oss 150 kroner!
Som forventet måtte USAs president Joe Biden trekke seg fra valgkampen mot Donald Trump.
Av Torolv Stunes, leserinnlegg.
Harris – en Biden-kopi
Som alternativ for demokratenes presidentnominasjon har Joe Biden gått sterkt inn for visepresidenten Kamala Harris. Dette med sterk støtte fra toppskiktet i det Demokratiske parti.
Den noe anonyme Harris har knapt blitt latt merke til før nå.
Hun har aldri, heller ikke nå, kommet med alternative utspill til Bidens politiske linje.
Utenrikspolitisk står hun i likhet med Biden, til tross for våpenhvileretorikk, for USAs fulle støtte, med våpen og penger, til Israels pågående folkemord i Gaza. Til nå med nesten 40.000 drepte, og et ukjent antall lemlestede og nødlidende.
Hun har, i likhet med Biden, gitt full støtte til Nato/Ukrainas krig mot Russland – med våpen og milliarder av dollar.
Våpenhvile og fred finnes ikke i hennes vokabular!
Norske medier
Så kan det registreres at norsk media, og enkeltpersoner i disse, framstår med en nesten panegyrisk hyllest av henne!
Ettersom hun har en heller svak politisk agenda å vise til, må det være andre årsaker til dette, ut over hennes standpunkt i abortsaken.
Valgkamp mot Trump
Blir hun nominert som demokratenes presidentkandidat, må hun inn i en valgkamp med republikanernes Donald Trump.
Slik styrkeforholdet mellom disse antatte kandidater ser ut nå, er det stor frykt blant Nato-partiene, og deres ideologisk tilknyttede mediier, for at Trump blir valgt.
Natofrykt
Denne frykt gjør seg gjeldende hos de fleste av Europas Nato-partier, inklusiv den norske regjering, stortingspartiene og Nato-media!
2% av BNP
I hans tidligere presidentperiode uttrykte Trump sterk tvil om behovet for Nato, og i alle fall at USA ikke skulle stå for hovedtyngden av finansieringen.
Han fremmet krav om at alle Nato-land måtte øke sitt militærbudsjett til minst 2% av BNP, dersom USA i en krisesituasjon skulle hjelpe europeerne militært!
Trumps lojale budbringer, Stoltenberg, tok på seg oppgaven med å formidle/true de europeiske NATO-land til rask opprusting for å nå dette mål. Også på dette område er Støre regjeringen en av de fremste!
Trumps hovedfokus og Ukrainakrigen
Som kjent kan Trump fort endre politiske standpunkt og tidligere uttalelser.
Likevel er det vel kjent at hans hoverdokus er rettet mot en eventuell militær konfrontasjon med Kina.
Dette innebærer at det er i denne retningen han mener de militære ressurser bør gå, og ikke til en fortsatt krig mot Russland i Ukraina. I tillegg kommer prioriterte våpenleveranser til Israel og Taiwan, samt lovnader om dyre innenrikspolitiske prosjekter, blant annet grensemuren mot Mexico!
Europeisering av Ukrainakrigen
Skulle Trump bli valgt, kan våpen- og pengestøtten fra USA til Ukrainakrigen minke dramatisk eller opphøre.
Det er denne situasjon de europeiske Nato-land frykter, og som Natos generalsekretær Stoltenberg, noe forgjeves, har forsøkt å hindre, gjennom å få Nato-landa til å binde seg til en langsiktig finansiering av Ukrainakrigen.
De europeiske NATO-land, ikke minst Norge, har satset store beløp på våpen og penger til Ukraina. Hva skal de gjøre dersom USA trekker seg ut?
Norsk Nato-media
Det er i denne sammenheng en kan forstå norsk Nato-media. Selv om de ikke har noen innflytelse på det amerikanske presidentvalget er det ut fra deres politiske rolle som opinionspåvirker for Nato viktig å framheve Nato-entusiasten Harris, med tilsvarende negativ omtale av en mer tvilsom Trump på dette området.
Situasjonen har klare likhetspunkter med norsk Nato-medias ensidige framheving av Hillary Clinton, ved presidentvalget i 2016, da hun tapte mot Donald Trump!
