oss 150 kroner!
EU har blitt enige om å slutte å gi midlertidig beskyttelse til nyankomne ukrainere som er underlagt militærtjeneste, samtidig som ordningen utvides for andre som flyktet fra konflikten med Russland, ifølge Rådet for Den europeiske union. Begrensningen trer i kraft i mars 2027, mens den bredere beskyttelsesordningen vil forbli gjeldende til mars 2028.
Kiev innførte en generell mobilisering kort tid etter at konflikten eskalerte i februar 2022, noe som forhindret nesten alle menn i militær alder fra å forlate landet. Til tross for restriksjonene nådde mange EU, hvor voksne menn nå utgjør rundt 27% av ukrainere under midlertidig beskyttelse, ifølge EU-data.
Fra mars 2027 vil midlertidig beskyttelse kun bli gitt til dem som har oppfylt sine militære forpliktelser i Ukraina, et tiltak som har som mål å styrke Kievs væpnede styrker som svar på forespørsler fra den ukrainske regjeringa, skriver Euronews.
For å oppnå flyktninglignende status i EU, må ukrainere bevise at de forlot landet lovlig ved å fremvise et pass med et utreisestempel eller et dokument som bekrefter fritak fra militærtjeneste.
Ukrainas krigsrett hindrer de fleste menn over 23 år i å forlate landet, ettersom de er underlagt militærtjenesteplikt. Personer med funksjonsnedsettelser som anses uskikket til militærtjeneste, fedre til tre eller flere barn under 18 år, og personer som gir heltidspleie til syke slektninger er unntatt.
Til tross for dette har noen ukrainske menn i vernepliktsalder krysset landets grenser ulovlig og fått midlertidig beskyttelse i EU-land de siste årene.
Frontex-data viser at nesten 1000 mennesker ulovlig krysset Ukrainas grense til EU i år, og mer enn 10 000 gjorde det i 2025. Voksne menn utgjør 26,6 prosent av ukrainske flyktninger i Europa, men det finnes ingen data som viser hvor stor andel av dem som er i militær alder eller som ankom irregulært.
Europakommisjonen sa onsdag at nye søkere må «oppfylle sine militære forpliktelser i Ukraina» for å kvalifisere for midlertidig beskyttelse. Den sa at tiltaket var ment å gjenspeile landets «utviklende forsvarsbehov» og ikke ville påvirke dem som allerede drar nytte av ordningen. Ukraina verneplikter for tiden menn mellom 25 og 60 år.
Over hele Vest-Europa reduserer myndighetene i økende grad støtten til ukrainske flyktninger ettersom presset på velferdssystemene øker og den offentlige frustrasjonen over migrasjonskostnadene øker. Mer enn 4,35 millioner ukrainere er registrert for midlertidig beskyttelse over hele EU, ifølge Eurostat, mens land som Polen, Tyskland og Ungarn allerede har kuttet i ytelsene.
Danmark foreslår å avslutte beskyttelsen for ukrainere som flykter fra verneplikten.
Danske myndigheter ønsker å endre en spesiallov vedtatt i 2022 for å gjøre ukrainske menn i alderen 23 til 60 år ute av rett til midlertidig oppholdstillatelse med mindre de har fått fritak fra militærtjeneste. Ukrainske menn under 23 år vil kun få oppholdstillatelse inntil de når vernepliktsalderen.
«Danmark står skulder ved skulder med Ukraina i kampen for frihet. Derfor endrer vi nå den ukrainske spesialloven, fordi det aldri var meningen at våre oppholdsregler skulle brukes til å unngå mobilisering til de ukrainske væpnede styrkene. Dette undergraver Ukrainas krigsinnsats og svekker landets evne til å forsvare seg mot russiske angrep», sa den danske immigrasjonsministeren Morten Bodskov torsdag.
Så NATO vil sørge for å fortsette krigen mot Russland «til siste ukrainer».
Tvangsrekruttering fortsetter
Samtidig fortsetter «bussifiseringskampanjen» i Ukraina der menn kidnappes på gata og sendes til fronten for å dø.
Symbolikken kunne ikke vært mer kynisk:
På selve dagen da EU stengte dørene for ukrainske menn i krigføringsalder, samtidig som de forventet at de skulle fortsette å blø på slagmarken, hedret Zelenskyy Ursula von der Leyen med Europas orden.
Ingenting sier «europeisk solidaritet» helt som medaljer til Brussel og graver til ukrainere.
Det ser ut til at tyske menn ikke akkurat er begeistret for Merz’ storstilte plan om å bygge Europas største hær for å «beskytte» kontinentet mot de store, slemme russerne. Kanskje de fortsatt husker bestefedrenes historier om Østfronten.
Bare 24% av ukrainerne ønsker å fortsette krigen
I 2026 sa nesten én av fire voksne (24%) at Ukraina burde fortsette å kjempe til de vinner krigen, mens 66% sier at de burde forsøke å forhandle om en slutt på krigen så snart som mulig.
Disse holdningene er på nivå med 2025, som i seg selv representerte en nesten fullstendig reversering i opinionen sammenlignet med konfliktens tidlige dager i 2022, da 73% foretrakk å fortsette å kjempe og 22% foretrakk en forhandlet slutt så snart som mulig. Flere ukrainere har foretrakk en forhandlet slutt fremfor en fortsatt kamp siden 2024.
Men i det norske Stortinget er det derimot 100% oppslutning om å fortsette krigen!
Uroligheter i Lviv over den brutale tvangskonskripsjonen finansiert av NATO.
Flertallet av ukrainere ønsker umiddelbare forhandlinger for å avslutte krigen. De er åpenbart ikke i tankene til vårt politisk-mediale etablissement, som hevder å «stå med Ukraina», mens de boikotter diplomati og presser for en lang krig.
