oss 150 kroner!
Landet med små forskjeller, likhet og tillit til myndighetene – det er liksom oss det – Norge.
Vi får dette presentert daglig og skal liksom tro på at slik er det i Norge i motsetning til mange andre land. Nå er det vel bare våre politikere og media som fortsatt tviholder på dette, eller later de bare som? Det er i hvert fall gunstig sånn reint økonomisk for noen at denne myten opprettholdes.
Nå møtes finansministre og sentralbanksjefer for G20 landene (25.-26. juli) for det tredje finansministermøtet under det brasilianske presidentskapet for G20.
Norges finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og sentralbanksjef Ida Wolden Bache er på plass når formuesskatt er på dagsordenen under møtet. Norge har status som gjesteland.
Norge er et av få land i verden som har formuesskatt og er svært lydige når det kommer til WEFs Net Zero agenda. Dette har tydelig vekket interesse og derfor er de invitert for å informere om vår modell.
Til NRK sier Vedum dette:
Noreg er ganske unikt internasjonalt, ved å vere så rikt, og samstundes opptatt av å fordele ressursane.
NRK skriver også dette:
– Det er eit kjempeproblem globalt at nokon blir superrike, mens det breie lag blir fattigare, seier finansminister Vedum.
Sentralbanksjef Wolden Bache trekker fram at ulikskap kan gjere det krevjande å få oppslutning om kostbare tiltak, blant anna klimaomstilling.
Det er sjølsagt det «grønne skiftet» og WEFs NetZero-agenda det handler om på dette møtet, hvordan få oppslutning om elitens nye prosjekt: klimaomstilling, og det de skal diskutere er en global formueskatt. Kanskje folk vil være mer entusiastiske om de med over 20 milliarder i formue betaler 2 prosent i skatt.
Da er det jo flott å snakke med finansminister og sentralbanksjef i landet hvor folk fortsatt har tillit til at eliten vil oss vel. Så da smiler vi, takker for invitasjonen, slår i oss på brystet og tror vi har noe å lære bort til de andre.
Forteller de samtidig om at:
- 16 prosent av befolkninga sier de helt eller delvis opplever seg selv som fattige i Frelsesarmeens nye fattigdomsbarometer, den økonomiske politikken som føres fører bare til økte forskjeller.
- Motstanden mot vindkraftutbygging på land øker, og folk ser at dette som har blitt promotert som grønt på ingen måte er verken grønt eller bærekraftig.
- Tilliten til politikere, myndigheter, politiet, barnevernet faller og at Norge måtte starte et arbeid med en tillitsreform i offentlig sektor i 2022 fordi de så det gikk feil vei.
For oss vanlige folk som omgås vanlige folk og ser virkeligheten slik den er, er jo ikke dette nytt eller overraskende. Det som er overraskende er at denne myten om anderledeslandet fortsatt opprettholdes og at det er ingen, verken i media eller i politikken som uttaler seg imot.
Folk er lei av at alle utgiftene som de utrolig meningsløse prosjektene våre politikere vedtar og som absolutt ikke kommer oss til gode, veltes over på oss vanlige folk. Folk er lei av at overskuddet går til de få aller rikeste, at noen få tjener enorme summer på våre felles natur- og samfunnsressurser. Folk ser at våre politikere stort sett samstemt tillater og legger til rette for at dette skal skje innafor lovens rammer.
Ellers ute i Europa ser vi at bevegelser vokser fram, bevegelser som beskriver virkeligheten slik at vanlige folk kjenner seg igjen, peker på utfordringer og avslører makta, avslører denne politikken som WEF og EU står for flere av disse står på ytre høyrefløy i politikken. De får oppslutning og vokser, dette har vi sett før.
Det er trist å oppleve at vi i «annerledeslandet Norge» verken har ei venstreside eller en fagbevegelse som snakker vanlige folks språk, våger å tale makta imot, og krever endring. Det er antakelig det som er annerledes hos oss – det er altfor få som sier og gjør noe.
