oss 100 kroner!
I vitenskap bruker vi verktøy som metode for å oppnå objektiv sannhet. Allmennlegene Tveråmo og Aigner viser at våre myndigheter ikke brukte vitenskapelige metoder under pandemien.
Av Aksel Tveråmo og Ludwig Aigner, spesialister i allmennmedisin.
hemali.
I tidligere artikler har vi redegjort for at covid-håndteringen var uvitenskapelig. Nedstengning og vaksine-strategi var resultatet av en fryktbasert styringsmodell.
Artikkelserien belyser hvordan maktstrukturer undergraver klinisk skjønn:
Vi leger er blitt byråkratiets roboter.
Vi frykter at datalegen skal erstatte mennesket.
Kunstig intelligens og kunstig lege, ChatDoc.
Klinisk skjønn er forankret i vestlig kulturhistorie.
Menneskers atferd kan styres med straff eller belønning, pisk eller gulrot. TISK – testing, isolering, sporing, karantene – var myndighetenes pisk for å styre folkets adferd. Prinsippet om å styre folkets atferd er vitenskapelig vist i dyre- og menneskeforsøk i psykologien. Men frykten for Sars-CoV-2-viruset, brukt som psykologisk pisk, var ikke vitenskapelig begrunnet.
Etter ett års tid hadde regjeringen, FHI og Helsedirektoratet tilstrekkelig datagrunnlag til at den vitenskapelige metoden kunne ha vært brukt til å vurdere effekten av tiltakene.
Men myndighetene gjorde ikke dette da og har heller ikke gjort det senere.
Myndighetene kunne ha brukt tradisjonelle vitenskapelige modeller som ville ha gitt bedre beslutninger. Vi viser her hvordan vitenskapelig tenkning er bygget. Med slik kunnskap kan befolkningen tenke selv.
I stammekulturen styrket man flokken sin ved å sikre felles identitet.
Verktøy for tenkning
Man kan tenke på ulike måter, vitenskapelig eller uvitenskapelig.
I vitenskap kan man anvende verktøy som metode for å oppnå sikker viten. Målet er objektiv sannhet.
Metoden gjør at vi alltid stiller spørsmål ved hva man tror på, og vi må vise vise hvilke teorier som har status som forklaringsmodeller. Ny informasjon kan styrke eller svekke kunnskapen og danne grunnlag for en ny retning: En ny teori og hypotese skal undersøkes.
Utenfor den vitenskapelige tankegangen har vi det uvitenskapelige domenet. Her tenker vi ut i fra våre forestillinger om hvordan verden henger sammen. Uten å granske om de er objektive sannheter som alle må akseptere, uavhengig av trossystem. Forestillingene står fast som psykologiske overbevisninger, sekulær ideologi, eller religion.
Vitenskap bygger på fornuft, altså en avgrenset «kunstig» tenkemåte. Metoden må læres og trenes for å mestres. Uvitenskapelig tankegang er derimot mer subjektiv og tradisjonsbundet. Den ligger nærmere det opprinnelige, utemmete og emosjonelle. Psykologisk og kulturelt. Det er her vi gjerne havner under press dersom vi ikke er trent i vitenskapelig tenkning.
Tidlig historisk utvikling av vitenskapelig tenkning
Vi gjenfinner de ulike tenkemåtene i den historiske utviklingen: fra førskriftlig stammekultur til skriftbasert bykultur, fra barbari til sivilisasjon.
I stammekulturen styrket man flokken sin ved å sikre felles identitet. Man fortalte historier rundt leirbålet, og stammens felles historie hvilte på at vismenn var de som skulle fortelle. Fortellingene skulle skape samhold. De kom i form av myter, eventyr og historier utenfor tid og rom. De skulle trigge dype instinkter av tilhørighet med en felles emosjonell opplevelse.
Skriftkulturen ga andre metoder
Da skriftkulturen kom og folk flyttet til byer, kunne det oppstå andre former for kommunikasjon og tenkning. I stedet for å fokusere på én enkelt identitet knyttet til én bestemt stamme, kunne menneskene lære på andre måter enn med muntlige overleveringer. Skriftkulturen viste tydeligere hva og hvordan man tenkte.
Disse prosessene skjedde først i den greske antikken, altså i Athen fra ca. år 800 til 300 f.Kr. Greske små landsbyer i stammesamfunn lå i kontinuerlig krig med hverandre, men over tid oppstod demokratiske og vitenskapelige idealer. De skapte den greske antikkens storhetstid på 400-tallet f.Kr.
Allmennmedisinsk klinisk skjønn bygger på den grunnleggende forståelsen fra Aristoteles om at helheten er større enn summen av delene.
Vitenskapelig tenkning i allmennmedisin
Den allmennmedisinske diagnostiske metoden springer ut av den vestlige tradisjonen med ulike tankeverktøy fra den greske antikken. Allmennmedisinen bruker den vestlige erkjennelsestradisjonen når den enkelte pasient kommer med sine helseproblemer.
Allmennmedisinsk klinisk skjønn bygger på den grunnleggende forståelsen fra Aristoteles om at helheten er større enn summen av delene.
I møtet mellom lege og pasient er helheten større enn summen av delene. Samtalen er både et profesjonelt og et mellommenneskelig møte. Informasjonen som legen får under konsultasjonen er deler av en større helhet som man ikke kjenner detaljene i. Pasienten består av biologiske, psykologiske og sosiale systemer.
Legen må forholde seg til helhet
Legen må forholde seg til denne helheten. Det er prinsippet om at alt liv består av balanserende motkrefter. Ikke bare delene for seg selv, men også hvordan de virker sammen og skaper komplekse livsprosesser. Pasienten deltar i mange slike komplekse systemer som man ikke nødvendigvis ser. Men som likevel påvirker livet og helsen.
Legen skal gå i dialog for å stimulere pasientens fortelling og forståelse av eget liv. Slik samtale har røtter til den greske filosofen Sokrates´metode: den spørrende dialogen.
Sokrates´ elev Platon videreutviklet samtalen som tankeverktøy ved å stille motspørsmål, en såkalt antitese.
Det er prinsippet om at alt liv består av balanserende motkrefter.
Legekunst og vitenskap er helhet
Når legen skal danne seg en teori om pasientens problemer, kan innsikten i problemløsningen øke ved å se på problemet fra motsatt side. Se for deg en billedhogger som lager en skulptur ut av marmor. Skulptøren kan ikke bare hugge stein fra én side, men må hugge fra forskjellige sider og vinkler for å finne fram til en figur. En indre sjel i steinblokken. Et iboende symbol fra Platons idéverden som ligger latent inni den utydelige klumpete, ytre steinformen.
For å finne kjernen, sannheten, renhet og struktur inni en utydelig helhet, må man fjerne det overflødige fra ulike vinkler. Å bruke antiteser spisser tankeverkøyet.
Aristoteles laget kategorier
Platons elev Aristoteles utviklet et tankeverktøy der man velger fenomener av interesse. Dernest klassifiserer en disse i ulike kategorier, teller antallet fenomener i hver kategori og ser hvordan dette endrer seg over tid. Dette er den første statistiske modellen.
Et emne, en teori, en påstand, en hypotese er vitenskapelig hvis den kan undersøkes nærmere på den ovenstående måten. Karl Popper viste at et nødvendig premiss for vitenskap er at vi kan vise at teorien ikke stemmer. Altså at den kan motbevises.
Alle emner, teorier, synspunkter og forestillinger om virkeligheten som ikke kan bearbeides med disse tankeverktøyene, er derfor utenfor det vitenskapelige domenet.
Uvitenskapelig tenkning
Hypoteser som «Gud er stor», «blomster er vakre» eller «politisk høyre- eller venstre-sympati er dumt», tilhører ikke det vitenskapelige domenet. De kan ikke undersøkes vitenskapelig etter den naturvitenskapelige metoden.
Det betyr ikke at slike forestillinger er irrelevante, men de er subjektive og kan ikke undersøkes naturvitenskapelig. Sosiale forestillinger og fenomener kan derimot undersøkes med humanvitenskapelige metoder som kartlegger sosiale forhold; posisjon i hierarki, holdninger, atferd og gruppeidentitet. Her benytter vi metoder fra humanistiske fag.
Mennesket kan ikke forstås utelukkende med vitenskap. Vi trenger begge de to tenkemetodene og kontinuerlig debatt.
Covid-håndteringen tilhører det ikke-vitenskapelige politiske domenet
Når vi tar med kunnskapen om ulike tankeverktøy og vurderer håndteringen av pandemien, ser vi at beslutningstakerne valgte det tankesettet som styrket deres makt. Altså kunnskap fra statsvitenskap, jus, psykologi og økonomi. Politikerne har ennå ikke åpnet for naturvitenskapelig undersøkelser om:
- Helhet: er det på sikt bra for hele samfunnet med vaksiner og nedstengning?
- Spørrende informasjonsinnhenting: hva tror og mener folk selv?
- Presisering av informasjon med antiteser: kan strategien ha uønskede effekter?
- Oppdeling og opptelling: antall uventede hendelser over tid.
- Hypotese-falsifisering: kan hypotesen om strategien er en god metode motbevises? Ja, hvis man gjennomgår de ovenstående punktene.
Den allmennmedisinske diagnostiske metoden som bygger på vitenskapelig metodikk ble erstattet av politikkens uvitenskapelige domene.
Diagnostisk metode var satt til side
Den allmennmedisinske diagnostiske metoden som bygger på vitenskapelig metodikk ble erstattet av politikkens uvitenskapelige domene. Den innebærer en kulturell tilbakegang der samfunnet preges av narrativer som skal samle stammen rundt leirbålet til motstand mot konkurrerende stammer.
Vi gjenkjenner de førhistoriske, førskriftlige metodene med myter som overleveres. Ikke av vismenn rundt leirbålet, men av statsstøttede medier. Den fininnstilte vitenskapelige tankegangen er avlært, eller aldri innlært. Det gir en psykologisk tilstand av stammeidentitet.
Det gir en psykologisk tilstand av stammeidentitet.
Narrativet skulle skape samhold
Myndighetenes covid-narrativ skulle skape samhold. En stammes felles myter, eventyr og historier utenfor tid og rom som skulle trigge dype instinkter av flokktilhørighet via en felles følelsesmessig opplevelse.
I en slik nyhedensk stammekultur av emosjonelt flokkinstinkt styrt av myter og narrativer, vil en vitenskapelig tenkemåte bli oppfattet som kritikk av myndighetenes uvitenskapelige håndtering. Politikerne vil unngå maskefall som gjør at de mister makt. De vil derfor hevde at politiske og vitenskapelige motstemmer bedriver vranglære.
Politikerne brukte TISK som pisk. De fortalte historier som fortrengte vitenskapelig tenkemåte. Den vestlige erkjennelsestradisjonen med vitenskapelig og demokratisk tenkning bukket under for frykt.
Det manglende forsvaret av klinisk skjønn fikk dermed store konsekvenser for individ og samfunn.
Denne artikkelen ble publisert av hemali:
