Regjeringa vil skape senter for norsk-ukrainsk bedriftssamarbeid i Kiev

Bedriftssamarbeidet med ukrainske selskaper må styrkes, mener forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Norske bedriftsledere og statlige aktører får seg dermed en plass ved bordet i Europas svarteste og mest gjennomkorrupte samfunn. Det blir et sted der norske skattebetaleres penger kan sluses inn og fordufte.

Forsvarets forum skriver:

– Forsvarsdepartementet har etablert en stilling ved forsvarsattachekontoret i Kyiv som skal være bindeledd og fremme samarbeid mellom norske og ukrainske fagmiljøer og industri innen forsvarsinnovasjon og industriutvikling, skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en e-post til Forsvarets forum.

Danmark skal opprette et knutepunkt i Kyiv for dansk-ukrainsk samarbeid om forsvarsindustri. Knutepunktet skal være en del av Danmarks ambassade i Ukraina.

Flere politikere fra opposisjonspartiene på Stortinget ønsker at Norge skal vurdere å gjøre det samme.

Selv om Norge ikke har varslet et tilsvarende knutepunkt, mener Gram at det er behov for at norske bedrifter investerer i Ukraina.

– For å møte de enorme behovene i Ukraina, trengs betydelige investeringer og engasjement fra privat sektor. Norske bedrifter ønsker å bidra med kunnskap, kompetanse og løsninger på både kort og lengre sikt. Dette er også etterspurt av ukrainsk side, skriver Gram.

– Videre må bedriftssamarbeidet med ukrainske selskaper styrkes. Et aktivt og sterkt ukrainsk næringsliv er avgjørende for at Ukraina skal holde sin økonomi gående, fortsetter han.

Kommentar: Norge har ingen kontroll med hvor milliardene til Ukraina havner

Utenriksdepartementet har overført ansvaret for både den humanitære og den langsiktige bistanden til Ukraina på 7,5 milliarder i året til Norad. – En tillitserklæring, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Om han og Norad er tilliten verdig, er en annen sak.

Norad har ingen god CV

Riksrevisjonen har Norad i søkelyset for deres behandling av bistandsmidler. I et megetsigende notat skriver Riksrevisjonen:

Vi undersøker om Utenriksdepartementet (UD) og Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) har en formålseffektiv håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av bistanden. Vi regner med at undersøkelsen blir klar høsten 2023.

Norge betalte i 2021 ut til sammen 40,1 milliarder kroner i offisiell utviklingsbistand. Det har over tid vært en sterk vekst i utbetalingene. Det er høy iboende risiko for økonomiske misligheter i bistanden.

Økonomiske misligheter svekker måloppnåelsen og virkningene av bistanden.  Dårlig håndtering av risikoen for økonomiske misligheter kan svekke tilliten til norsk bistandsforvaltning og undergrave legitimiteten til bistanden.

Når det gjelder Norads evne til å kontrollere hvor det blir av de enorme pengesummene som Norge hvert år bevilger til bistand, er Riksrevisjonen mindre enn imponert:

«Hovedfunn:

Bistandsforvaltningen gjør ikke nok for å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon om bistand til utdanning

• Beslutningsgrunnlaget er bedre dokumentert for støtte til bilaterale prosjekter enn til multilaterale organisasjoner.
• Bistandsforvaltningen legger lite vekt på resultatrapportering og datakvalitet i prosjektoppfølgingen og ved videreføring av støtte. Oppfølgingen er grundigere i planleggingsfasen enn underveis og i sluttfasen av prosjektene.
• Det er kritikkverdig at svak rapportering om resultater synes å få lite konsekvenser for fordelingen av tilskudd.»

Umulig oppgave

Norad har vært engasjert i Ukraina lenge, og er stuevarm med regimet i Kiev. Dette er som kjent et av de mest korrupte regimene i Europa, og sjøl Pentagon klarer ikke å finne ut av hvor det blir av alle pengene de øser inn i landet. Er det sannsynlig at Norad vil gjøre det bedre?

Men sjøl om vi forutsetter at Norad skulle klare å holde armlengdes avstand til Norad-direktørens hjertebarn, er ikke dette en nærmest umenneskelig oppgave?

Det er ansatt 19 folk til å kontrollere det som fort kan nærme seg 100 milliarder kroner. Det var i utgangspunktet 75 milliarder, men det kommer ekstrabevilgninger hele tida, så vi kan godt komme til å bikke 100 milliarder.

Vår ubeskjedne prognose er at disse 19 ikke vil ha kapasitet, mulighet, tid, metoder etc. til å følge disse pengene slik at norske skattebetalere kan føle seg trygge.