 til 94.200 kr i 2024 (203.150 kr mindre enn EU60).
En enslig minstepensjonist på høy sats, økte med 7094 kr, fra 257.040 i 2023 til 264.134 i 2024 (33.036 kr mindre enn EU60).
Garantipensjon, enslig på høy sats, økte med 5808 kr, fra 227.938 i 2023 til 233.746 i 2024 (63.604 kr mindre enn EU60)
Gjennomsnittlig pensjon økte med (ca-tall) 13.244, fra 283 000 (2023) til 296.244 kr i 2024.
En Stortingsrepresentants lønn økte med hele 63.810 kr, fra 1.107.190 (2023) til 1.171.000 kr i 2024.
Er det dette urettferdige «systemet» stortingspolitikere vil videreføre frem til 2034? Norge er allerede blant de landene hvor forskjellene øker mest.
Dette innlegget ble altså refusert av alle avisene.
Det er en av mange grunner for at vi trenger steigan.no.
