Milliardærene tar kontroll over Hardangervidda og presser ut DNT og fotturistene

Den Norske Turistforening (DNT) har iverksatt omfattende tiltak for å begrense fotturismen i Sør-Norge. Flere hytter stenges eller fjernes for å redusere menneskelig ferdsel i viktige områder. Dette gjelder blant annet Lågaros, Hadlaskard og Torehytten på Hardangervidda, Storsteinen, Grasdalen og Eidavatn i Ryfylke, samt Øyuvsbu i Setesdal. Litlos endres til selvbetjent, og det er begrensninger på andre hytter som Mårbu og Rauhelleren.

Rundt 400 kilometer med T-merket sti legges ned i områder som Hardangervidda, Ryfylke, Setesdal, Rondane og Dovrefjell.

Argumentet for å stenge hytter og legge ned stier er å verne villreinen.

Men hvem er det som har vært pådrivere for disse drastiske tiltakene til DNT?

Milliardærene vil ha vidda og villreinen for seg sjøl

Det er stiftelsen Redd villreinen som har vært pådriver for stengninga av vidda. I et dokument sendt til Klima- og miljødepartementet i 2023 oppgir stiftelsen 19 stiftere og grunneiere som representerer hele 2,7 millioner dekar.

Blant stifterne og støttespillerne finner man en rekke profilerte investorer, næringslivsfolk og lokale rettighetshavere som eier store private eiendommer i villreinområdene.

Stifterlista er offentliggjort på Redd villreinens egen nettside, som for øyeblikket later til å være nedlagt.

De rike grunneierne med dokumentert tilknytning

Grunneier	Eiendom / areal	Tilknytning til Redd villreinen
Ivar og Nick Tollefsen	Havradalen, 39 000 dekar	Nick er personlig oppført som stifter.
Knut Axel Ugland	Austre Skindalen, 25 000 dekar	Personlig stifter.
Hermansen-familien	Laagefjeld, ca. 146 000 dekar	Laagefjeld AS er stifter.
Børre Loe Nordheim-Larsen	Eiendom ved Møsvatn, areal ikke bekreftet	Hans selskap Dyranut AS er stifter.
Einar Nagell-Erichsen	Areal ikke bekreftet	Personlig stifter.
Fredrik og Olav Selvaag	Areal ikke bekreftet	Begge er navngitt som stiftere.

Det er dokumentert at:

1. Ei gruppe velstående grunneiere var med på å etablere en stiftelse som aktivt søker å påvirke villreinforvaltningen.
2. Grunneierorganisasjoner har bidratt til restriksjoner som rammer DNTs hytter og rutenett.
3. Flere av de samme miljøene har betydelige interesser i privat jakt, mens enkelte også benytter helikoptertransport til jaktområdene.

Det reiser et legitimt spørsmål om hvordan byrdene ved villreinvernet fordeles mellom private grunneiere, jegere og allmennheten.

Finansavisen oppgir eksempelvis at det de siste fem årene er felt 313 villrein på Hermansen-familiens eiendom, 23 på Uglands eiendom og to på Tollefsens. Tallene sier noe om jaktaktiviteten, men ikke alene om dens miljøbelastning.

Her er hva vi har funnet ut om formuene til disse folkene med KI-verktøy:

Ivar Tollefsen: Kapitals reelle formuesanslag på eiendomskongen har ligget rundt 36 til 51,5 milliarder kroner de siste årene.

Nick Tollefsen: Sønnen til Ivar Tollefsen er operasjonell leder i familiens eiendomsimperium Fredensborg. Ifølge skattelistene står han personlig oppført med en ligningsformue på rundt 130 millioner kroner, men han er medarving til familiens enorme milliardverdier.

Hermansen-familien: Familien og arvingene etter Stavanger-investor Folke Hermansen (hvor enken Yuhong Jin Hermansen kontrollerer verdiene gjennom selskapet DSD) har en samlet reell formue anslått til rundt

Knut Axel Ugland: Grimstad-investoren og shippingarvingen er oppført av Kapital med en reell formue på 2,8 milliarder kroner.

Børre Loe Nordheim-Larsen: Den profilerte investoren og industrilederen har i mange år figurert på listene over landets rikeste. Hans reelle formue har svingt en del opp gjennom årene, men han har tidligere vært anslått til å være milliardær (og er blant Vest-Telemarks aller rikeste med en ren ligningsformue på godt over 340 millioner kroner).

Frederik og Olav H. Selvaag: Brødrene og arvingene til eiendomsgiganten Selvaag har hatt en samlet papirformue på i underkant av 3 milliarder kroner.

Einar Nagell-Erichsen: Schibsted-arvingen og investoren hadde i glansdagene på tidlig 2000-tall en formue på mellom 1 og 3 milliarder kroner. Etter over 25 år i en svært tøff økonomisk hengemyr og gjeldsforhandlinger, ble han erklært gjeldfri, men tilnærmet blakk, etter at han solgte prakteiendommen Semb Hovedgård for ca. 80 millioner kroner for å dekke restgjelda.

Det er altså noen av Norges aller rikeste milliardærer som nå vil ha vidda og villreinen for seg sjøl. Adelen ble avskaffet i Norge i 1821, men nå er den sannelig på vei tilbake.